10.000 protesterte i Bergen

Les mer i Bergens Tidende og om aksjonen på Forskerforbundets nettsider og mittarbeidsliv.no

NTNU blir landets største universitet

NTNU-styret gikk onsdag kveld inn for å fusjonere med Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Gjøvik. Høgskolen i Narvik var lenge aktuell for NTNU, ble ble droppet. Nå havner den sannsynligvis under Universitetet i Tromsø.Dermed ligger universitetet i Trondheim an til å samle 38.000 studenter og bli Norges desidert største. Universitetet i Oslo er størst i dag med 27.000 studenter.

Fusjonen ble vedtatt av et splittet styre. Alle de fem ansatterepresentantene i styret stemte for det stikk motsatte alternativet - at NTNU fortsetter som før, alene. Alle de fire eksterne styrerepresentantene og de to studentrepresentantene var imidlertid for fusjon. Dermed fikk NTNU-rektor Gunnar Bovim det som han ville, med seks mot fem stemmer.

I sin innstilling rådet han styret til å stemme for fusjon.

Kilde: DN.no

Hvordan skal forskere stimuleres til mer forskning?

Ekspertgruppen ønsker kraftigere belønning av samarbeid. Kompleksiteten i deres forslag slår til og med cricket når det gjelder uforståelighet, skriver Curt Rice, professor i språkvitenskap, Universitetet i Tromsø.

Deres store gjennombrudd ser ut til å være forslaget om å dele det ene publiseringspoenget med kvadratroten til antall forfattere. En artikkel med fire forfattere gir et halvpoeng (1/√4) til hver av de fire. Artikkelen blir da plutselig verdt to poeng og ikke ett. En artikkel med 16 forfattere blir verdt (vent …) fire poeng, siden hver av de 16 får godskrevet en fjerdedel av ett poeng (1/√16). Det er ingen faglige grunner til å oppfordre til stadig flere medforfattere. 16 forfattere gjør det ikke nødvendigvis bedre enn fire, men formelen tyder på det.
/../
Forslaget om å gjøre en artikkel viktigere når den har flere forfattere, vil belønne fagfelt med tradisjoner for flerforfatterskap, det vil si realfag og medisin. Gitt at institusjonene deler på en fast pott nasjonalt, medfører denne endringen også mindre penger til fagfelt uten slike tradisjoner.

Beregninger gjort ved Universitetet i Tromsø viser at dersom utvalgets modell var blitt brukt i fjor, ville de to fakultetene som representerer medisin og naturfag ha fått 26 prosents økning i sin del av universitetets belønningsmidler. Samtidig vil fakultetene som representerer humaniora, samfunnsfag og jus få et kutt på nesten 40 prosent. Det står mange millioner kroner på spill her.

Kilde: Aftenposten

Alle venter på NTNU

To uker før kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen stenger døren for nye forslag, er fortsatt mye i det blå. Mange sitter på gjerdet og venter på hva NTNU-styret bestemmer seg for 28. januar.

Én av planene NTNU-styret skal vurdere skaper nemlig stor usikkerhet. Hvis styret går inn for å kapre de teknologiske høyskolene i Ålesund, Gjøvik og Narvik og opprette NTNU-avdelinger i disse byene, vil det ødelegge for de mer lokale samarbeidsplanene i områdene rundt skolene. Både Ålesund, Gjøvik og Narvik vil bli en del av NTNU.
/../
NTNU-styret skal velge mellom tre alternativer onsdag 28. januar: Om NTNU fortsatt skal være alene, gå for en lokal fusjon med Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), eller opprette NTNU-satellitter i Ålesund, Gjøvik og Narvik samt fusjonere med HiST.
/../
Hvis NTNU fusjonerer med de fire andre høyskolene, blir det Norges største universitet med 40.000 studenter. Med dagens studentsammensetting ville det utdannet nesten 40 prosent av landets teknologistudenter.

Kilde: DN.no

Politisk streik den 28. januar

En samlet fagbevegelse går mot regjeringens forslag til endring av arbeidsmiljøloven.

Onsdag 28. januar kl. 14.00 går vi til politisk streik for å markere vår motstand. 

Arrangement i Bergen på Torgallmenningen:

14:10
Bussavgang fra bussterminaler og arbeidsplasser

14:15-14:45 

 Konsert

14:45-15:15 

 Appeller fra Hans-Christian Gabrielsen (LO), Ragnhild Lid (Unio), Erik Kollerud (YS)

15:15 

 Arrangement slutt

Det er ingen plikt for medlemmer å delta i en aksjon, og det er heller ikke aktuelt å problematisere spørsmål om streikebryteri. Formålet med en slik aksjon er ikke å ramme arbeidsgiver. Arbeidsgiver må derfor kunne avhjelp situasjonen ved eventuelt å sette inn andre arbeidstakere dersom det er nødvendig for at tredjemann ikke skal bli rammet. Arbeidsgiver står friere til å omfordele arbeidet i slike situasjoner enn ved vanlige tariffstreiker.

Mer informasjon på mittarbeidsliv.no

Medlemsundersøkelse tariffoppgjøret 2015

I forkant av tariffoppgjøret 2015 og til hjelp for kravsutformingen av Forskerforbundets prioriteringer til oppgjøret, ønsker Forskerforbundet å innhente uttalelser fra lokallagene om ulike sider ved oppgjøret.

Gjennom en rekke år har Forskerforbundets lønnspolitikk vært tuftet på den såkalte tredelte modellen for fordelingen av den disponible økonomiske rammen ved tariffoppgjørene i staten og Virke. Denne modellen innebærer:

1. at det gis likt prosentvis tillegg til alle på hovedlønnstabellen (A-tabellen) 
2. at det avsettes penger til et sentralt justeringsoppgjør
3. at det settes av en pott til lokale lønnsforhandlinger 

Lokallaget ønsker at du gir oss en tilbakemelding på fem sentrale spørsmål. Siste frist for tilbakemelding er 6 des.

Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler

Ekspertgruppen som har utredet finansiering av universiteter og høyskoler overleverte onsdag sin rapport til kunnskapsministeren.

Ekspertgruppen foreslår å videreføre hovedtrekkene i dagens finansieringssystem. I gruppens forslag er en like stor andel (30 prosent) av institusjonenes bevilgning avhengig av resultater som i dag. Det foreslås noen endringer i hva det gis økonomisk uttelling for. Blant annet skal det gis uttelling for ferdig utdannede kandidater, og det foreslås en styrking av insentivene for å satse på kvalitet i forskning.

Se sendingen fra overrekkelsen her

Kunnskapsdepartementet vil umiddelbart sende ekspertgruppens rapport på høring, med frist for innspill 9. februar. Departementet arrangerer også en høringskonferanse med sektoren i begynnelsen av februar.

Ekspertgruppens hovedgrep

• Ekspertgruppen fremhever institusjonenes eget strategiske ansvar for å fremme kvalitet og løse sitt samfunnsoppdrag innen utdanning, forskning og formidling. Med bakgrunn i dette anbefaler gruppen at Kunnskapsdepartementet ikke bør redusere institusjonenes strategiske handlingsrom ved å øremerke ulike deler av bevilgningen.
   
• Et nytt grep fra ekspertgruppen er forslaget om at det innføres flerårige utviklings-, kvalitets- og profilavtaler mellom departementet og den enkelte institusjon. Hensikten er å gi hver institusjon rom for å utvikle sin profil og kvalitet i utdanning og forskning.
   
• Ekspertgruppen mener det er nødvendig å stimulere institusjonene til å forbedre seg på disse områdene, men at det ikke finnes gode indikatorer som kan benyttes til å gi direkte finansiell uttelling i et system som er felles for alle institusjoner. Ved å benytte flerårige avtaler kan det gi mulighet for å premiere egen profil og kvalitetsforbedring basert på helhetlige vurderinger. Det foreslås at deler av institusjonenes budsjettramme knyttes til måloppnåelse i avtalene. 
   
• I rapporten understreker gruppen at de ikke har gjort en vurdering av bevilgningsnivå for den enkelte institusjon, men kommer med forslag om en nasjonal budsjettfordelingsmodell for universiteter og høyskoler. 

Les ekspertgruppens rapport