Oppsummering av medlemsmøte 29. sept

Medlemsmøte om medbestemmelse 29.09.10, Personalrommet AL.

Innledere var Åge Hultgren fra UiS og Tom Skauge.

Åge Hultgren (UiS)

1. Ved Uis har man fått til kollektive avtaler: dosenter og professorer får automatisk 5 lønnstrinn ved opprykk.
2. Ikke nok penger til et løft for alle ansatte
3. Ved HiS var det eksternt styreflertall i 1994. Dette gjaldt den gang kun HiS og Høgskolen i Gjøvik. Nå har man fått  "normalordnigen" tilbake.
4. Har arbeidet med universitetsstrategien siden 1994. Miljøene har stått samlet om denne strategien. UiS var det første universitetet som ble NOKUT-evaluert.
5. Satt på et tidspunkt med en rektor som FF mente var for avhengig av universitetsdirektøren. Mener at universitetet primært skal bygges på bakgrunn av faglige kriterier. Avhengig av en god administrasjon, men rektor skal være institusjonens øverste leder. Rektor har 110% av direktørens lønn.

1. Fikk ansatte dekaner og ansatte instituttledere. FF sentral er for kollegiale organ, dvs i hovedsak valgte ledere. Dette har ikke vært noen suksess. Folk kom inn utenfra, noe som har gitt en svak og ikke-faglig ledelse. Kriteriet var doktorgrad, men ikke nødvendigvis knyttet til de fagene man skulle lede. Alle disse er nå ute av systemet.
2. Gir et konkret råd om at man velger dekaner og instituttledere på åremål
3. Ved rektorvalget i 2007 gikk FF aktivt ut. To kandidater kom fra Forskerforbundet (Mikkelsen og Gabrielsen) fikk en overveldende seier. Dette skyldes langt på vei at FF stilte seg bak disse kandidatene og det programmet de sto på. FF kommer også i fortsettelsen til å ha en aktiv rolle ved slike valg

1. Fra høsten 2011 er det innført valgte institutt- og fakultetsstyrer. Detet var en vesentlig punkt i rektoratets program.

6. Det nye rektoratet har skaffet de ansatte rett til forskningstid. De tar universitetsstatusen på alvor.

4. skal ha lik tid til forskning og undervisning. Trolig 45-45-10

7. Enkelte "skandalesaker" som har oppstått som en følge av at ledelsen har fremmet saker som ikke har vært forankret på fakultetene

1. Grellt eksempel knyttet til opprettelsen av nytt energisenter der saken ikke var diskutert med dekanen (Bjørkum): Professor Vindheim, gikk ut mot gassanlegg ved fergeterminal. Stor risiko, men toppledelsen la lokk på dette. Betydelig bråk i ettertid. lyse-energi hadde sponset oppbyggingen av universitetet,. Den akadmiske friheten gjelder på alle nivå.
2. Nytt digital forlag (Greenbook) - gikk ikke bra
3. Omstilling. 50 stykker må gå. Skjer etter betydelig vekst, som det ikke har vært pemger nok til å dekke inn.  Har ahtt åtte år med pengetørke fra sentralt holdf -- På samme måte er HiB underfinansiert: "produserer godt over tusen studenter gratis". Lillehammer produserer halve studentmassen sin utenfor basisbevillgningen.

1. BOFO - omstillingsprosjektet
2. De andre fremmedspråkene er rasert ved UiS.

8. Har hatt eksterne i styret, eksempelvis Gunnar Berge og Siri Kalvik. FF har fått lite støtte fra disse.
9. Understreker at man er avhengig av en god administrasjon, som forstår undervisningens og forskningens behov.
10. FF har et styre med 12 stykker (inkl vara)
11. Universitetet for biovitenskap har ikke fakulteter, kun institutter. Et ekstra fakultetsnivå koster penger. Stort problem at man "har begynt å telle penger for mange ganger". Viktig med god økonomistyring på toppnivå, ikke minst når rammebetingelsene blir dårligere.
12. Lærerutdanningene er veldig lydige - gjør som man blir pålagt / fortalt.
13. 15-18% midlertidighet ved HiB. ikke det verste inne sektoren, men mye høyere enn i næringslivet
14. Anbefaler at man satser på hverandre og ikke satser på å hente inn nye folk utenfra. Dette har ikke vært en suksess ved UiS. Universitetet går bra, men mange harde fighter på veien. Vil i fortsettelsen gå for valgt faglig ledelse på alle nivåer.
15. 16. februar 2005. Særavtalen ble sagt opp, samtidig med at UiS ble universitet.
16. Hva var bakgrunnen for at man ikke fikk egenete ansatte ledere. Hadde man en utlysningstekst som satte ramemne?

4. Det lå i kortene at kandidatene skulle ha professorkompetanse. hadde ikke små mange den gang, men har i dag 80-90 professorer. Skulle NOKUT-evauleres, noe som satte klare føringer for hva slags kompetanse man var på.
5. Tror også at interne kandidater evner å tenke nytt

17. Hvem leder fakultetstyrene

1. dekanen er sekretær for styret. prosessen med valg begynner våren 2011. Har ikke valgte styrer i dag, men det vil bli implementert i løpet av 2011.

Tom Skauge

18. "Store saker krever stort demokrati". Trenger vi en ny samtale om medarbeiderinnflytelse? Er en debatt om valgte ledere en slik arena?

1. ingen enkle løsninger. Ikke bare å foreta en omorganisering. ledelse av sektoren er kompleks - skal forholde seg kunnskapsgrunnlaget, profesjonsutøvelsen, parksisfeltet, privat og offentlig sektor
2. Vi trenger en ny samtale for medarbeiderinnflytelse

1. Er valgte ledere/styrer svaret? - Kanskje, men på ingen måte gitt
2. Forskerforbundet bør fronte slike krav. Kan gå aktivt ut med en plattform som et rektorat kan velge å slutte seg til.

19. Universitetsambisjonene: studentene har begynt å stille kritiske spørsmål ved de valgene som blir gjort
20. Faglig utvikling og fornyelse: FoU er i dag der det er enklest å kutte
21. Relevans for omgivelsene

3. Har noen studieretninger som har blitt til etter påvirkning fra eksterne

22. Alliansebygging med andre
23. Fire spenningsforhold ved valg av ledelsesform

1. demokrati versus effektivitet

1. Viser til Verdensbanken som en effektiv organisasjon som ødelegger mye på veien. Å bruke tid på å etabelere konsensus er klokt.

2. Integrasjon versus separasjon

1. delt ledelse kan være bra for å få frem ulike syn på sakene

3. Ekstern versus intern
4. Sentralisering vs desentralisering

1. forskjell om man er ansatt av sin sjef eller om man ansettes av sine kolleger. Dette har betydning for hvordan man tenker omkring sine oppgaver.

24. De som setter premissene for den videre diskusjonen har stor makt

Spørsmål

Carsetn H: Er det forskjell på valgt ledelse i gode økonomiske tider og i tider med høye ambisjoner

25. historisk sette er det klart at dette har fungert
26. valgte ledere er en bedre garanti for at man gir de ansatte enn reell faglig frihet

Tormod T: interessant at UiS har presentert et program som kandidatene ved valg kan slutte seg til. Bør samarbeide om dette med de øvrige fagforeningene

5. kan være positive i forhold til hvilke kvalteter en ønsker hos kandidatene. Kan gå videre en professorkompetanse mm
6. kan være klare på hva man ikke ønsker
7. bør ikke "tråle" systemet på jakt etter talenter.

Morten R: FF forsøkte å få til en ordning med avdelingsstyrer. Når det ble avdelingsråd skyldes dette delvis at fagforeningene ikke greide å stå samlet om dette.

Alvhild B: stor forskjell på å være rådgivende organer og styrer med vedtaksrett. FF må komme til en konsensus der man går for et system med valgte organer

27. Hultgren: viser til lærerutdanningen er det nye profesjonsfaget kan bli for dominerende.
28. Viser til IRIS, lite nyskaping og innovasjon. Var ikke no mer innovative enn andre regioner. Viktig at forskere kommer fram med slike upopulære sannheter.

Kristin H: Noen svakheter i demokratiet - små institutters stemme kan forsvinne. Ønsker demokrati, men en må være oppmerksom på disse problemstillingene

29. Åge H: "flertallsdiktatur" en fare, men reelt sett tar man vare på hverandre innad. Eksempler på dette i Stavanger. Senter for Leseforskning og Senter for atferdsforskning er eksempler. Fredet institutt for musikk go dans, ikke minst med tanke på Kulturbyåret i 2008. nå sliter imidlertid dette instituttet. har tro på at man tar vare på hverandre i vår sektor

Asle H: Kort tidshorisont gir ikke et godt rom for medinnflytelse.  de som stiller til valg må kunne bestemme noe av strukturen

30. Interesant å stille spørsmål ved om man trenger avdelingsnivået.
31. Mener vi bør ha avdelingsstyrene, men det kan godt være en ekstern styreleder.
32. Må ha en kultur for åpenhet.
33. Nevner foredrag på AI om forholdstallet mellom administrative og  faglige stillinger.

Torstein S: har ikke mye tid til en grundig prosess, og en kan lure på om noen føringer reelt sett er lagt. Var for at man skulle få avdelingsstyrer, men tror at den nåværende ordningen med avdeligsråd er mye bedre enn det man hadde tidligere.

34. Vi må ha klart for oss hva et avdelingsstyre faktisk skal ha myndighet over. Må ha dette langt klarere enn det man diskuterte i 2003.
35. Hadde tidligere en bedre skriftlighet - bedre sakspapirer og referater
36. Ikke så opptatt av valgt vs ansatt på avdelingsnivå, men er for et valgt rektorat

Håvard H: viktigere at ledelsen har tillit fra sitt nivå. Spiller mindre rolle om vedkommende er

37. Hvorfor kan man delegere til en ansatt leder, men ikke til en valgt leder.
38. Tror ikke ingeniørutdanningen er tjent med tre nivåer. Er redd for at en ansatt rektor kan være "uten begrensninger" med hensyn til hvilken agenda vedkommende måtte ha.
39. Mange eksterne med høy kompetanse, og et friskt blikk. Tror på at ledelse handler om å kunen noe om det man leder.

Audun R: mye av rammebetingelsene ligger i loven, blant annet at tilsatt leder impliserer ekstern styreleder. Det er en instruksjonslinje i det tilsatte systemet, som ikke er like klart i et valgt system. Må huske på at vi har noen eiere som også vil mene noe.

40. Registrerer positiv stemning for valgt ledelse. Viser til den langsomme dreiningen mot målstyring og faglig ledelse. Er selv for faglig ledelse, men mener det er noen utfordringer også med dette. En tilsatt leder har hovedforkus på å lede.
41. Ville UiS hatt universitetet oppe dersom man ikke hadde hatt en styrt prosess?
42. Veldig enig i at man ikke må rigge opp et system med veldig mange nivåer. Kostbart med full styring på tre nivåer. Dersom man kutter avdelingsnivået, så får man mye større behov for koordinering, noe som lett leder til en enda større toppledelse.
43. Nytt at noen begynner å problematisere avdelingsstrukturen. Vil ta med seg dette aspektet videre.
44. Må beholde noe fast i den videre prosessen.
45. Viser til Hernes sine tanker om et strekere faglig lederskap. Egen erfaring fra UiB var at mange vegret seg for å ta lederoppgaver og det hele ble veldig konsensusorientert. sektoren har ikke råd til ikke å gjøre klare prioriteringer.
46. Nevner at det vil komme en spørreundersøkelse om holdninger og oppfatninger av de nåværende strukturene.

Torstein S: Toppledelsen er fast, selv om loven åpner for to modeller

Åge H: ved UiS ble det humanistiske fakultet splittet opp. Disse ønsker fremdeles å komme tilbake til sine institutter. Mener dette var et grep for å splitte opp miljøene og dermed den makten de representerte

47. enig i at skriftligehter er svekket.
48. gir råd om å bruke arbeidsprogrammet til Forskerforbundet

Tormod T: "flertallsdiktatur" - hvordan tenker de andre avdelingene med hansyn til at AL har dominert rektoratet.

1. Morten R: viser til diskusjonsforumet på Allmenningen. Denne og andre diskusjoner kan følges opp her.

Tom S: internt valgte ledere kan medføre en viss konservatisme. Tiden er imidlertid inne for å "snu skuten" i retning av mer demokrati.

Morten R: Oppsummerer: viktig med valg av rektorat. Går inn for et avdelingsstyre. Delte meninger om valgt eller ansatte dekaner.