Den siste rapporten fra OECD «Education at a Glance 2012» viser igjen at Norge er blant de landene der utdanningsgruppene får minst igjen økonomisk for å ha høyere utdanning. OECD rapporten viser at avkastning av utdanning er større for personer med videregående skole enn de som har høyere utdanning.
- Norge er det landet i OECD-området der det lønner seg minst for en person å ta høyere utdanning. Den negative lønnsutviklingen for utdanningsgruppene i Norge er en trussel mot utvikling av et kunnskapsbasert arbeids- og næringsliv samt fremtidig verdiskaping, sier Bjarne Hodne, leder i Forskerforbundet.
Regjeringen har satt ned et offentlig utvalg som skal se på hvordan lønnsdannelsen i Norge har vært gjennom de siste 12 årene.
- Utvalget må legge til grunn den grundige dokumentasjonen som viser at utdanningsgruppene får lavest økonomisk avkastning av utdanningen sammenlignet med de fleste andre land i OECD, sier lederen i Forskerforbundet. En måte å løse dette på i fremtiden, må være at utdanningsgruppene i en periode prioriteres i lokale og sentrale lønnsforhandlinger, sier Hodne.
torsdag 13. september 2012
mandag 10. september 2012
Norge investerer minst i forskning i Norden
En fersk rapport dokumenterer Norges svake forskningssatsing. Tall fra NIFU viser at Norge bare brukte 1,7 prosent av BNP til FoU i 2010. Finland bruker mest i Norden med 3,9 prosent, deretter kommer Sverige med 3,4 prosent, Danmark 3,2 prosent og Island 3,1 prosent. I EU27 var andelen FoU-utgifter i snitt for alle landene BNP 1,9 prosent og i OECD-landene 2,4 prosent (2009). Rapporten viser også at det fra 2010 til 2011 var det en nedgang i de statlige bevilgningen på 3 prosent.
- Norge er på femteplass når det gjelder å satse på forskning og utvikling. Men ikke i verden. I Norden. Vi kan ikke nøye oss med sisteplassen, og tape for hele Norden når det gjelder forskningsinnsats.
Forskerforbundet vil utfordre de politiske partiene til en offensiv for å komme opp fra 5. plass i Norden og innta toppen av pallen når det gjelder investering i forskning og utvikling, sier Bjarne Hodne, leder i Forskerforbundet.
Den rødgrønne regjeringen har de to siste årene lagt frem et statsbudsjett med nullvekst i forskningsbudsjettene. NIFUs tall viser også at andelen FoU-årsverk i næringslivet og forskningssektoren var høyest i Sverige og lavest i Norge.
Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) offentliggjorde sin rapport 6. september.
- Norge er på femteplass når det gjelder å satse på forskning og utvikling. Men ikke i verden. I Norden. Vi kan ikke nøye oss med sisteplassen, og tape for hele Norden når det gjelder forskningsinnsats.
Forskerforbundet vil utfordre de politiske partiene til en offensiv for å komme opp fra 5. plass i Norden og innta toppen av pallen når det gjelder investering i forskning og utvikling, sier Bjarne Hodne, leder i Forskerforbundet.
Den rødgrønne regjeringen har de to siste årene lagt frem et statsbudsjett med nullvekst i forskningsbudsjettene. NIFUs tall viser også at andelen FoU-årsverk i næringslivet og forskningssektoren var høyest i Sverige og lavest i Norge.
Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) offentliggjorde sin rapport 6. september.
onsdag 5. september 2012
FAP-konferanse i Bergen 1. -2.november
Høstens FAP-konferanse har tema: FAP- også for ledere.
Konferansen er lagt til Hotell Grand Terminus i Bergen 1. -2. november.
mandag 3. september 2012
Informasjon om det endelige utfallet av hovedtariffoppgjøret 2012
Rikslønnsnemnden har nå avsagt kjennelse etter Unios streik i vår. Dette betyr at resultatet av vårens hovedtariffoppgjør blir gjort gjeldende for Unios medlemmer med virkning fra 8. juni. Etterbetaling for arbeidstakere som har vært i streik gis som hovedregel fra det tidspunkt streiken ble avsluttet. Rikslønnsnemndas kjennelse var derfor i tråd med det man kunne forvente utfra tidligere vedtak og praksis. Forskerforbundet er likevel meget skuffet over at Unio ikke fikk gjennomslag for kravene om justering av det fremforhandlede resultatet og virkningstidspunkt.
Unio klarte å streike seg tilbake til forhandlingsbordet. Dette er svært uvanlig, og oppnådde også etter en ny forhandlingsrunde et bedre tilbud fra arbeidsgiver. Dette var allikevel ikke tilstrekkelig. Unio bestemte seg for å kjempe kampen for utdanningsgruppene videre, fordi den økonomiske rammen i forhold til privat sektor var for lav og at det ikke var avsatt pott til ordinære sentrale justeringer.
Bortfall av ordinære justeringsforhandlinger betyr at vi ikke kan løfte enkeltgrupper, og at vi ikke kan endre relasjoner grupper imellom. Dette var og er et viktig prinsipp for Unio å opprettholde og videreføre.
Den økonomiske rammen resulterte i at forskjellen mellom Unios grupper og privat sektor øker. Streiken ble som kjent avsluttet med frivillig lønnsnemd. Men til tross for dette, kom ikke Rikslønnsnemnden våre krav i møte.
- Forskerforbundet er meget skuffet over resultatet av vårens hovedtariffoppgjør. Oppslutningen om streiken blant grasrota viste hvor sterk frustrasjonen er over lønnsnivået og motpartens vilje til å forbedre lønnsvilkårene til medlemsgruppene i Forskerforbundet. Vi forventer at vi med dette har lagt et godt grunnlag for større gjennomslag for våre krav. Men Forskerforbundet vil også i fremtiden være villig til å ta i bruk alle lovlige virkemidler for å få bedre lønn, sier Bjarne Hodne, leder i Forskerforbundet.
Kjennelsen i Rikslønnsnemnden er endelig. Forskerforbundet vil etter en totalvurdering trekke frem noen positive elementer fra forhandlingsresultatet, som vi bidrog til å få gjennomslag for.
Totalrammen er tross alt på ca 4,1 %. Forskerforbundets medlemmer for et tillegg fra 8. juni som innebærer et generelt tillegg på kr 12 000,- til og med ltr 55, og et prosenttillegg på +2,7 % fra ltr 56. Dette gir et tillegg på maksimalt kr 30 400,-. Det er også avsatt 1,1 % til lokale forhandlinger pr 1.september.
Videre ble det lagt inn justeringselementer 0,42% pr. 1 juli. Alle lønnsspenn heves med 1 trinn i bunnen, 3 trinn på toppen. Dvs. at de med laveste lønnstrinn får 1 ltr. Øvrige som er plassert i lønnsspenn får ingen opprykk i justeringselementet, men høyere tak. Alle lønnsrammer blir hevet med 1 trinn på topp, dvs at de som har nådd siste ansiennitetsopprykk i sin lønnsramme, får 1 lønnstrinn. Alle som er direkteplassert i en lønnsramme (alt 9-21) får 1 lønnstrinn. Hovedlønnstabellen øke med tre trinn fra dagens 99 til 101. Søndagstillegget øker fra kr 36,- pr time til kr 40,- pr time.
I tillegg er det gjort endringer i fellesbestemmelsene og forhandlingsbestemmelsene.
Hele kjennelsen i Sak 1/2012 (frivillig nemd) kan leses her (PDF).
Unio klarte å streike seg tilbake til forhandlingsbordet. Dette er svært uvanlig, og oppnådde også etter en ny forhandlingsrunde et bedre tilbud fra arbeidsgiver. Dette var allikevel ikke tilstrekkelig. Unio bestemte seg for å kjempe kampen for utdanningsgruppene videre, fordi den økonomiske rammen i forhold til privat sektor var for lav og at det ikke var avsatt pott til ordinære sentrale justeringer.
Bortfall av ordinære justeringsforhandlinger betyr at vi ikke kan løfte enkeltgrupper, og at vi ikke kan endre relasjoner grupper imellom. Dette var og er et viktig prinsipp for Unio å opprettholde og videreføre.
Den økonomiske rammen resulterte i at forskjellen mellom Unios grupper og privat sektor øker. Streiken ble som kjent avsluttet med frivillig lønnsnemd. Men til tross for dette, kom ikke Rikslønnsnemnden våre krav i møte.
- Forskerforbundet er meget skuffet over resultatet av vårens hovedtariffoppgjør. Oppslutningen om streiken blant grasrota viste hvor sterk frustrasjonen er over lønnsnivået og motpartens vilje til å forbedre lønnsvilkårene til medlemsgruppene i Forskerforbundet. Vi forventer at vi med dette har lagt et godt grunnlag for større gjennomslag for våre krav. Men Forskerforbundet vil også i fremtiden være villig til å ta i bruk alle lovlige virkemidler for å få bedre lønn, sier Bjarne Hodne, leder i Forskerforbundet.
Kjennelsen i Rikslønnsnemnden er endelig. Forskerforbundet vil etter en totalvurdering trekke frem noen positive elementer fra forhandlingsresultatet, som vi bidrog til å få gjennomslag for.
Totalrammen er tross alt på ca 4,1 %. Forskerforbundets medlemmer for et tillegg fra 8. juni som innebærer et generelt tillegg på kr 12 000,- til og med ltr 55, og et prosenttillegg på +2,7 % fra ltr 56. Dette gir et tillegg på maksimalt kr 30 400,-. Det er også avsatt 1,1 % til lokale forhandlinger pr 1.september.
Videre ble det lagt inn justeringselementer 0,42% pr. 1 juli. Alle lønnsspenn heves med 1 trinn i bunnen, 3 trinn på toppen. Dvs. at de med laveste lønnstrinn får 1 ltr. Øvrige som er plassert i lønnsspenn får ingen opprykk i justeringselementet, men høyere tak. Alle lønnsrammer blir hevet med 1 trinn på topp, dvs at de som har nådd siste ansiennitetsopprykk i sin lønnsramme, får 1 lønnstrinn. Alle som er direkteplassert i en lønnsramme (alt 9-21) får 1 lønnstrinn. Hovedlønnstabellen øke med tre trinn fra dagens 99 til 101. Søndagstillegget øker fra kr 36,- pr time til kr 40,- pr time.
I tillegg er det gjort endringer i fellesbestemmelsene og forhandlingsbestemmelsene.
Hele kjennelsen i Sak 1/2012 (frivillig nemd) kan leses her (PDF).
Abonner på:
Innlegg (Atom)