OU-seminar på Skjerjehamn.
Tema: Hvordan plasseres høgskolen i det nye institusjonslandskapet?
Program kommer
Påmelding i skjemaet nedenfor:
fredag 26. februar 2016
TISA-forhandlingene
De såkalte TISA-forhandlingene (Trade in Services Agreement) reiser mange spørsmål, ikke minst fordi forhandlingene har vært svært lukket. Forskerforbundets lokallag ved HiB har derfor henvendt oss til hovedsekretariatet med spørsmål om hvordan det jobbes med denne saken. Vi blir urolige når vi ser at ting holdes hemmelig og at dette kan gå ut over ansattes rettigheter og offentlig sektor
Generalsekretær Hilde Gunn Avløyp skriver at styret i Unio, der hun og Forskerforbundets leder, Petter Aaslestad sitter, fikk et langt møte med den norske forhandlingslederen og hans rådgiver i høst.
Generalsekretær Hilde Gunn Avløyp skriver at styret i Unio, der hun og Forskerforbundets leder, Petter Aaslestad sitter, fikk et langt møte med den norske forhandlingslederen og hans rådgiver i høst.
"Vi fikk i det møtet grundig redegjort for innholdet i forhandlingene, de norske standpunktene innenfor alle Unios områder, avtaleteknikken som brukes og som er identisk med WTO forhandlingene og eventuelle konsekvenser for utdannings- og forskningsinstitusjonene i forhold til en eventuell enighet i forhandlingene slik de er ført så langt.
Styret i Unio var spesielt opptatt av konsekvenser for hele utdanningsforløpet – fra barnehage, grunnskole, videregående og til utdannings- og forskningsområdene våre medlemmer representerer. De norske standpunktene og avtaleteknikken som er brukt gir ikke endringer i gjeldende regelverk og tilgang for utenlandsk eierskap og institusjonsetablering enn det vi allerede har via EØS avtalen eller WTO avtalene allerede.
Det problematiske er den lukkede formen forhandlingene har hatt, spesielt frem til sist høst, og som jeg opplever også LOs uro er fundert på. Uroen har imidlertid medført at den norske forhandlingsdelegasjonen har åpnet opp, både via møter med stakeholders som Unio og LO m.m. pluss innsikt i bevegelsene i forhandlingene. Vi følger uansett våre områder så tett som overhodet mulig via Unio og får jevnlig oppdatering i Unio styremøtene som foregår hver måned."
Styret i Unio var spesielt opptatt av konsekvenser for hele utdanningsforløpet – fra barnehage, grunnskole, videregående og til utdannings- og forskningsområdene våre medlemmer representerer. De norske standpunktene og avtaleteknikken som er brukt gir ikke endringer i gjeldende regelverk og tilgang for utenlandsk eierskap og institusjonsetablering enn det vi allerede har via EØS avtalen eller WTO avtalene allerede.
Det problematiske er den lukkede formen forhandlingene har hatt, spesielt frem til sist høst, og som jeg opplever også LOs uro er fundert på. Uroen har imidlertid medført at den norske forhandlingsdelegasjonen har åpnet opp, både via møter med stakeholders som Unio og LO m.m. pluss innsikt i bevegelsene i forhandlingene. Vi følger uansett våre områder så tett som overhodet mulig via Unio og får jevnlig oppdatering i Unio styremøtene som foregår hver måned."
onsdag 24. februar 2016
Vikarverstingen
Universiteter og høyskoler er absolutte midlertidighetsverstinger i norsk arbeidsliv. Det er ikke uvanlig at forskere går i ti–femten år på midlertidige kontrakter de selv skaffer penger til, før de får fast stilling – eller gir opp. Og de årene kommer på toppen av tre-fire års doktorgrad og påfølgende postdoktor-arbeid.
/../
UiOs policy er at forskerstilling ikke gir fortrinnsrett til faste vitenskapelige undervisningsstillinger, fordi disse representerer et opprykk i universitetshierarkiet. Slik går det ikke an å argumentere, mener Borgarting, blant annet fordi de ligger på samme lønnsnivå. Universitetet gjorde derfor en feil da det ikke engang vurderte mannen for disse stillingene, mener retten. Den slår fast at han var ansatt på interne midler og faglig kvalifisert for stillingene, og kjenner UiOs oppsigelse ugyldig.
Dommen sannsynliggjør at UiO lot det hele skli fordi det fortsatt trengte forskerens arbeidskraft. Samtidig avdekker den en type rot i sysakene ved universiteter og høyskoler som dessverre ikke er uvanlig.
Det er ikke vanskelig å forstå universitetets behov for å kunne ansette forskere på adskilte prosjekter uten automatisk å få livslangt arbeidsgiveransvar for dem. Men i akademia har det utviklet seg en lemfeldig kultur med uoversiktlige arbeidsforhold for forskere som går dels på interne, dels på eksterne midler og som utfører både midlertidige og permanente oppgaver. Dermed ender de opp som et parallelt B-lag inntil Forskerforbundet en dag med loven i hånd krever fast ansettelse. Dette er ikke særlig gjennomtenkt rekrutteringspolitikk.
Kilde: DN.no
/../
UiOs policy er at forskerstilling ikke gir fortrinnsrett til faste vitenskapelige undervisningsstillinger, fordi disse representerer et opprykk i universitetshierarkiet. Slik går det ikke an å argumentere, mener Borgarting, blant annet fordi de ligger på samme lønnsnivå. Universitetet gjorde derfor en feil da det ikke engang vurderte mannen for disse stillingene, mener retten. Den slår fast at han var ansatt på interne midler og faglig kvalifisert for stillingene, og kjenner UiOs oppsigelse ugyldig.
Dommen sannsynliggjør at UiO lot det hele skli fordi det fortsatt trengte forskerens arbeidskraft. Samtidig avdekker den en type rot i sysakene ved universiteter og høyskoler som dessverre ikke er uvanlig.
Det er ikke vanskelig å forstå universitetets behov for å kunne ansette forskere på adskilte prosjekter uten automatisk å få livslangt arbeidsgiveransvar for dem. Men i akademia har det utviklet seg en lemfeldig kultur med uoversiktlige arbeidsforhold for forskere som går dels på interne, dels på eksterne midler og som utfører både midlertidige og permanente oppgaver. Dermed ender de opp som et parallelt B-lag inntil Forskerforbundet en dag med loven i hånd krever fast ansettelse. Dette er ikke særlig gjennomtenkt rekrutteringspolitikk.
Kilde: DN.no
Abonner på:
Innlegg (Atom)