God jul til alle medlemmer

God jul til dere alle, og godt nytt år. Hilsen lokallagstyret!

Spørsmål om LEAN som metode

Mange ansatte lurer nok på hva den såkalte LEAN-metoden innebærer. Metoden er tatt i bruk i kartleggingen knyttet til omstillingsprosjektet.

"Effektivitet med et menneskelig ansikt", heter det i undertittelen i artikkelen det linkes til på Allmenningen.

På Wikipedia kan vi lese denne oppsummeringen:

Lean (egentlig: Lean manufacturing / norsk: Slank produksjon) betegner en produksjonsmetodikk for fremstilling av varer og tjenester. Begrepet er hentet fra ledelsesteori og kom i bruk på 1990-tallet. Metodikken fokuserer på å eliminere såkalt sløsing (waste) og ser på kundens opplevelse av produktets verdi fremfor kostnadselementer. Det underliggende målet er å forbedre den bedriftsøkonomiske lønnsomheten. Sentralt i denne tenkningen er det å skape merverdi med mindre innsats av ressurser.

I oppslaget på Allmenningen oppsummeres metoden slik:

Identifiser kundeverdi/målgruppe.
Eksempel for høgskulen: Kva er det viktigaste ein leverer på personal? At dei best kvalifiserte kandidatane blir tilsett ved høgskulen.

Skap verdistraum
Få fram alle ledd i ein tilsetjingsprosess frå start til slutt. Kven startar jobben? Kor går saka vidare? Korleis er saksgangen? Kor lang tid tar prosessen frå start til slutt.

Skap flyt(flow) utan stopp 
Fins det verdistraumar der det ikkje er flyt? Dvs der bunken med brev/ papir stoppar opp? Noter ned kva som kjenneteiknar at flyten stoppar opp.

Innfør nye styringsprinsipp
Fins det eksempel på at oppgåver blir skubba gjennom systemet innan neste trinn er klar til å ta over? Lag liste med eksempel.

Lag kaizen kvar dag (Kaizen = betring)
Kva rammer har høgskulen for systematisk dialog om løpande betring og for oppfølging på vedtekne betringar? 

Alle er imidlertid ikke like entusiastiske. NTL ved Universitetet i Oslo har laget et notat som er svært kritisk til bruken av LEAN: Ja til medbestemmelse og tillit - NEI TIL LEAN. Notatet avsluttes med følgende forslag til hvordan en bør gå fram ved UiO:

• Erstatt IHR/Lean med fornyingsprosjekter der fagforeningene er reelle, likeverdige parter
• Sats på kompetanseutvikling av de administrative medarbeiderne
• Reduser måling, rapportering og kontroller dramatisk. Det vil redusere dobbeltarbeidetbetydelig
• Avskaff dagens resultatbaserte finansieringssystem som tvinger fram resultatmålinger oget hensynsløst rapporteringsvelde
• Ha tillit til at de ansatte gjør jobben sin

Norge når ikke EUs forskningsmål

I en fersk rapport kommer det frem at Norge er det eneste landet i Norden som ikke har nådd EUs mål om at minst 3 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) skal gå til FoU.

- Norge er i en særklasse både i Norden og i Europa når det gjelder vår økonomiske handlefrihet. Jeg hadde ærlig talt ikke trodd at vi var det eneste landet i Norden som ikke har nådd EUs forskningsmål, sier Bjarne Hodne, leder i Forskerforbundet.

Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) sin analyse viser at Finland leder an i Norden fordi de bruker 3,9 % av BNP til FoU-utgifter. Deretter kommer Sverige med 3,4 %, Danmark og Island har 3,1% og på siste plass kommer Norge med 1,7 %.

- Forskerforbundet er sterkt bekymret over at Norge ligger helt sist i Norden når det gjelder forskningsinnsats, sier Bjarne Hodne. Norges andel av FoU av BNP er mindre enn i Island, som nærmest har vært konkurs de siste årene. Den samlede forskningsinnsatsen i Norge er halvparten av det de klarer i Sverige og Finland.

NIFU sin analyse viser at Danmark og Norge i 1991 brukte like stor andel til FOU av BNP, og at Danmark sin andel i 2011 er nesten dobbelt så høy som Norges andel. I Soria Moria II heter det at målsettingen om at den samlede forskningsinnsatsen skal utgjøre 3 prosent av BNP, ligger fast. Men statssekretær Kyrre Lekve (SV) i Kunnskapsdepartementet har i sin blogg karakterisert forskningsmålet som "meningsløst". I tillegg omtaler han et forslag fra Forskerforbundet og Unio om å gjeninnføre tidfesting av forskningsmålet til 2017, som et ”idiotisk forslag”.

- Vi reagerer på at en representant fra regjeringsapparatet omtaler eget forskningsmål på dette viset. I stedet burde regjeringen gjeninnføre tidfesting av forskningsmålet. Et Europa i krise verner om forskningsbudsjettene, men i oljerike Norge har vi for andre år på rad fått nullvekst og avstanden til de andre nordiske landene øker. I en slik situasjon bør Norge i det minste ta igjen Danmark og Island, sier Bjarne Hodne.

Forskerforbundet arrangerer sin årlige forskningspolitiske konferanse på førstkommende tirsdag. Hovedtema på konferansen, som samler 300 av de viktigste aktørene i akademia, vil være forskningsfinansiering.

Flykter vi fra kunnskapen?

Knut Olav Åmås anbefaler Bjørn Vassnes' bok Sokrates og sjøpungen i et debattinnlegg i Aftenposten. Boken handler om hva slags forhold kultur- og samfunnselite, medier og akademia egentlig har til kunnskapen som et samfunn bygger på.

Vassnes mener vi har havnet i en situasjon der standpunkter bare spilles ut mot hverandre, i stedet for å bli presentert for kunnskap som blir vurdert, motsagt og diskutert. Det som forsvinner er forståelse, sammenhenger og den kritiske forskjellen på å mene og å vite.

Videre mener Vassnes, ifølge Åmås, at mye av forklaringen på mentaliteten som preger norsk samfunnsliv i 2011 kan spores noen tiår tilbake, da marxist-leninistene hadde meget stor innflytelse på akademia, medier og forlag.

Naturvitenskap og teknologi ble betraktet som liksom-objektive instrumenter for maktutøvelse. Miljøkrisen og atomtrusselen ble indikasjoner på dette. "Alternativ" kunnskap, humaniora og samfunnsfag ble hevet opp. Ideologi ble dyrket, ikke kritisk holdning til fakta.

Slik ble kunnskap kraftig relativisert, og ideologi fikk overstyre vitenskap for en hel generasjon unge mennesker. Det forklarer hvorfor kunnskapskrisen ikke er et større tema i kultur- og samfunnseliten i dag: Det er de samme sekstiåtterne som styrer mye av norsk politikk, akademia og forvaltning i 2011.

Referat lokallagsstyremøte 11. okt 2011

Referatet finnes her

Sakliste:
58/11 Godkjenning av innkalling, referat og sakliste
59/11 Nytt fra FF sentralt, HiB og klubbene
60/11 Evaluering av OU seminaret i Praha
61/11 Forespørsel fra HiST om å bruke organisasjonsnummeret vårt til nettside
62/11 Styret vedtar å kjøpe inn en iPad
63/11 Hvordan møter vi medlemmer på klubbnivå?
64/11 Medlemsmøte
65/11 Hvordan møter vi 185 nye studieplasser i 2012?
66/11 Innspill til arbeidsprogram til Hovedstyret
67/11 Verving av nye medlemmer
68/11 Eventuelt

Referat fra medlemsmøte 3. november 2011

Et referat med tilhørende presentasjoner er lagt ut.

30 medlemmer var til stede på møtet.

Tema som ble tatt opp:

• Lokale lønnsforhandlinger
• Om mellomoppgjøret 2011
• Strategi ved lønnsforhandlinger

Lønnsstatistikk HiB

Tallene er per oktober 2011, og inkluderer faste, vikarer, midlertidige, oppdrag, åremål, bistilling, stipendiater. Til sammen 780 tilsatte.

		HiB		AHS		AI		Dykk		AL		SA
		kvinner	menn	k	m	k	m	k	m	k	m	k	m
Alle stillinger	Alle	59.0	62.1	61.2	61.3	60.4	63.6	49.3	57.8	59.3	62.8	53.6	58.2
Underv.stillinger:
Professor	1013	73.6	73.0	z	74.2		71.8			73.5	73.7
Førsteamanuensis	1011	64.8	65.0	66.4	67.0	64.4	65.3			63.3	63.8	z	z
Førstelektor	1198	65.8	65.4	66.6	67.0	z	67.2			64.5	64.1
Høgskolelektor	1008	61.8	63.4	61.9	62.0	64.2	64.9			60.9	61.1	z	z
Høgskolelærer	1007	54.7	53.7	55.0	51.2	54.5	55.8			53.8	57.0
Dykkerinstruktør	996	z	57.9					z	57.9
TAP-stillinger:
Sekretær	1070	32.0	z							32.0			z
Førstesekretær	1063	42.0		43.0		z						42.0
Konsulent	1064	43.6		43.5		z		z		z		44.0
Konsulent	1065	45.0	43.0	43.3	z					46.0		46.3	42.5
Førstekonsulent	1408	49.1	49.8	48.0	z	z	z	z	z	49.9	51.0	49.1	50.7
Seniorkonsulent	1363	53.9	54.7	54.0		54.5	z		z	54.3	54.0	53.7	52.7
Avdelingsingeniør	1085	50.3	50.4			52.0	50.1					48.5	50.8
Bibliotekar	1410	51.0	48.5									51.0	48.5
Stipendiater:
Stipendiat	1017	49.8	48.0	49.6	48.7	z	47.6			50.1	48.0
Stipendiat	1378	57.5		z		z

Z = det er kun en tilsatt i stillingskoden ved enheten, lønnstrinn oppgis ikke.
I SA er også tatt med IKT personale, ansatte ved bibliotekene og mediesenter
For AI er Dykkerutdanningen skilt ut i egen kolonne
B-tillegg og kronetillegg er ikke tatt med

Referat klubbstyremøte SA, 4. okt 2011

Referat fra klubbstyremøte SA, 4. okt 2011 er nå lagt ut.

Medlemsmøte 3. november 2011

Påmeldingen er avsluttet


Sted: First Hotel Marin Rosenkrantzgaten 8

• 12.30 – 13.45
  Lunsj
  
• 13.45 – 14.10
  Velkommen ved Lokallagsleder Kristin R. C. Hinna 
• Lokale lønnsforhandlinger 2011
  
• 14.10 – 15.00
  Innlegg ved Eirik Rikardsen fra Forskerforbundet Tariffseksjonen 
•  Debatt
  
•  15.00 – 15.15
  Styresak 106. Lokale lønnsforhandlinger med virkning frå 1. oktober 2011 pkt 4 i vedtaket til sak. (innledning ved NN) http://www.hib.no/om/organisering/styret/motebok/2011/Inn_8_11/Sak106_11.htm (tas opp i desember). 
• Hva tenker FF, og hvordan kan vi med på å forme høgskolens lønnspolitikk?
  
• 15.15 – 15.50
  Debatt
  
• 15.50 – 16.00
  Oppsummering av avslutning

Seminar om forskningsfinansiering

Forskerforbundet inviterer til forskningspolitisk seminar tirsdag 22. november 2011 på Hotel Bristol i Oslo. Temaet for årets seminar er forskningsfinansiering.

Medlemmer av Forskerforbundet-HiB kan søke om støtte til å reise på dette seminaret. First for å søke om reisestipend er 1. november.

Innledere:

• Statsråd Tora Aasland (SV)
• Stortingsrepresentant Henning Warloe (H)
• Stortingsrepresentant Trine Skei Grande (V)
• Adm. direktør Paul Chaffey (Abelia)
• Professor Dag Hessen (UiO)
• Adm. direktør Arvid Hallén (Forskningsrådet)
• Rektor Sigmund Grønmo (UiB)
• Professor Toril Moi (Duke University)
• Forskerforbundets leder Bjarne Hodne

Program og påmeldingsskjema

Styreseminar høsten 2011

Referatet finner du her.

Presentasjoner fra OU-seminaret.

2. 1.  Hvordan påvirker SAK institusjonene?
1. 1.1 Presentasjon HiB
2. 1.2 Presentasjon HIST
3. 2 UH-Nett Vest Et eksempel på samarbeid
4. 3 Hvordan ivareta FoU
5. 4 Regional organisering av etter – og videreutdanning?
6. 5 Studenter på marginalen
7. 
   

 Styreseminar høsten 2011 - Forskerforbundet

Lokallagsstyremøte 6. sept 2011 - Forskerforbundet

• 09/11 Referat lokallagsstyremøte 6. sept 2011

Saker:

49/11 Godkjenning av innkalling, referat og sakliste
50/11 Nytt fra FF sentralt, HiB og klubben
51/11 Lønnspolitiske retningslinjer.
52/11 Særavtale for tillitsvalgte og hovedverneombud
53/11 Sakene om organisering av FOU-virksomheten og informasjonsarbeidet
54/11 Omstillingsprosessen / Organisasjonsarbeidet ved Hib etter prosjektledelse oppsigelse
55/11 Administrasjonens plass i nybygget på Kronstad.
56/11 Møteplan
57/11 Rekruttering av nye medlemmer.

Årets 2.3.3-forhandlinger

De tillitsvalgte har, sammen med ledelsen, hatt ett forberedende møte for høstens 2.3.3 lønnsforhandlinger. Temaet er blant annet å finne en løsning for en forenklet løsning for oppgjøret. Vi jobber fortsatt med saken.

Referater lokallagsstyremøter 22.6 og 18.8

• • 05. Referat lokallagsstyremøte tirsdag 22. juni 2011
  • 06. Referat lokallagsstyremøte torsdag 18. aug. 2011
    

    
    

Referater klubbstyremøte AL, 20. juni og 5. september 2011

• 06/11 Referat klubbstyremøte AL, 20. juni 2011
• 09/11 Klubbstyremøte 5. september 2011

Fagerbergutvalget

Utvalget avga sin rapport 2. mai 2011. Rapporten (NOU 2011:6) ble 30. mai sendt ut på høring, med svarfrist 20. oktober 2011.

Blant forslagene i rapporten er:

• et åpnere forskningssystem med en stor, åpen konkurransearena i Forskningsrådet hvor alle forskere kan søke om støtte uavhengig av tematisk orientering 
• styrking av resultatbasert finansiering på institusjonsnivå gjennom utvikling av kriteriene i ordningene for universiteter og høyskoler, institutter og helseforetak, og en økning av rammene for de to første 
• etablering av et norsk forskningsbarometer. Formålet er å styrke kunnskapsgrunnlaget om tilstanden i norsk forskning, både sammenlignet med andre land og norske institusjoner imellom 
• en fortsatt opptrapping av forskerutdanningen i årene framover. En vesentlig del av sysselsettingen for forskerutdannede framover vil sannsynligvis skje utenfor det offentlige forskningssystemet. 
• en anbefaling til alle norske forskningsinstitusjoner om å utarbeide oversikter som viser hvordan bidragene til institusjonens forskningsresultater fordeles mellom de ansatte, og at de bør gjør bruk av slik informasjon i sin ledelse på fakultets- og instituttnivå. Det er etter utvalgets syn behov for sterkere oppmerksomhet på bruken av forskningstid som ressurs. Det er ikke god ressursutnyttelse at ansatte som over tid ikke bidrar med forskningsresultater, skal ha samme forskningstid som de som bidrar. 

Forskerforbundet er kritisk til Fagerbergutvalgets tilnærming til forskningsvilkårene ved norske universiteter og høyskoler. Utvalget legger til til grunn at det er et betydelig potensial for forbedring i universitets- og høyskolesektoren, blant annet i form av økt publisering. Utvalget foreslår at det lages oversikt over hver enkelt ansatt sin forskningsproduksjon og at forskningstiden tildeles de som kan vise til publisering.

– Fagerbergutvalget uttrykker mistillit til ansatte i universitets- og høgskolesektoren når de påstår at ansatte ikke bidrar med forskningsresultater. Forskerforbundet er helt uenig med utvalget når de vil ta fra ansatte forskningsretten, sier Bjarne Hodne, leder i Forskerforbundet i en pressemelding.

Forskerforbundet

Vervekampanje, høsten 2011

Alle medlemmer som verver ett eller flere nye medlemmer til Forskerforbundet i perioden 15. august – 31. desember 2011 får vervepremie. Det medlemmet som verver flest nye medlemmer i løpet av kampanjeperioden vil få en iPad 2.

Det er vervepremie for verving av ett nytt medlem og for verving av fire nye medlemmer. Du velger selv om du ønsker premien for én verving eller om du ønsker å spare til fire vervinger.

NB: Den som verver må sende en e-post til post@forskerforbundet.no innen 31.12.2011, med informasjon om hvem en har vervet og ønsket vervepremie.

Vervekampanje - Forskerforbundet

Fortvilte forskere ved UiA

Forskningsmiljøet ved Universitet i Agder fortviler over for lite tid til forskning, på grunn for mange undervisningstimer. Forsker Finn Erik Klausen mener lite fokus på forskning på sikt kan ramme studentene, mens Forskerforbundet frykter for universitetets anseelse.

– Her underviser vi dobbelt så mye som de gjør på de tradisjonelle universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø. Det forventes det at vi skal forske like mye, og det er et veldig paradoks, undres Klausen.

Når skolen ble universitet, visste ledelsen at det ville bli et økt press på forskning, uten at det ville bli tildelt mer midler fra statlig hold.

– Det som da kan skje er at kvaliteten på forskningen går ned, og at mengden på forskning går ned. På lengre sikt betyr det at vi aldri vil kunne konkurrere med de tradisjonelle universitetene. Vi klarer ikke å stille i samme klasse, sier Klausen til NRK.no.

Kilde: Sørlandet - NRK Nyheter

Møtebok og vedtak m.m. fra årsmøtet i lokallaget

• Møtebok
• Årsmelding fra lokallagsstyret
• Arbeidsprogram
• Resultatregnskap m/note
• Balanse
• Revisormelding
• Budsjett

God sommer!

  by  Pink Sherbet Photography 

Lokale forhandlinger 2011

Med virkning fra og med 1. oktober 2011 skal det gjennomføres lokale forhandlinger innenfor en samlet økonomisk ramme på 0,25 % av lønnsmassen.

Av dette er 0,15 % sentralt avtalte avsettinger og 0,1 % resirkulerte midler. De lokale forhandlingene skal sluttføres innen 15. desember 2011.

Les brev fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet om gjennomføring av forhandlingene.

Lokale forhandlinger i staten per 1. oktober 2011 - Forskerforbundet

Særlig uavhengig stilling

Forskerforbundet har utarbeidet et faktaark om begrepet særlig uavhengig stilling, med en gjennomgang av det aktuelle lov- og regelverket.

Unio på arbeidstakerne sin side

Følgende debatt har gått i Bergens Tidende (klikk faksimilen for større versjon):

Unios leder Andres Folkestad svarer i BT:

Det er med undring eg les Toromod Tobiassen sin artikkel i BT dlen 8. juni der han hevdar at Unio må velje mellom å vere ein arbeidstakarorganisasjon eller ein arbeidsgivarorganisasjon. Etter lønnskamp og fleire streikar dei siste åra er Tobiassen den første eg bar høyrt som er tvll om at Unio er ein arbeidsakarorganisasjon.

Tobiassen sitt innlegg inneheld ellers ein del usaklege karakteristikkar av forbund og tillitsvalde som er knytt til “lønnsadel” og “maktmenneske” og påstandar om infiltrasjon og maktmisbruk. Samstundes tar han opp ein del dilemma som arbeidstakarorganisasjonar og tiIlitsvalde står overfor. Og det er rett at New public management-styringa har forsterka somme av desse. Korleis dette skal handterast står på dagsordenen både i Unio og i medlemsforbunda våre.

Det kan sjøvsagt vere interessemotsetnader både om lønn og andre forhold mellom tilsette og leiarar i same fagforeining. Det er ingen tvil om at dette kan vere utfordrande.
Likevel er det slik at det også er eit fagleg fellesskap mellom medlemmer sjølv om dei forvaltar ulike roller og oppgåver. Dette er snarare em styrke enn eit problem.

Sjølv om leiarar og mellomleiarar i mange samanhengar representerer arbeidsgjevar, er dei også arbeidstakarar og ffgpersonar. Tobiassen har nok lite støtte for å kaste desse ut.

Eit anna dilemma Tobiassen peikar på er at det også i fagrørsla finst interessemotsetnader mellom medlemmene, til dømes ved omstillingar på arbeidspIassen. Å handtere slike prosessar er klassisk fagforeinigsarbeid. Her arbeider Unio og forbunda på brei front, både med lov- og regelverk og gjennom juridisk støtte og skolering av tillitsvalde.

Unio og medlemsforbunda har nok viktigare oppgåver enn å avklare om vi er arbeidstakar eller arbeidsgjevarorganisasjon. Den avklaringa er gjort for lenge sidan. Det blir dagleg stadfesta at Unio er på arbeidstakarane si side.

Eli Kristin Aadland ny klubbleder og tillitsvalgt på AL

På ekstraordinært årsmøte i klubben på AL 16. juni ble Eli Kristin Aadland valgt til ny klubbleder og tillitsvalgt etter Kristin Hinna, som ble valgt til hovedtillitsvalgt i mai. Samtidig ble klubbstyret supplert med Svein Ole Sataøen, pedagogikkseksjonen.

Alle må få tid til å forske

FF-leder Bjarne Hodne skriver i Aftenposten:

Aftenposten hadde nylig et oppslag om hvilke nordiske universiteter som scoret best på en siteringsstatistikk. Norge har økt sin vitenskapelige produksjon mest, men kommer dårligst ut på siteringsrangeringen. Etterslep i tid er årsaken, mener statsråden.

En mer sannsynlig forklaring kan finnes i hvordan tidsressurser fordeles på våre universiteter. Tellekantsystemet for publisering i tidsskrifter har to kategorier. Nivå to er det mest prestisjetunge med lang publiseringstid. Det er gjerne fra dette nivået man siterer. På nivå én er det flere tidsskrifter og kortere publiseringstid. Nivået foretrekkes derfor ofte. For jo mer man får trykt, jo mer blir man ved flere og flere universiteter belønnet med tid til forskning.

Å arbeide frem en artikkel på nivå to kan være så tidkrevende at man risikerer å miste retten til forskningstid da man ikke fyller opp «årskvoten» for publisering. En slik premieringspolitikk fremmer ikke forskningskvaliteten.

Alle forskere må få mer tid til forskning – og tid til å publisere på høyeste publikasjonsnivå.

Av Bjarne Hodne, leder i Forskerforbundet
Innlegg i Aftenposten 03.06.11

Undersøkelse om tidsbruk i UH-sektoren 2011

I april måned fikk medlemmer i undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger en oppfordring om å delta i en undersøkelse om tidsbruk i UH-sektoren. Dessverre er deltakelsen foreløpig dårlig (19.5). Via sekretariatet i Forskerforbundet har vi derfor fått en ny oppfordring om å bidra. For å svare på spørsmålene må du gå til Outlook og finne følgende melding sendt til deg 1.4. og 14.4.2011: ”TNS Gallup c106990 – Undersøkelse om tidsbruk i UH-sektoren 2011”. Der kan du også lese mer om undersøkelsen.

Hvor lange arbeidsdager har du? Hvordan fordeler du arbeidstiden mellom ulike oppgaver? Hvordan påvirkes arbeidsdagen din av forhold i omgivelsene? Kan du selv styre tidsbruken din?

Tidsbrukundersøkelsen blant vitenskapelig ansatte i universitets- og høgskolesektoren 2011 vil hjelpe oss å få svar på disse spørsmålene. Kunnskapsdepartementet har gitt Norges forskningsråd ansvaret for undersøkelsen som gjennomføres av Arbeidsforskningsinstituttet i samarbeid med TNS Gallup.

Du inviteres med dette til å delta i undersøkelsen. E-postadressen din er tilrettelagt av institusjonen du arbeider ved, etter oppfordring fra Forskningsrådet og Kunnskapsdepartementet. Din deltakelse vil være et viktig bidrag, for å få frem alle sider ved tidsbruken i sektoren. En høy svarprosent er dessuten en forutsetning for at resultatene kan brukes til politikkutforming.

Nærmere instrukser om utfyllingen følger i skjemaet. Utfyllingen vil ta ca 15-20 minutter.

Referat fra lokallagsstyremøte 11. april 2011

Referat fra lokallagsstyremøte 11. april 2011, er nå lagt ut.

Kristin Ran Choi Hinna valgt til ny lokallagsleder og hovedtillitsvalgt

På årsmøtet i lokallaget 12. mai ble Kristin Hinna valgt med 26 mot 16 stemmer, som ble avgitt til Alvhild Bjørkum. Klubben på AL arrangerer derfor ekstraordinært årsmøte på personalrommet på Landås torsdag 16. juni kl. 14.30. Klubben skal velge ny klubbleder, som også blir medlem av lokallagsstyret.

"FAP i FELLESSKAP"

Les om arrangementet.

Se hvem som allerede er påmeldt.

Arrangementet er over.

Foreløpig oppsummering:

Påmeldte til "FAP i FELLESSKAP", 15. juni

Meld deg på via denne siden.

Les om arrangementet.

– Forskere er lønnstapere

I Dagbladets oversikt over lønnsvekst blant statlige ansatte kommer vitenskapelige ansatte dårlig ut. Mens gjennomsnittlig lønn for en professor er 675 000 kroner, har en industriansatt med mer enn fire års utdanning i gjennomsnitt 744 000 i lønn. Også andre vitenskapelige stillinger kommer dårlig ut. Forskere, universitets- og høyskolelærere har langt dårligere lønnsvekst enn andre grupper i staten. Det mener Balsvik går ut over rekrutteringen til forsknings- og utdanningssektoren.

Han får støtte av Anders Folkestad, som leder hovedorganisasjonen Unio, som Forskerforbundet er tilknyttet. Folkestad mener det offentlige må bruke lønn i kampen om kompetansen. Han frykter situasjonen kan bli prekær når det gjelder dem med høyest utdanning, skriver Dagbladet.

– Et særskilt prekært område, som har å gjøre med hva vi skal leve av i framtida, er høyskolesektoren. Her er det vanskelig å rekruttere folk og vanskelig å beholde dem, særlig innenfor det teknologiske området der det private næringslivet betaler bedre, sier Folkestad.
Han mener årets mellomoppgjør må ses i et langsiktig perspektiv, hvor satsning på utdanning og kompetanse er viktig for fremtidig utvikling.

– Vi som befolkning stiller større krav til kvalitet, men det blir en stadig mer brutal kamp om arbeidskraft. Spørsmålet er om vi greier å dekke behovet, sier Folkestad.

Forskerforum