I Dagbladets oversikt over lønnsvekst blant statlige ansatte kommer vitenskapelige ansatte dårlig ut. Mens gjennomsnittlig lønn for en professor er 675 000 kroner, har en industriansatt med mer enn fire års utdanning i gjennomsnitt 744 000 i lønn. Også andre vitenskapelige stillinger kommer dårlig ut. Forskere, universitets- og høyskolelærere har langt dårligere lønnsvekst enn andre grupper i staten. Det mener Balsvik går ut over rekrutteringen til forsknings- og utdanningssektoren.
Han får støtte av Anders Folkestad, som leder hovedorganisasjonen Unio, som Forskerforbundet er tilknyttet. Folkestad mener det offentlige må bruke lønn i kampen om kompetansen. Han frykter situasjonen kan bli prekær når det gjelder dem med høyest utdanning, skriver Dagbladet.
– Et særskilt prekært område, som har å gjøre med hva vi skal leve av i framtida, er høyskolesektoren. Her er det vanskelig å rekruttere folk og vanskelig å beholde dem, særlig innenfor det teknologiske området der det private næringslivet betaler bedre, sier Folkestad.
Han mener årets mellomoppgjør må ses i et langsiktig perspektiv, hvor satsning på utdanning og kompetanse er viktig for fremtidig utvikling.
– Vi som befolkning stiller større krav til kvalitet, men det blir en stadig mer brutal kamp om arbeidskraft. Spørsmålet er om vi greier å dekke behovet, sier Folkestad.
Forskerforum
