Spørsmål om LEAN som metode

Mange ansatte lurer nok på hva den såkalte LEAN-metoden innebærer. Metoden er tatt i bruk i kartleggingen knyttet til omstillingsprosjektet.

"Effektivitet med et menneskelig ansikt", heter det i undertittelen i artikkelen det linkes til på Allmenningen.

På Wikipedia kan vi lese denne oppsummeringen:

Lean (egentlig: Lean manufacturing / norsk: Slank produksjon) betegner en produksjonsmetodikk for fremstilling av varer og tjenester. Begrepet er hentet fra ledelsesteori og kom i bruk på 1990-tallet. Metodikken fokuserer på å eliminere såkalt sløsing (waste) og ser på kundens opplevelse av produktets verdi fremfor kostnadselementer. Det underliggende målet er å forbedre den bedriftsøkonomiske lønnsomheten. Sentralt i denne tenkningen er det å skape merverdi med mindre innsats av ressurser.

I oppslaget på Allmenningen oppsummeres metoden slik:

Identifiser kundeverdi/målgruppe.
Eksempel for høgskulen: Kva er det viktigaste ein leverer på personal? At dei best kvalifiserte kandidatane blir tilsett ved høgskulen.

Skap verdistraum
Få fram alle ledd i ein tilsetjingsprosess frå start til slutt. Kven startar jobben? Kor går saka vidare? Korleis er saksgangen? Kor lang tid tar prosessen frå start til slutt.

Skap flyt(flow) utan stopp 
Fins det verdistraumar der det ikkje er flyt? Dvs der bunken med brev/ papir stoppar opp? Noter ned kva som kjenneteiknar at flyten stoppar opp.

Innfør nye styringsprinsipp
Fins det eksempel på at oppgåver blir skubba gjennom systemet innan neste trinn er klar til å ta over? Lag liste med eksempel.

Lag kaizen kvar dag (Kaizen = betring)
Kva rammer har høgskulen for systematisk dialog om løpande betring og for oppfølging på vedtekne betringar? 

Alle er imidlertid ikke like entusiastiske. NTL ved Universitetet i Oslo har laget et notat som er svært kritisk til bruken av LEAN: Ja til medbestemmelse og tillit - NEI TIL LEAN. Notatet avsluttes med følgende forslag til hvordan en bør gå fram ved UiO:

• Erstatt IHR/Lean med fornyingsprosjekter der fagforeningene er reelle, likeverdige parter
• Sats på kompetanseutvikling av de administrative medarbeiderne
• Reduser måling, rapportering og kontroller dramatisk. Det vil redusere dobbeltarbeidetbetydelig
• Avskaff dagens resultatbaserte finansieringssystem som tvinger fram resultatmålinger oget hensynsløst rapporteringsvelde
• Ha tillit til at de ansatte gjør jobben sin

Norge når ikke EUs forskningsmål

I en fersk rapport kommer det frem at Norge er det eneste landet i Norden som ikke har nådd EUs mål om at minst 3 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) skal gå til FoU.

- Norge er i en særklasse både i Norden og i Europa når det gjelder vår økonomiske handlefrihet. Jeg hadde ærlig talt ikke trodd at vi var det eneste landet i Norden som ikke har nådd EUs forskningsmål, sier Bjarne Hodne, leder i Forskerforbundet.

Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) sin analyse viser at Finland leder an i Norden fordi de bruker 3,9 % av BNP til FoU-utgifter. Deretter kommer Sverige med 3,4 %, Danmark og Island har 3,1% og på siste plass kommer Norge med 1,7 %.

- Forskerforbundet er sterkt bekymret over at Norge ligger helt sist i Norden når det gjelder forskningsinnsats, sier Bjarne Hodne. Norges andel av FoU av BNP er mindre enn i Island, som nærmest har vært konkurs de siste årene. Den samlede forskningsinnsatsen i Norge er halvparten av det de klarer i Sverige og Finland.

NIFU sin analyse viser at Danmark og Norge i 1991 brukte like stor andel til FOU av BNP, og at Danmark sin andel i 2011 er nesten dobbelt så høy som Norges andel. I Soria Moria II heter det at målsettingen om at den samlede forskningsinnsatsen skal utgjøre 3 prosent av BNP, ligger fast. Men statssekretær Kyrre Lekve (SV) i Kunnskapsdepartementet har i sin blogg karakterisert forskningsmålet som "meningsløst". I tillegg omtaler han et forslag fra Forskerforbundet og Unio om å gjeninnføre tidfesting av forskningsmålet til 2017, som et ”idiotisk forslag”.

- Vi reagerer på at en representant fra regjeringsapparatet omtaler eget forskningsmål på dette viset. I stedet burde regjeringen gjeninnføre tidfesting av forskningsmålet. Et Europa i krise verner om forskningsbudsjettene, men i oljerike Norge har vi for andre år på rad fått nullvekst og avstanden til de andre nordiske landene øker. I en slik situasjon bør Norge i det minste ta igjen Danmark og Island, sier Bjarne Hodne.

Forskerforbundet arrangerer sin årlige forskningspolitiske konferanse på førstkommende tirsdag. Hovedtema på konferansen, som samler 300 av de viktigste aktørene i akademia, vil være forskningsfinansiering.

Flykter vi fra kunnskapen?

Knut Olav Åmås anbefaler Bjørn Vassnes' bok Sokrates og sjøpungen i et debattinnlegg i Aftenposten. Boken handler om hva slags forhold kultur- og samfunnselite, medier og akademia egentlig har til kunnskapen som et samfunn bygger på.

Vassnes mener vi har havnet i en situasjon der standpunkter bare spilles ut mot hverandre, i stedet for å bli presentert for kunnskap som blir vurdert, motsagt og diskutert. Det som forsvinner er forståelse, sammenhenger og den kritiske forskjellen på å mene og å vite.

Videre mener Vassnes, ifølge Åmås, at mye av forklaringen på mentaliteten som preger norsk samfunnsliv i 2011 kan spores noen tiår tilbake, da marxist-leninistene hadde meget stor innflytelse på akademia, medier og forlag.

Naturvitenskap og teknologi ble betraktet som liksom-objektive instrumenter for maktutøvelse. Miljøkrisen og atomtrusselen ble indikasjoner på dette. "Alternativ" kunnskap, humaniora og samfunnsfag ble hevet opp. Ideologi ble dyrket, ikke kritisk holdning til fakta.

Slik ble kunnskap kraftig relativisert, og ideologi fikk overstyre vitenskap for en hel generasjon unge mennesker. Det forklarer hvorfor kunnskapskrisen ikke er et større tema i kultur- og samfunnseliten i dag: Det er de samme sekstiåtterne som styrer mye av norsk politikk, akademia og forvaltning i 2011.

Referat lokallagsstyremøte 11. okt 2011

Referatet finnes her

Sakliste:
58/11 Godkjenning av innkalling, referat og sakliste
59/11 Nytt fra FF sentralt, HiB og klubbene
60/11 Evaluering av OU seminaret i Praha
61/11 Forespørsel fra HiST om å bruke organisasjonsnummeret vårt til nettside
62/11 Styret vedtar å kjøpe inn en iPad
63/11 Hvordan møter vi medlemmer på klubbnivå?
64/11 Medlemsmøte
65/11 Hvordan møter vi 185 nye studieplasser i 2012?
66/11 Innspill til arbeidsprogram til Hovedstyret
67/11 Verving av nye medlemmer
68/11 Eventuelt

Referat fra medlemsmøte 3. november 2011

Et referat med tilhørende presentasjoner er lagt ut.

30 medlemmer var til stede på møtet.

Tema som ble tatt opp:

• Lokale lønnsforhandlinger
• Om mellomoppgjøret 2011
• Strategi ved lønnsforhandlinger

Lønnsstatistikk HiB

Tallene er per oktober 2011, og inkluderer faste, vikarer, midlertidige, oppdrag, åremål, bistilling, stipendiater. Til sammen 780 tilsatte.

		HiB		AHS		AI		Dykk		AL		SA
		kvinner	menn	k	m	k	m	k	m	k	m	k	m
Alle stillinger	Alle	59.0	62.1	61.2	61.3	60.4	63.6	49.3	57.8	59.3	62.8	53.6	58.2
Underv.stillinger:
Professor	1013	73.6	73.0	z	74.2		71.8			73.5	73.7
Førsteamanuensis	1011	64.8	65.0	66.4	67.0	64.4	65.3			63.3	63.8	z	z
Førstelektor	1198	65.8	65.4	66.6	67.0	z	67.2			64.5	64.1
Høgskolelektor	1008	61.8	63.4	61.9	62.0	64.2	64.9			60.9	61.1	z	z
Høgskolelærer	1007	54.7	53.7	55.0	51.2	54.5	55.8			53.8	57.0
Dykkerinstruktør	996	z	57.9					z	57.9
TAP-stillinger:
Sekretær	1070	32.0	z							32.0			z
Førstesekretær	1063	42.0		43.0		z						42.0
Konsulent	1064	43.6		43.5		z		z		z		44.0
Konsulent	1065	45.0	43.0	43.3	z					46.0		46.3	42.5
Førstekonsulent	1408	49.1	49.8	48.0	z	z	z	z	z	49.9	51.0	49.1	50.7
Seniorkonsulent	1363	53.9	54.7	54.0		54.5	z		z	54.3	54.0	53.7	52.7
Avdelingsingeniør	1085	50.3	50.4			52.0	50.1					48.5	50.8
Bibliotekar	1410	51.0	48.5									51.0	48.5
Stipendiater:
Stipendiat	1017	49.8	48.0	49.6	48.7	z	47.6			50.1	48.0
Stipendiat	1378	57.5		z		z

Z = det er kun en tilsatt i stillingskoden ved enheten, lønnstrinn oppgis ikke.
I SA er også tatt med IKT personale, ansatte ved bibliotekene og mediesenter
For AI er Dykkerutdanningen skilt ut i egen kolonne
B-tillegg og kronetillegg er ikke tatt med