Vekting av ulike gruppers stemmer ved rektorvalg

– Det er på tide å koma seg ut av mellomalderen, meiner Gry Kibsgaard, som representerer dei administrativt tilsette, då universitetsstyret ved UiB hadde møte før helga.

Ifølgje universitets- og høgskulelova skal røystene til dei vitskapleg tilsette vega mellom 51 og 71 prosent, studentane sine stemmer skal vega mellom 15 og 30 prosent, og stemmene til dei tekniske og administrativt tilsette skal vega mellom 5 og 25 prosent.

Kibsgaard viste til at i Oslo tel stemmene frå denne gruppa 22 prosent, i Stavanger 18 og i Tromsø 24,5.

– UiB er faktisk nest verst i klassen. Verst er Høgskolen i Bergen, der røystene frå denne gruppa tel 15 prosent, utdjupar Kibsgaard til På Høyden.

På Høyden

Riksrevisjonen refser KD

Riksrevisor Jørgen Kosmo overleverte Riksrevisjonens rapport om departementets koordinering av forskningspolitikken til Stortinget. Her trekker Riksrevisjonen spesielt frem at KD ikke har lykkes i å koordinere nasjonale forskningsstrategier på tvers av departementene og at det ikke er drøftet i departementenes forskningsutvalg (DFU). Riksrevisjonen etterlyser budsjettmøter mellom departementene.

Departementet får også kritikk for ikke å inkludere det stadig mer kostbare EU-samarbeidet i budsjettdiskusjonene med andre departement, og for å la departementenes detaljstyring av Forskningsrådet forhindre en helhetlig forskningspolitikk.

Det er med andre ord litt å ta tak i fram mot den kommende forskningsmeldingen.

Kilde: forskerforum.no

Ap vil stanse markedsstyring i det offentlige

Markedstenkning har ført til mer byråkrati og mer detaljstyring i det offentlig, ifølge partisekretær Raymond Johansen i Ap. Johansen tok selvkritikk i et oppgjør med New Public Management da han talte under LO Stats kartellkonferanse på Gol onsdag..

Begrepet New Public Management dukket først opp på 1980-tallet og førte med seg en rekke reformer i styringen av offentlig sektor. Styringsmodellen har gått ut på dato og har i mange tilfeller resultert i det motsatte av hva man ønsket å oppnå. Målkrav og internfakturering svekker ansvarsfølelse og initiativ, og markedet tar over styringen som burde vært i politikernes hender, sa Johansen.

OECD bekrefter at utdanning lønner seg dårligst i Norge

Den siste rapporten fra OECD «Education at a Glance 2012» viser igjen at Norge er blant de landene der utdanningsgruppene får minst igjen økonomisk for å ha høyere utdanning. OECD rapporten viser at avkastning av utdanning er større for personer med videregående skole enn de som har høyere utdanning.

- Norge er det landet i OECD-området der det lønner seg minst for en person å ta høyere utdanning. Den negative lønnsutviklingen for utdanningsgruppene i Norge er en trussel mot utvikling av et kunnskapsbasert arbeids- og næringsliv samt fremtidig verdiskaping,  sier Bjarne Hodne, leder i Forskerforbundet.

Regjeringen har satt ned et offentlig utvalg som skal se på hvordan lønnsdannelsen i Norge har vært gjennom de siste 12 årene.

- Utvalget må legge til grunn den grundige dokumentasjonen som viser at utdanningsgruppene får lavest økonomisk avkastning av utdanningen sammenlignet med de fleste andre land i OECD, sier lederen i Forskerforbundet. En måte å løse dette på i fremtiden, må være at utdanningsgruppene i en periode prioriteres i lokale og sentrale lønnsforhandlinger, sier Hodne.

Norge investerer minst i forskning i Norden

En fersk rapport dokumenterer Norges svake forskningssatsing. Tall fra NIFU viser at Norge bare brukte 1,7 prosent av BNP til FoU i 2010. Finland bruker mest i Norden med 3,9 prosent, deretter kommer Sverige med 3,4 prosent, Danmark 3,2 prosent og Island 3,1 prosent. I EU27 var andelen FoU-utgifter i snitt for alle landene BNP 1,9 prosent og i OECD-landene 2,4 prosent (2009). Rapporten viser også at det fra 2010 til 2011 var det en nedgang i de statlige bevilgningen på 3 prosent.

- Norge er på femteplass når det gjelder å satse på forskning og utvikling. Men ikke i verden. I Norden. Vi kan ikke nøye oss med sisteplassen, og tape for hele Norden når det gjelder forskningsinnsats.
Forskerforbundet vil utfordre de politiske partiene til en offensiv for å komme opp fra 5. plass i Norden og innta toppen av pallen når det gjelder investering i forskning og utvikling, sier Bjarne Hodne, leder i Forskerforbundet.

Den rødgrønne regjeringen har de to siste årene lagt frem et statsbudsjett med nullvekst i forskningsbudsjettene. NIFUs tall viser også at andelen FoU-årsverk i næringslivet og forskningssektoren var høyest i Sverige og lavest i Norge.

Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) offentliggjorde sin rapport 6. september.

• Rapporten kan lastes ned her

FAP-konferanse i Bergen 1. -2.november

Høstens FAP-konferanse har tema: FAP- også for ledere.

Konferansen er lagt til Hotell Grand Terminus i Bergen 1. -2. november. 

• Her finner du program og påmeldingsskjema.

Påmeldingsfrist: Mandag 8. oktober 2012

Informasjon om det endelige utfallet av hovedtariffoppgjøret 2012

Rikslønnsnemnden har nå avsagt kjennelse etter Unios streik i vår. Dette betyr at resultatet av vårens hovedtariffoppgjør blir gjort gjeldende for Unios medlemmer med virkning fra 8. juni. Etterbetaling for arbeidstakere som har vært i streik gis som hovedregel fra det tidspunkt streiken ble avsluttet. Rikslønnsnemndas kjennelse var derfor i tråd med det man kunne forvente utfra tidligere vedtak og praksis. Forskerforbundet er likevel meget skuffet over at Unio ikke fikk gjennomslag for kravene om justering av det fremforhandlede resultatet og virkningstidspunkt.

Unio klarte å streike seg tilbake til forhandlingsbordet. Dette er svært uvanlig, og oppnådde også etter en ny forhandlingsrunde et bedre tilbud fra arbeidsgiver. Dette var allikevel ikke tilstrekkelig. Unio bestemte seg for å kjempe kampen for utdanningsgruppene videre, fordi den økonomiske rammen i forhold til privat sektor var for lav og at det ikke var avsatt pott til ordinære sentrale justeringer.

Bortfall av ordinære justeringsforhandlinger betyr at vi ikke kan løfte enkeltgrupper, og at vi ikke kan endre relasjoner grupper imellom. Dette var og er et viktig prinsipp for Unio å opprettholde og videreføre.

Den økonomiske rammen resulterte i at forskjellen mellom Unios grupper og privat sektor øker. Streiken ble som kjent avsluttet med frivillig lønnsnemd. Men til tross for dette, kom ikke Rikslønnsnemnden våre krav i møte.

- Forskerforbundet er meget skuffet over resultatet av vårens hovedtariffoppgjør. Oppslutningen om streiken blant grasrota viste hvor sterk frustrasjonen er over lønnsnivået og motpartens vilje til å forbedre lønnsvilkårene til medlemsgruppene i Forskerforbundet. Vi forventer at vi med dette har lagt et godt grunnlag for større gjennomslag for våre krav. Men Forskerforbundet vil også i fremtiden være villig til å ta i bruk alle lovlige virkemidler for å få bedre lønn, sier Bjarne Hodne, leder i Forskerforbundet.

Kjennelsen i Rikslønnsnemnden er endelig. Forskerforbundet vil etter en totalvurdering trekke frem noen positive elementer fra forhandlingsresultatet, som vi bidrog til å få gjennomslag for.

Totalrammen er tross alt på ca 4,1 %. Forskerforbundets medlemmer for et tillegg fra 8. juni som innebærer et generelt tillegg på kr 12 000,- til og med ltr 55, og et prosenttillegg på +2,7 % fra ltr 56. Dette gir et tillegg på maksimalt kr 30 400,-. Det er også avsatt 1,1 % til lokale forhandlinger pr 1.september.

Videre ble det lagt inn justeringselementer 0,42% pr. 1 juli. Alle lønnsspenn heves med 1 trinn i bunnen, 3 trinn på toppen. Dvs. at de med laveste lønnstrinn får 1 ltr. Øvrige som er plassert i lønnsspenn får ingen opprykk i justeringselementet, men høyere tak. Alle lønnsrammer blir hevet med 1 trinn på topp, dvs at de som har nådd siste ansiennitetsopprykk i sin lønnsramme, får 1 lønnstrinn. Alle som er direkteplassert i en lønnsramme (alt 9-21) får 1 lønnstrinn. Hovedlønnstabellen øke med tre trinn fra dagens 99 til 101. Søndagstillegget øker fra kr 36,- pr time til kr 40,- pr time.

I tillegg er det gjort endringer i fellesbestemmelsene og forhandlingsbestemmelsene.

Hele kjennelsen i Sak 1/2012 (frivillig nemd) kan leses her (PDF).

OU-seminar 2. oktober

OU-seminar med tema En god prosess frem mot samlokalisering på Møllendalsveien/Kronstad

Seminaret er tirsdag 2 okt på Hotel terminus fra kl 12.00 – ca 19.00

Vi begynner med lunsj og avslutter med middag

Påmelding nedenfor


Programmet (med forbehold) er

• Kl 12.00
  Lunsj
• Kl 13.00
  Ansattes muligheter til medvirkning v/FF sentralt
• Diskusjon
• Kl 14.45
  &Kaffe
• Kl 15.00
  Hvor trykker skoen? v/?
• Diskusjon
• Kl 16.15
  Hva gjør vi videre for å medvirke til en god prosess? v/?
• kl 17.00
  Oppsummering
• kl 17.30
  Middag

Lokalisering i Møllendalsveien - medlemsmøte 16. mai 2012

Innledning ved Kristin Hinna. Styresak 135/11. Arbeidsgruppe presenterte forslag til hvem som skal sitte i Møllendalsveien, presentert på Allmenningen den 4. mai 2012. Konstaterer at forslaget ikke har mottatt noen kommentarer på Allmenningen. Vanskelig å si hvordan dette kan tolkes.

Forskerforbundets høringsuttalelse bør forankres i arbeidsgruppens fortolkning av sitt mandat, og hvorvidt forslagene underbygger høgskolens overordnete ambisjoner og strategisk plan.

Alternativ 1: alle bachelorstudenter skal ha sitt første studieår på Kronstad. Sentre, stipendiater, mastergradsstudenter og utvalgte 3. års studenter skal samles i Møllendalsveien. Fagpersonale lokaliseres der de har hoveddelen av sin virksomhet. Administrativt personale er fordelt ut fra hva som er hensiktsmessig for å kunne yte service på begge campuser.

Alternativ 2: Studieløp med liten grad av behov for spesialrom lokaliseres i Møllendalsveien.

Tas til orde for at felles kulturbygging nevnes som argument, men det argumenteres ikke (kun påstander) for at en slik kulturbygging faktisk vil finne sted. Identitetsbygging er temmelig løst definert. Identitet til en utdanning er trolig viktigere for den enkelte student enn identiteten til HiB som et stort fellesskap.

Må kunne la seg gjøre å la studentene flytte på seg og oppsøke de campusene hvor fagmiljøene befinner seg.

Kunne argumentert annerledes også for forskning, altså at forskningen bør legges nær undervisningen. Viktig å ta opp det at splittingen av fagmiljøer er svært problematisk.

Argumenteres delvis som om undervisningspersonalet er delt mellom undervisning på ulike nivå. På noen seksjoner er dette slett ikke tilfelle.

Nevnes etter- og videreutdanningsstudenter (mer enn 1600 i 2011). 246 dager med samlinger ved AL, 861 studenter. Problem at kantine og annen infrastruktur ikke er åpne på de tidspunktene hvor alle disse studentene er på campus. Skal denne undervisningen (EVO) legges til Møllendalsveien vil en neppe oppnå stordriftsfordeler på disse områdene.

Tanker om synergieffekter med hensyn til felles plassering av sentrene.

Målkonflikter, en kan ikke oppnå alt. Det tas til orde for at en fra fagforeningens side bør gå inn for å holde fagmiljøene samlet. Tar i forlengelsen av dette for at studentene bør være de som oppsøker undervisningen der fagmiljøene befinner seg.

Må få fram at konsekvensene av å splitte fagmiljøene og undervisningen. Vil kunne ende opp med at fagfolkene søker seg til undervisning der de sitter og en vil ende opp med ”Høgskolen på Kronstad” og ”Universitetet i Møllendalsveien”.

Alternativ 2 fungerer imidlertid også dårlig, da stipendiatene blir sittende et annet sted enn veilederne.

Oppsummert:

• Alle seksjonene som uttaler seg fremhever at miljøene, inkludert stipendiatene, holdes samlet.
• Må forholde oss til at 200 ansatte og tusen studenter må plasseres i Møllendalsveien.
• Ikke splitte – presentere konkrete forslag – intern høring i FF
• Bør komme med et konkret forslag – en tredje variant.
• Må formulere oss slik at vi synliggjør at vi mener at det å holde fagmiljøene samlete er viktigere enn å holde studentene samlet.
• Tas til orde for at det må være fullverdige servicefunksjoner i Møllendalsveien, inkludert bibliotekstjenester.
• Institutt for datateknikk ønsker å være samlet og vil forslå å flytte alle ansatte og studenter til Møllendalsveien.
• Være presis med hensyn til argumentene for å holde fagmiljøene samlet

TBU med rapport etter inntektsoppgjørene

– Industrien vil ikke komme under 4 prosent i år. Jeg tror resultatet vil ligge nærmere 4 1/2 prosent, sier sjeføkonom Erik Orskaug, som er Unios medlem i Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU).

– I oppgjøret hevdet regjeringen at glidningen ikke ville bli høyere enn i 2010, ved siste hovedoppgjør. TBUs rapport viser at industriarbeiderne i NHO-bedrifter med en slik glidning i år ville få en lønnsvekst på 3,8 prosent. Blir glidningen som i fjor eller som gjennomsnittet av de 5 siste årene, vil industriarbeiderne derimot få en lønnsvekst på 4,4 prosent, sier Orskaug.

– Vi skal videre huske at frontfaget er hele industrien inklusive industrifunksjonærene. Aukrust skilte ikke mellom arbeidere og funksjonærer når han "lagde" frontfagsmodellen. Denne "utvidede frontfagsmodellen" har stått meget støtt de siste 10 årene. De som ønsker å gå bort fra denne tolkningen av frontfaget, vil undergrave lønnsdannelsen slik vi kjenner den i Norge, sier Orskaug.

TBUs tall for industrifunksjonærene i NHO-bedfrifter viser at glidningen her var 2,6 prosent i 2010, 2,8 prosent i fjor og 3,1 prosent i snitt de siste 5 årene. Blir glidningen som i tidligere år, blir industrifunksjonærenes lønnsvekst i år mellom 4 1/2 og 5 prosent.

– Samlet ligger det derfor an til at lønnsveksten i år for industriarbeidere og industrifunksjonærer vil ligge nærmere 4 1/2 prosent enn 4 prosent. Offentlig sektor vil da ha et klart etterslep i forhold til industrien to år på rad, sier Orskaug.

Les TBUs pressemelding og rapport:

• Etter inntektsoppgjørene 2012 – oppsummering av lønnsoppgjørene. Rapport fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene
• Pressemelding fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene

Kilde: Unio

Svarer Aasrud etter streiken

Statsråd Rigmor Aasrud mener arbeidstakersiden (Unio Stat, LO Stat, og YS Stat) brøt forhandlingene før et tilbud fra staten kom på bordet, og gikk til mekling. Organisasjonenes kritikk av at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett endret anslaget for inntektsveksten fra 4 prosent til 3,75, møter hun med å hevde at lønnsveksten alltid blir justert i revidert budsjett. Hun har tirret på seg samtlige organisasjoner ved å hevde at frontfaget skal være et gulv mer enn et tak for lønnsveksten i offentlig sektor.

– Hun forsøker seg med en bortforklaring om at hun ikke fikk anledning til å presentere et tilbud. Det er ikke troverdig. Hun hadde en ny sjanse i meklingen, men forskuslet også den. Aasrud legger dessuten opp til at lønnsgapet vil øke, særlig til funksjonærene i industrien. Det vil nok Unios medlemmer merke seg, sier Folkestad til ANB.

Snevert frontfag
Han mener prosessen bar preg av at regjeringen provoserte med både forsterkede motkrav, nedskriving av antatt lønnsvekst og fullmakter til egne forhandlere. I tillegg mente organisasjonene at regjeringen snevret inn forståelsen av frontfagsmodellen i offentlig sektor, der det heter at man skal ta hensyn til både arbeiderne og funksjonærsjiktet i industrien, melder ANB.

- Vi ser nå at omtrent 90 prosent av de statsansatte har tre års høyere utdanning eller mer. Da forstår alle at man kan ikke sammenligne lønnsutviklingen i staten med dem som kun har videregående skole i privat sektor.

I  Aftenposten gir leder Pål N. Arnesen i YS Stat full støtte til Johannessens framstilling av saken.

Nå går også leder John Leirvaag i Norsk Tjenestemannslag (NTL) ut i ANB og sier at de ventet i to fulle uker på et reelt tilbud på tekstkrav og økonomi, men at møteboka understreker hva som egentlig hendte. Altså fint lite, etter hans mening.

Unios Arne Johannessen mener streiken kunne vært unngått om det ikke hadde vært for «dårlig håndverk» av motparten.

Kilde: Unio

Lønn som fortjent

Det er neppe dristig å konkludere at 20 år med lokale lønnsforhandlinger for det første har bidratt til lav lønnsglidning, og for det andre har etablert en lønnsmessig differensiering som har medført at statens lønnsforhandlere ikke har funnet det påkrevd å løfte forskernes lønnsnivå for å rekruttere og beholde de antatt dyktigste medarbeiderne.



Forskerforbundet har stort sett vunnet de fleste lønnspolitiske slag, men lønnsmessig sakker vi mer og mer akterut. Professorene har for eksempel fått god uttelling i justeringsoppgjør, blir som regel tildelt brorparten av de lokale forhandlingspotter og har også hatt lønnsmessig medvind som følge av høgskolenes akkrediteringsstrev. Til tross for dette har selv denne gruppen hatt en svakere lønnsutvikling enn gjennomsnittet i staten. Og andre vitenskapelige grupper har hatt en enda dårligere lønnsutvikling. Hvorfor? Forklaringen er enkel: Vitenskapelig ansatte har ikke maktet eller evnet å sørge for at vår fagforening har strategier som tjener våre interesser som arbeidstakere.

Les hele kronikken i Forskerforum

Usikkert tidspunkt for resultat i staten

Det er usikkert når det endelige resultatet for det statlige tariffområdet foreligger. Det kan gå over sommeren før Rikslønnsnemda konkluderer.

Les mer: Usikkert tidspunkt for stat-resultat - Unio

Frykter lærerflukt fra høgskolene til videregående skole

Forskerforbundets gjennomgang av hovedtariffoppgjøret i 2012 viser at Kommunenes Sentralforbund (KS)  tar langt bedre vare på utdanningsgruppene, enn staten. Begynnerlønnen til en lektor med tilleggsutdanning vil nå være kr 448 400 og tilsvarende vil en høgskolelektor få kr 396 900. Forskjellen i begynnerlønnen vil med dette øke til kr 51 500 mellom en lektor med tilleggsutdanning og en høgskolelektor.

- Årets lønnsoppgjør svekker rekrutteringen av høgskolelektorer til de statlige høgskolene. Ved å søke jobb som lektorer med tilleggsutdanning så vil de få en startlønn som er kr 51 500 høyere enn som høgskolelektor.  Forskerforbundet frykter lærerflukt fra høgskolene til videregående skole, sier Bjarne Hodne, leder i Forskerforbundet. 

Forskerforbundet har også sammenlignet begynnerlønnen for lektorer med tilleggsutdanning og høgskolelektorer i perioden fra 1. mai 2007 og frem til 1. mai 2012. Begynnerlønnen til en lektor med tilleggsutdanning har økt med kr 109 100 i denne perioden. I samme periode har begynnerlønnen til høgskolelektorer økt med bare kr 59 700,-.

- Statsråd Kristin Halvorsen (SV) må ta et hovedansvar som tidligere finansminister og nåværende kunnskapsminister for at begynnerlønnen til høgskolelektorene ikke har holdt følge med begynnerlønnen til lektorer med tilleggsutdanning  i den perioden de rødgrønne har sittet med regjeringsmakten. 

I 2007 var det nesten ingen forskjell i begynnerlønn mellom en lektor med tilleggsutdanning (kr 339 300) og en høgskolelektor (337 200). Fra 2007 til 2012 har forskjellen økt fra kr 2 100 til kr 51.500. 

Forskerforbundet frykter at dette kan få store konsekvenser for rekrutteringen til de som skal undervise fremtidens lærere, sykepleiere og ingeniører i årene som kommer, sier Bjarne Hodne.

Lokal streikeblogg

Følg med på streikebloggen - streik2012.org.

Informasonssider hos unio, sentralt:

• Slik holder du deg oppdatert
• Min streikeside
• Til deg som er i streik
• Til deg som ikke er tatt ut i streik
• Streikesteder
• Kontakt streikekomiteer og ledere

Unio er i streik

Regjeringen har ansvar for storsteik.

• Bakgrunn for våre krav i lønnsoppgjøret
• Slik holder du deg oppdatert

Det ble brudd i meklingen i staten tidlig på morgenen torsdag.

- Regjeringen avspiser oss med dårligere lønnsvekst enn ansatte i privat sektor. De er urimelig. Og vil på sikt gå ut over det offentlige velferdstilbudet til befolkningen, sier forhandlingsleder Arne Johannessen i Unio Stat.

- Denne gangen var det umulig å få til en løsning. Det var alt for stor avstand mellom partene på totalrammen. Vi opplevde også store angrep på prinsippene i forhandlingssystemet, sier forhandlingsleder Johannessen.

- Norge går godt. Vi er inne i høykonjunktur og det spås gode tider framover. Industrien har fått en lønnsøkning på opp mot 4,3 prosent. I tillegg kommer det de vil få i lokale forhandlinger til høsten. Da er det fryktelig skuffende at sentrale grupper i velferdsstaten blir avspist med et tilbud på tre-tallet. Det kan ikke være sånn at privat sektor forsvinner av gårde, mens våre grupper gang på gang skal bære kostnadene ved en god velferdsstat, sier Johannessen. Unio stiller nå spørsmålstegn ved om staten egentlig mener alvor med det etablerte inntektspolitiske samarbeidet. Unio spør også om hva staten egentlig mener med frontfaget (at konkurranseutsatt industri forhandler først og at dette oppgjøret gir rammene for tarifforhandlingene i de andre sektorene) og hvilken stilling dette skal ha.

Unio ser hele situasjonen som et angrep på det inntektspolitiske samarbeidet i staten. - En part kan ikke i en vanskelig situasjon endre spillereglene, og se bort fra et sentralt element som frontfaget, slik at det blir en ubalanse i partsforholdet. Det undergraver tilliten og er en hån mot likeverdige parter som skal finne en løsning, sier en streikeklar Arne Johannessen.

Store grupper i velferdsstaten tas nå ut i streik. Streiken vil ramme blant annet politiet, universitets- og høgskolesektoren og andre statlige virksomheter.

Blir det streik?

Følg med på Unios nettsider.

Meklignsinnspurten:

- Stopp administrasjonshetsen

I en nyhetsartikkel i Aftenposten denne uken (omtalt på Forskerforum.no) vises det til at det administrative personalet ved Universitetet i Oslo (UiO) og Universitetet i Bergen har vokst langt mer enn det vitenskapelige personalet de siste årene. Artikkelen har skapt debatt.

– Det er en del som mobber administrativt ansatte, svarer Kristian Mollestad ved UiO.

– Alle som er her gjør en kjempeviktig jobb. Problemet er at man hele tiden lesser på nye oppgaver uten å rydde opp i gamle. Det vi opplever ved universitetene er ikke en ønsket utvikling, men det betyr ikke at de som er i jobbene gjør en dårlig eller uviktig jobb. Det er et problem at sektoren byråkratiseres, men det er ingen tvil om at de administrativt ansatte avlaster de vitenskapelig ansatte veldig, sier Mollestad.

Kilde: forskerforum.no

Referat årsmøte i lokallaget, 9. mai 2012

• Sak 1 Konstituering
• Sak 2 Årsmelding 2011-12 
• Sak 3 Regnskap 2011 m/ note Balanseregnskap 
• Sak 4 Styrets forslag til Arbeidsprogram 2012-13 
• Sak 5 Styrets forslag til Budsjett 2012 og første halvår 2013 
• Sak 6 Vedtektsendring: pkt. 2 
• Sak 7 Valg av delegater til Forskerforbundets representantskap (etter vedtektene) 
• Sak 8 Valg av styremedlemmer, vara styremedlemmer og valgkomite 

Fullstendig referat: 05/12 Årsmøte 9. mai 2012 - Forskerforbundet HiB

Se også referater fra årsmøter i klubbene:

• 04/12 Årsmøte klubb AI
• 05/12 Årsmøte FF/AL 3. mai 2012
• 03/12 Årsmøte klubb SA 28. mars 2012

Forskningsmidlene brukes i sentrale strøk

Det er en myte at forskningsmidlene spres jevnt utover, i hvert fall hvis det her menes geografisk spredning. Få samfunnsområder har en så sentralisert fordeling av statlige finansieringsordninger som forskning, og utviklingen går snarere i retning av økt sentralisering enn økt spredning.

FoU-statistikken viser at institusjoner i Oslo-området (inkludert Ås) Bergen, Trondheim og Tromsø står for hele 89 prosent av forskningsutgiftene i universitets- og høgskolesektoren. Ser vi på finansieringen, gikk mer enn 93 prosent av alle tilsagnene fra Norges Forskningsråd i 2010 til universiteter og høgskoler i de samme områdene. Bildet er det samme i instituttsektoren. Her havnet 92 prosent av alle tilsagnene hos institutter i Oslo-området, Bergen, Trondheim eller Tromsø.

Forskerforum.no

Møte om innstillingen fra arbeidsgruppa

Innstillingen som arbeidsgruppa for plassering i Møllendalsveien ligger nå ute på intranettet. Forslaget skal nå ut på høring, med en relativt kort frist, så det er svært viktig at medlemmer som har innspill i saken gir dette til kjenne via lokallaget.

http://allmenningen.hib.no/organisasjonen/aktuelt/nyhetsarkiv/2012/innstillinga-er-klar/

Forskerforbundet invitert til medlemsmøte for å debattere innstillingen. Møte vil bli på AL, Landås onsdag 16 mai kl 14.30 – 16.00 på personalrommet

Årsmøte 9. mai 2012

Årsmøtet ble avholdt 9. mai

• Årsmelding 2011 - 2012
• Arbeidsprogram for 2012 - 2013

Referat fra årsmøtet kommer

Påmelding til årsmøte den 9 mai

Årsmøtet arrangeres den 9. mai kl 17.30 på Ulrikens topp, i "Skyskraperen".

Påmelding via skjemaet nedenfor innen 4. mai.

Ulriksbanen tar oss opp til toppen og Forskerforbundet betaler billetten.

Møt opp ved banen i god tid før årsmøtet begynner, senest kl 17.15. Retur med banen kl 21.

Dagsorden:

1. Konstituering 
1. Godkjenning av innkalling
2. Velg av møteledere 
3. Valg av referent 
4. Valg av to personer til å underskrive protokoll 
5. Godkjenning av dagsorden 
2. Årsmelding 2011-12 
3. Regnskap 2011 m/ note Balanseregnskap 
4. Styrets forslag til Arbeidsprogram 2012-13 
5. Styrets forslag til Budsjett 2012 og første halvår 2013 
6. Vedtektsendring: pkt. 2
7. Valg av delegater til Forskerforbundets representantskap (etter vedtektene) 
8. Valg av styremedlemmer, vara styremedlemmer og valgkomite

 

Nyhetsbrev NR. 7/2012

Krever reallønnsvekst for alle

LO Stat, YS Stat og Unio leverer i dag likelydende krav i årets tariffoppgjør. De tre, som representerer rundt 100.000 medlemmer, mener statstilsatte henger etter sammenlignbare grupper i industrien og krever reallønnsvekst for alle.



De tre ønsker å benytte alle tre elementer – generelt tillegg, sentrale justeringer og årlige lokale forhandlinger i oppgjøret. Hoveddelen av de økonomiske midler som er til disposisjon, må gis som sentrale tiltak.

Årets tariffrevisjon er et hovedoppgjør, noe som innebærer at det også vil bli fremmet krav utenom de rent økonomiske. Blant disse finner vi blant annet krav knyttet til, medbestemmelse, innleie av arbeidskraft og velferdspermisjon for omsorg av voksne i nær relasjon.

Kilde: Forskerforbundet

Lønnen i industrien rykker fra

For andre år på rad rykker industrien lønnsmessig fra offentlig sektor, viser nye tall fra TBU. - Dette underbygger at vi må få til et resultat godt opp på fire-tallet i år for å henge med, sier Unio-leder Anders Folkestad.

Lønnsveksten i 2011 for funksjonærer i industrien var 4,7 prosent, og 4,4 prosent for industriarbeidere. I samme periode økte lønningene med 4,2 prosent i staten, med 4,3 prosent i kommunene og med 4,0 prosent i Spekter helse.

• Les Unios notat om TBU-rapporten her.
• Les pressemelding fra TBU her.
• Les rapport fra TBU her.

Kilde: Unio

- Likelønnstillegg er lovstridig

Likestillingsombudet har nå slått fast at likelønnstillegg som ble gitt ved lønnsoppgjøret i fjor, strider mot likestillingsloven, melder NRK. Det var professor Per Morten Schiefloe ved NTNU i Trondheim som klaget da kvinnelige kolleger fikk et lønnstrinn mer enn mennene.

Han fikk medhold av Likestillingsombudet, som skriver at universitetet brøt likestillingsloven.

– Hvis du i en slags misforstått likestillingstilnærming gir kvinner mer lønn enn menn bare fordi de er kvinner, så etablerer du også et objektivt motsetningsforhold mellom kvinnelige og mannlige kolleger. Det tjener jo ingen. Det er å la likestillingspendelen ikke stoppe ved likestilling, men slå ut til å diskriminere menn, sier Schieflo til NRK.

Via forskerforum.no

Lønnsoppgjøret forklart

Utdanningsforbundet har fått laget en video som forklarer alle begrepene knyttet til lønnsoppgjøret:

Unios inntektspolitiske uttalelse 2012

Unio vil arbeide for at en rettferdig andel av verdiskapingen tilfaller utdanningsgruppene, basert på utdanning, kompetanse, ansvar, risiko og hvor alle nivå i lønnskjeden tas i bruk.

Den inntektspolitiske uttalelsen ble vedtatt av Unios styre 13. mars. Uttalelsen fastlegger hovedprioriteringene i tariffoppgjøret 2012.

• Inntektspolitisk-uttalelse-2012

Føringer:

• Unio vil motsette seg forsøk på å bruke den økonomiske situasjonen i Europa som brekkstang for dårligere lønns- og arbeidsvilkår i Norge.
• Unio vil arbeide for en kunnskapsbasert og omstillingsdyktig offentlig sektor som i samspill med privat sektor styrker norsk konkurranseevne.
• Unio vil styrke velferd og verdiskaping gjennom et godt partsforhold og et lønnsnivå som underbygger kompetanse og kvalitet.
• Unio vil arbeide for at arbeidsmiljø og arbeidstidsordninger ivaretar arbeidstakernes helse og velferd.
• Unio vil arbeide for at arbeidslivet skal organiseres med rett til hele og faste stillinger.
• Unio krever høyere lønnsmessig verdsetting av utdanning, kunnskap og ansvar. Det må kompenseres for ulempe, belastning og risiko.
• Unio legger til grunn en utvidet frontfagsmodell basert på lønnsutviklingen for industriarbeidere og funksjonærer.
• Unio vil kreve at lønnsgapet mellom utdanningsgruppene i offentlig sektor og tilsvarende grupper i privat sektor reduseres.
• Unio krever at når det forhandles om rammer og fordeling tas det også hensyn til sektorens kompetanse, profil, likestilling og tidligere etterslep/ lønnsnivå.
• Unio vil videreføre arbeidet for å oppnå likelønn og fjerne verdsettingsdiskrimineringen av kvinnedominerte utdanningsgrupper. Virkemidlene må tilpasses de ulike sektorene/tariffområdene.
• Unio vil forsterke arbeidet mot sosial dumping.
• Unio krever at det generelle tillegget innen de respektive tariffområder sikrer at alle medlemmer minst opprettholder reallønna.

Kilde: Forskerforbundet

Årsmøte klubb SA 28. mars 2012

Referat fra årsmøtet i Forskerforbundets klubb SA:

1. Godkjenning av innkalling og sakliste
2. Klubbens arbeid i året som har gått 
3. Organisasjon - Bygg - Samlokalisering
4. Informasjon om FAP 
5. Valg
6. Eventuelt

Hjernekraftverk

Kampanjen Hjernekraftverk er et initiativ fra Forskerforbundet for å skape mer hjernekraft i Norge.



Mer om kampanjen på egne nettsider: http://www.hjernekraftverk.no/

Referat lokallagsstyremøte 22. feb 2012

Sakliste:

• 10/12 Godkjenning av innkalling, referat og sakliste
• 11/12 Nytt fra FF sentralt, HiB og klubbene
• 12/12 OU-seminar på Flåm, vår 2012
• 13/12 Hvilken oppgaver ligger til tillitsvalgte?
• 14/12 Hva gjør vi ift de to nye stillingene som arealforvalter og eiendomsforvalter
• 15/12 Tildeling av timer fra Mediesenteret
• 16/12 Eventuelt

Hele referatet finner du på 02/12 Referat lokallagsstyremøte 22. feb 2012

Lønnsstatistikk per 31.12.2011

 Forskerforbundet har utgitt tre rapporter som presenterer lønnsstatistikk for medlemmer i hhv. statlig, privat og kommunal sektor per 31.12.2011.

Statistikkene er basert på spørreundersøkelser blant medlemmene i januar 2012.

Lønnsstatistikk statlig sektor per 31.12.11 (notat 2/2012)

Lønnsstatistikk privat sektor per 31.12.11 (notat 3/2012)

Lønnsstatistikk kommunal sektor per 31.12.11 (notat 4/2012)

Spørsmål til lønnsstatistikken kan rettes til fagpolitisk avdeling i sekretariatet

Lønnsstatistikk per 31.12.2011 - Forskerforbundet

OU-seminar 26. til 28. april

Lokallaget inviterer til OU-seminar på Flåm 26.-28. april.

• www.flamsbrygga.no

Påmeldingen er avsluttet!

Klubbstyremøte 18. jan 2012

Referatet finner du her.

1/12 Godkjenning av innkalling, referat og sakliste
2/12 Nytt fra FF sentralt, HiB og klubbene
3/12 Søknad om prosjektmidler med søknadsfrist 1. feb.
4/12 Arbeidstid i romjula
5/12 OU-seminar for FAP høsten 2012
6/12 Innspill til arbeidsprogram for 2013-2015
7/12 Verving
8/12 Kommende møter
9/12 Eventuelt

Tillitsvalgte fortjener høyere status

– Tillitsvalgte kommer til å spille en stadig viktigere rolle i virksomhetene og samfunnet framover. De er en undervurdert ressurs og fortjener høyere status.

Dette sa statssekretær Jan Erik Støstad fra Arbeidsdepartementet på lanseringen av Idébanken.org sin nye veileder for tillitsvalgte i et inkluderende arbeidsliv 8.februar. Flere ledere i det nasjonale partssamarbeidet kom for å fremheve den sentrale rollen som tillitsvalgte har i arbeidslivet.

Aktive tillitsvalgte og god dialog mellom arbeidstaker og arbeidsgiver er en av bærebjelkene i den såkalte ”norske modellen” – et begrep som brukes for å beskrive det sentrale ved hvordan arbeidslivet i Norge er organisert.

Rollen som tillitsvalgt er krevende. I den nyeste intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) fra 2010 har tillitsvalgte nemlig fått formell status som likeverdig avtalepart.

• Les om den nye veilederen fra Idébanken

Kilde: Idebanken.org

Alle partier sier de vil bruke mer på forskning

Alle partiene har trukket frem satsning på forskning som et sentralt grep for den fremtidige styringen av landet. Både Høyre og Venstre lanserte i sine alternative statsbudsjett for 2012 forskning blant sine topprioriteringer. Erna Solberg har i debatt med Jens Stoltenberg trukket frem forskning og innovasjon som sentrale elementer for den økonomiske politikken fremover. Da det ble kjent at den norske stat kom til å tjene 115 milliarder mer enn antatt i fjor, rykket Fremskrittspartiets finanspolitiske talsmann ut og slo et slag for at pengene skulle komme forskningen til gode.

Kilde: Forskerforum.no

Innspill til ny forskningsmelding

Regjeringen har startet arbeidet med en ny forskningsmelding som skal legges frem for Stortinget våren 2013.

– Underveis i dette arbeidet ønsker jeg god kontakt med forskningsmiljøene og med andre som meldingen vil angå. Derfor inviterer jeg alle interesserte til å sende meg forskningspolitiske råd og faglige innspill, sier forskningsminister Tora Aasland. Jeg håper så mange som mulig benytter denne anledningen. Dette er en viktig første etappe. Jeg vil fortsette å ha dialog om innretningen av forskningspolitikken fram mot at meldingen legges fram.

Fristen for å sende innspill er 28. mars 2011. Samme dag vil vi arrangere en åpen innspillskonferanse på Håndverkeren i Oslo, hvor sentrale aktører vil bli invitert til å presentere sine innspill.

- Jeg tar imot alle innspill, men i dette arbeidet vil samspillet mellom forskningsmiljøene, ulike brukere i næringsliv, offentlig forvaltning og resten av samfunnet stå sentralt, sier Tora Aasland.

Aasland ber derfor særlig om innspill som berører:

• Hvordan vi best utnytter de ressursene vi investerer i forskning, høyere utdanning og innovasjon.
   
• Hvordan vi kan stimulere til enda bedre flyt av kunnskap og kompetanse mellom høyere utdanning, forskning og samfunnet.
  
• Hvordan vårt nasjonale system og våre virkemidler bør innrettes for å møte den stadig sterkere internasjonaliseringen av forskning og høyere utdanning

Frist for å komme med innspill er 28. mars.

Send innspill til ny forskningsmelding her

Debatt om forskning ved høgskolene

Politikarane har tråkka opp løypa for meir forsking ved høgskolane. Ikkje alle er like glade for det.

- Kamuflert distriktspolitikk - Reportasje - forskerforum.no

Samlokaliseringsrådet

(Jmf styresak 115/11) Samlokaliseringsrådet skal være et rådgivende organ i samlokaliseringsprosjektet. Rådet oppnevnes og får sitt mandat av Styret og fungerer  fra styrevedtaket og ut inneværende åremålsperiode.

Mandat
Rådet skal være et rådgivende organ for hele samlokaliseringsprosjektet inkludert Organisasjonsprosjektet og Byggprosjektet med tilhørende delprosjekter/arbeidsgrupper.

Rådet skal videre se til at prosjekter og delprosjekter er godt integrert med den generelle faglige utvikling og faglige organisering ved høgskolen.

På dette grunnlag skal rådet se til:

• at HiB som bruker blir godt ivaretatt i forholdet til byggherre/Statsbygg
• at det er god brukermedvirkning i prosessene mot samlokalisering
• at HiB får en samlet administrasjon på studiested Kronstad som er effektiv og godt tilpasset oppgaver og organisasjon 
• at hele høgskolevirksomheten i 2014 får tilhold i gode og tidsmessige lokaler
• at arealene på studiested Kronstad blir utnyttet på en optimal måte og slik at  både et godt lærings- og arbeidsmiljø blir ivaretatt
• at midlene til brukerutstyr blir benyttet i henhold til planer og på en kostnadsoptimal måte
• at det blir god integrering mellom nybyggprosjektet (Statsbygg) og interiørprosjektet (inkludert brukerutstyr)
• at flytteprosjektet planlegges i god tid og gjennomføres i henhold til de frister som er gitt av byggherre og studiestart høsten 2014
• at prosjekter og delprosjekter har tilstrekkelige ressurser til utredning, planlegging og gjennomføring

Medlemmer

• Rektor (leder)
• Dekan AL
• Dekan AHS
• Dekan AI
• Rep. for faglig tilsatte
• Student 
• Student 

Høgskoledirektør er rådets sekretær.
Samlokaliseringsrådet skal ha minst 3 møter i semesteret.

Organisasjonsprosjektet ”Sammen til Kronstad”

I styresak 115/2011 : "Organisering av samlokaliseringsprosjektet" (Sammen til Kronstad) ble det gjort følgende vedtak:

Styret godkjenner overordna plan for Samlokaliseringsprosjektet som omfatter ofganisering, mandater og sammensetning av samlokaliseringsråd og prosjektgrupper med de forslag som framkom angående: 

• konsensus i Informasjons- og drøftingsmøtet på virksamhetsnivå av 01.11.2011 
• en god og hensiktsmessig representasjon fra studentene i prosjektgruppene 
• et samlokaliseringsråd utvidet med tre ansatte fra vitenskapelig personale, en fra hver avdeling, og en T/A-ansatt 
• vektlegging av god og løpende informasjon om prosjektene til de ansaffe i høgskolen 
• tiltak for felles kulturbygging 

Foto: Jon Hoem / nybygg.hib.no

Prosjektmandat for organisasjonsprosjektet ”Sammen til Kronstad”:

Prosjektet har som formål å utvikle administrasjonen som en forvaltningsenhet og etablere én samlet administrasjon for høgskolen når denne samlokaliseres på Kronstad i 2014. Prosjektet skal bidra til at administrasjonen utøver gode støttefunksjoner for kjernevirksomhetene utdanning, forskning og formidling.

Prosjektet skal videre bidra til videreutvikling av en felles kultur og identitet for hele høgskolen.

Sentrale oppgaver er (FFs uthevinger):

• Utvikle og lære opp sentrale personer i kartleggingsmetodikk og prosessanalyse
• Kartlegging av organisering og ressursbruk for funksjonene i dagens administrasjon
• Analyse av ressursbruk og forbedring av funksjoner og prosesser
• Sikre god medvirkning for alle grupper i administrasjonen 
• Aktuell og relevant informasjon til målgruppen, de øvrige HiB-ansatte og studentene
• Foreslå ny stillingsstruktur for de samlede administrative funksjonene/oppgavene
• Innpasse samlet  personale i målgruppen  i ny stillingsstruktur

Den samlede administrasjonen skal ha følgende kjennetegn:

• En administrasjon som er godt tilpasset behovene (funksjoner, ressurser, organisering) og med kompetanse tilpasset oppgavene
• En kvalitetsbevisst og effektiv administrasjon, med høy etisk bevissthet
• En kompetent og lærende administrasjon
• En organisering av administrasjonen som bidrar til åpenhet og godt arbeidsmiljø
• En administrasjon som tar hensyn til særtrekk og spesielle behov på avdelinger og i fagmiljøer  
• En administrasjon som sammen med øvrige ansatte bidrar til kultur- og identitetsbygging for merkevaren Høgskolen i Bergen
• En administrasjon som bidrar til å legge til rette for god virksomhetsstyring ved HiB

Ny hovedstruktur for en samlet  administrasjon utarbeides sommer/tidlig høst 2012. Intern høring høst 2012.

Styrevedtak om ny organisasjonsplan i desember 2012.

Arbeidsgruppene skal gjennomgå dagens organisering innen de ulike funksjons- og tjenesteområdene, vurdere omfang og kvalitet i dagens arbeidsprosesser og foreslå forbedringer, herunder også eventuelle nye tjenester som er nødvendige for at høgskolen skal nå sine overordna mål.

Følgende har per januar 2012 blitt oppnevnt som medlemmer i prosjektgruppen for organisasjonsprosjektet. 

Høgskolelektor Tove Lise Berle 

Seniorkonsulent Anne Gro Dalland 

Verneombud Hilde Kløften Duesund 

Seniorkonsutent Siren Erichsen 

Personaldirektør Eli Glambek (leder gruppen)

Tillitsvalgt Jon Hoem

Programansvarlig Jacob Melting 

Kontorsjef Tone Nybakken 

Rådgiver Eirin Fausa Pettersen 

Seniorkonsulent Karl Henrik Svensson 

Styret vedtok også å opprette et samlokaliseringsråd som skal ledes av rektor. 

Forskningsplikten lar seg seg utføre innenfor normalarbeidsdagen

Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) la i dag frem tall som viser at vitenskapelig ansatte i heltidsstillinger ved universiteter og høgskoler i Norge jobber langt mer enn den avtalefestede arbeidstiden for statsansatte.

- Tallene fra AFI viser at forskere i gjennomsnitt arbeidet 47,6 timer per uke i 2010. Dette er nesten ti timer over den lovlige grensen nedfelt i Arbeidsmiljøloven, sier Bjarne Hodne, leder i Forskerforbundet.

Forskerne får ifølge disse tallene bare 4 timer innenfor normalarbeidsdagen i uken til forskning (betalt av arbeidsgiver/lønnet tid til forskning), når alt annet er trukket fra.

- Vitenskapelig ansatte ved universitetene og høgskolene bruker i snitt 10,66 % av tiden innenfor normalarbeidsdagen til forskning. Dette er en uholdbar situasjon for våre medlemmer, sier Bjarne Hodne.

Forskeforbundet mener at forskningsplikten må bli mulig å utføre innenfor normalarbeidsdagen. Det vil for eksempel si at ansatte som skal ha 50/50 fordeling mellom undervisning og forskning, ikke kan pålegges mer undervisning enn at det er mulig å bruke 50 % av tiden til forskning innenfor normalarbeidsdagen.

- Undersøkelsen fra AFI viser at de vitenskapelig ansatte tvinges til å jobbe i fritiden, for å få gjort jobben de er ansatt til å gjøre. Forskerforbundet krever at arbeidsgiver og myndighetene iverksetter tiltak slik at forskningsplikten lar seg utføre innenfor normalarbeidsdagen.