Et oppgjør med Forskningsrådet

En «endringsagent» som «tar grep for endring og fornyelse». «En strategisk rådgiver», som bør få en større andel av pengene som går til forskning. Som skal «realisere forskning som aktørene selv ikke kan få frem». Dette er Norges forskningsråd (NFR), slik det fremstiller seg selv og sin fremtidige rolle i utkastet til ny hovedstrategi, som nylig har vært ute på høring.

Forslaget har fått rektor Ole Petter Ottersen ved Universitetet i Oslo til å protestere kraftig. Han har vært med på to kritiske høringsuttalelser om strategien, en for Universitets- og høgskolerådet og en for Universitetet i Oslo. Særlig den siste er oppsiktsvekkende kraftfull: Strategien uttrykker «et snevert, instrumentelt forskningssyn», mener UiO. Den må «omformuleres slik at den tar nødvendig hensyn til akademisk frihet og institusjonell autonomi». Det er nå «helt nødvendig» å avklare Forskningsrådets rolle.

Kilde: Morgenbladet

Kunnskapsdepartementet om SAKS - representantskapsmøte UHR, ved HiB

Les sammenfatningen via eLæring HiB, eller se opptaket:

Styremøter ved UiB på nettTV

På Høyden har tidlegare dekt styremøtene via direkte tekst i Cover it live-versjon. Onsdag gjekk den uavhengige nettavisa ved Universitetet i Bergen (UiB) eit steg vidare og sendte direkte web-tv frå styremøtet, med to kamera og ein rekke mikrofonar i styrerommet.

Her kan du sjå sendinga frå styremøtet.

Skillet mellom administrasjon og såkalte fagansatte blir utvisket

skriver påtroppende forskningsdirektør ved HiOA, Morten Irgens, i Khrono_

For noen år siden ville jeg primært se etter forsknings- og undervisningskompetanse når jeg intervjuet kandidater til fagstillinger. Nå ser jeg også etter språkkompetanse, internasjonale nettverk, evne til å bidra til å utvikle institusjonens strategier, evne til å arbeide i multikulturelle, internasjonale team, evne til å utvikle internasjonale, tverrsektorelle konsortia, interesse for å bruke ny teknologi på nye måter i undervisningen, evne til å forstå internasjonal forskningspolitikk, evne til å se institusjonens helhetsbilde og ta helhetsansvar, og evne til å skaffe penger fra internasjonale forskningsfond

Universitetenes nye virkelighet krever et nært samarbeid mellom ulike spesialkompetanser. Den kompliserte og sofistikerte kompetansen som kreves på såkalt administrativ side for å møte moderne forventninger og utvikle institusjonene, krever høy utdannelse og lang erfaring.

I denne utviklingen blir skillet imellom fagansatte og administrativt ansatte mer utydelig. Skillet blir utydelig etterhvert som de samarbeider om å utvikle strategier, jakte på finansieringsmuligheter, utvikle internasjonale konsortia og skrive omfattende søknader. Skillet blir utydelig etterhvert som administrasjonen utvikler større deler av studieprogrammene og forskningsprosjektene. Skillet blir utydelig etterhvert som administrasjonen i hovedsak har spesialisert kompetanse og lang utdanning. I dag er en økende grad av den administrative staben utviklingsfokusert.

70 % av lærerstudentene ville ikke kommet inn med nye krav

Regjeringen skjerper opptakskravene til lærerutdannelsen. Nå må søkerne ha minimum karakteren fire i matematikk fra videregående for å komme inn på studiet.

Høyre har tidligere varslet at de ønsker å skjerpe kravene i alle basisfagene, også norsk og engelsk. Det tør ikke kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) gjøre ennå.

– Det må balanseres opp mot rekrutteringen til lærerutdannelsen. Hadde vi innført karakterkrav fire i norsk og matte ville 70 prosent av fjorårets søkere ikke vært kvalifiserte, sier han til DN.

Røe Isaksen sier målet er å innføre strengere opptakskrav i de andre basisfagene etter hvert, men at de starter med matematikk.

– 30 prosent av 2013-søkerne ville ikke kommet inn med de nye mattekravene, sier Røe Isaksen.

Kilde: DN.no

Vil la lærestedene konkurrere om studieplasser

Det kan bli aktuelt å la utdanningsinstitusjonene konkurrere om studieplasser. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen stiller seg positiv til dette forslaget fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT).

Utdanningskvalitet bør komme mer i sentrum enn det har gjort til nå. Det  i spissen. NOKUT-direktør Terje Mørlandlister opp flere viktige tiltak som kan settes i verk for å få dette til. Alle forslagene stammer fra «Satsing på utdanningskvalitet – fra vilje til handling?» av NOKUTs rådgivere Stein Erik Lie og Kim Kantardjiev.

Ett av forslagene er å prioritere dokumenterte sterke utdanningsmiljø ved tildeling av nye studieplasser.

– Dessuten må senter for fremragende utdanning og andre satsinger på kvalitet og nyskaping i utdanning premierast med strategiske midler eller bli lagt endå større vekt på i den resultatbaserte finansieringskomponenten, sa Terje Mørland.

Kilde: Uniforum via eLæring HiB

Fagforeningene får ikke delta på dialogmøtene

Fagforeningene får hverken plass rundt bordet eller på tilhørerbenken når KD inviterer til dialogmøter.

Fredag denne uken holder Torbjørn Røe Isaksen det første av i alt fem slike møter om superrerformen Saks (Samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåing). Den kan snu mye på hodet i universitets- og høgskolesektoren, men tillitsvalgte skal ikke delta på de samme møtene som arbeidsgiverne, skriver Universitetsavisa.

Kunnskapsministeren skal snakke med i alt 33 universitet og høgskoler på fem møter i løpet av 20 dager. Det er allerede kjent at han ønsker å legge ned alle høgskolene i Nord-Norge så fort som mulig og kun ha ett eller to universitet.

Lønnspolitiske retningslinjer HiB

Utdrag fra Høgskolen i Bergens lønnspolitiske retningslinjer:

Vurderingskriteriene skal brukes ved lokale lønnsforhandlinger, ved tilsettinger og ved innplassering etter kvalifikasjonsopprykk.

Ved forhandlinger etter HTA pkt. 2.3.3. skal grunnlaget for å få lønnsopprykk være opparbeidet ved Høgskolen i Bergen. Ved forhandlinger etter HTA pkt. 2.3.4 skal det tilstrebes lik praktisering for de ulike stillingsgrupper. Ekstraordinær arbeidsinnsats skal i hvert enkelt tilfelle vurderes individuelt ut fra stillingskategori.

Ved lønnsforhandlinger innhenter partene vurdering via to kanaler; leder med arbeidsgiveransvar (som samrår seg med leder med personalansvar) og fra lokal tillitsvalgt.

Ved vurdering av lønn kan det både foretas en stillingsvurdering og en personvurdering:

Medlemsmøte 4. september - Tema lønn og SAKS

4 september innkaller vi til medlemsmøte kl. 16.00-18.00 

Tema er Lønnsforhandlinger og SAKS. 

Vi vil servere snitter, kaffe og te.

Møte er i Fyrrommet på Kronstad.

Diskuterer fusjoner i Bergen

Det er foreløpig ikke snakk om å slå sammen UiB og Høgskolen i Bergen (HiB), sier Dag Rune Olsen. Han mener det vil bli en for krevende oppgave fordi UiB og HiB har så mange overlappende fagområder.

- Med HiB ville vi måtte se på hvordan vår og deres lærerutdanning skulle fusjoneres, og det samme gjelder for helseutdanningene og ingeniørutdanningene. Det ville blitt større og mer omfattende. I stedet har vi allerede startet et samarbeid om en sivilingeniørutdanning, og vil gjerne fortsette å jobbe sammen i slike klynger, sier UiB-rektoren.

- Både UiB og HiB er store kraftfulle institusjoner med ulike roller og oppgaver. Vi har ambisjoner om å utvikle oss videre på egen hånd, sier Søgnen.

Han er ikke redd for at en eventuell fusjon mellom UiB og NHH vil sette høyskolen i skyggen.

- Tvert imot. Vi leverer kandidater det blir stadig mer bruk for i samfunnet, helsearbeidere, lærere og ingeniører. Vi er ikke bekymret, sier han.

Kilde: Bergens Tidende

Hjernekraftprisen 2014

Til alle medlemmer i Forskerforbundet: Forskerforbundet kunngjør med dette Hjernekraftprisen 2014. Send oss din fortelling om betydningen av FoU-arbeid! 

Svarfrist 9. november 2014.

Hjernekraftprisen ble opprettet i 2013. Formålet med prisen er å synliggjøre betydningen av forskning og utviklingsarbeid (FoU) for arbeids- og samfunnslivet – lokalt, regionalt, nasjonalt, globalt. Prisen er en formidlingspris og alle medlemmer kan sende inn bidrag uavhengig av stilling og arbeidssted. Forskerforbundet inviterer derfor alle medlemmer til å sende inn en fortelling om egen eller andres FoU-aktivitet som formidler den godt til et allment publikum. Les mer om Hjernekraftprisen og tildelingen i 2013 her.

Les mer: Forskerforbundets Hjernekraftpris 2014

Lokale forhandlinger per 1. august 2014

I hovedtariffoppgjøret 2014 avtalte staten med LO stat, YS Stat, Unio og Akademikerne at det skal gjennomføres lokale forhandlinger med virkning per 1. august 2014.

Lokale forhandlinger - høsten 2014

Det skal gjennomføres lokale lønnsforhandlinger i staten med virkning per 1. august 2014. De lokale forhandlingene skal sluttføres innen 31. oktober 2014.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har sendt brev til virksomhetene om gjennomføring av de lokale forhandlingene.

Det er Forskerforbundets lokallag som gjennomfører de lokale forhandlingene. Ta kontakt med din tillitsvalgt for å få få informasjon om hvordan du skal levere lønnskrav.

Her finner du kravskjema og veiledning til utfylling av skjemaet: Lokale forhandlinger per 1. august 2014 - Forskerforbundet

Ja i uravstemningen

Etter at meklingen i det statlige tariffoppgjøret var ferdig på formiddagen mandag 26. mai, gikk resultatet til uravstemning hos Unios medlemmer i staten. Avstemningen er nå avsluttet. Omlag 1/3 av de stemmeberettigede medlemmene deltok i uravstemningen. Resultatet fra de avgitte stemmene er 80 % ja, 17 % nei og 3 % blanke.

Resultatet er rådgivende for forhandlingsutvalget. Unios forhandlingsutvalg i staten har enstemmig godtatt tariffoppgjøret 2014, i samsvar med resultatet av uravstemningen. Resultatet er sendt Riksmekleren i dag og dermed er årets sentrale tarifforhandlinger i staten avsluttet.

Kilde: Forskerforbundet

Meklingen i gang

– Unio går inn i meklingen med sterkt fokus på hovedkravene om tetting av lønnsgapet til privat sektor og justeringsoppgjør, sier forhandlingsleder Sigrid Lem i Unio Stat.

Unio har krevd et oppgjør i staten på totalt 3,8 prosent for å ta igjen fjorårets etterslep til industrien. I 2000 tjente en ansatt i industrien i snitt 59 000 kroner mer enn en ansatt i staten. I 2013 var forskjellen 120 689 kroner, en fordobling. Tallene er korrigert for utdanning.

– Den kraftige veksten i ulik verdsetting av utdanning i staten og det private er ikke bærekraftig. Staten kommer til å oppleve hjerneflukt og vil ikke få tak i de kunnskapsrike folkene den trenger for å levere de tjenestene som samfunnet trenger om den ikke gjør noe med utviklingen, sier Lem.

Les mer: Unio varsler plassoppsigelse for 3400 i staten - Forskerforbundet

Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2014

Offentlig sektor henger etter, stort mer er det dessverre ikke å si om det. Det setter Statens manglende vilje til å komme med et skikkelig tilbud i et merkelig lys.

Årslønnsveksten fra 2012 til 2013 er beregnet til 3,5 prosent for industriarbeidere og til 4,3 prosent for industrifunksjonærer i NHO-bedrifter. 

Lønnsveksten for alle ansatte i industrien i NHO-bedrifter er beregnet til i gjennomsnitt 3,9 prosent. 

Årslønnsveksten i Virke-bedrifter i varehandelen er beregnet til 4,0 prosent. I finanstjenester, som omfatter noen flere grupper enn forhandlingsområdet bank og forsikring, er lønnsveksten beregnet til 6,7 prosent. Økte bonusutbetalinger fra 2012 til 2013 trakk lønnsveksten opp. 

For ansatte i staten er lønnsveksten beregnet til 3,5 prosent og i kommunene til 3,7 prosent. 

Årslønnsveksten i Spekter-bedriftene ekskl. helseforetakene er beregnet til 3,6 prosent og i helseforetakene til 3,8 prosent.

Kilde:  NOU 2014:3 - regjeringen.no

Brudd i lønnsforhandlingene

– Staten har verken vist forhandlingsvilje eller visjoner i lønnspolitikken, sier Sigrid Lem, forhandlingsleder for statlig sektor i Unio og generalsekretær i Forskerforbundet.

De fire hovedorganisasjonene LO, Unio, YS og Akademikerne brøt onsdag ettermiddag forhandlingene med staten. Kravet har vært at statsansatte skal få det samme som resultatet i industrien, som ble 3,3 prosent, pluss 0,5 prosent for å kompesere etterslepet til industrien i forrige tariffperiode. Totalt har arbeidstakerorganisasjonene bedt om 3,8 prosent lønnsøkning, men har ikke blitt møtt med et tilbud de har villet godta. Dermed blir tariffoppgjøret gjenstand for mekling hos Riksmekleren.

– Vårt hovedkrav er en reduksjon i lønnsgapet til industrien. Statens tilbud ville økt lønnsforskjellene. Tilbudet er dramatisk dårlig og oppfattes ikke som noe annet enn en søknad om brudd. Den innvilges, sier Lem.

Kilde: forskerforum.no

Påmelding til årsmøte

Lokallagets årsmøte 8. mai er på Radisson BLU Hotel, Nedre Ole Bulls plass 4, 5012 Bergen

Møtet begynner kl 17.00 med et lite medlemsmøte der vår leder Petter Aaslestad vi snakke om "Dagsaktuelle saker i Forskerforbundet". Etter medlemsmøte går vi direkte over på årsmøte

Dagsorden for årsmøtet er:

1. Konstituering
   a. Godkjenning av innkalling
   b. Velg av møteledere
    c. Valg av referent
    d. Valg av to personer til å underskrive protokoll
    e. Godkjenning av dagsorden 
2. Årsmelding 2013 – 14 v/leder 
3. Regnskap 2013 m/ note Balanseregnskap v/kasserer 
4. Organisering av Lokallaget v/Jon Hoem 
5. Vedtektsendring v/leder 
6. Styrets forslag til Arbeidsprogram 2014-15 v/leder 
7. Styrets forslag til Budsjett 2014 og første halvår 2015 v/kassere 
8. Valg av lokallagsstyre v/leder av valgkomiteen 
9. Valg av valgkomite v/leder
   
    Som vanlig avslutter vi med middag. 

For å vite hvor mange som vi skal bestille middag til er det påmelding til årsmøte på linken under.

Frist for påmelding er 6 mai.

OU-seminar 24. -26. april

Tradisjonen tro inviterer Forskerforbundet til vårseminar. Vi skal i år til Haaheim gård på Tysnes fra 24. – 26. april. Vi drar med buss fra Bytasjonen kl. 14.30 den 24. Avreise fra Haaheim kl. 13.00 den 26.



Tema for seminaret er: Forvaltning versus fag for faglige og administrative ansatte. FOU i den nyere tid

Påmelding innen 14 april via skjemaet nedenfor.

Betydningen av ulike styringsmodeller for lærestedenes strategiarbeid

Sammendrag av NIFU- rapport 2013-43 "Styring og strategi Betydningen av ulike styringsmodeller for lærestedenes strategiarbeid":

Kvalitetsreformen i 2003 ga universiteter og høyskoler mulighet til å velge mellom to hovedmodeller for styring og ledelse på øverste nivå/lærestedsnivå:

• Valgt rektor og tilsatt direktør, der rektor fungerer som styreleder og der direktør er styrets sekretær og øverste administrative leder
• Rektor tilsatt som øverste faglige og administrative leder og som også innehar rollen som styrets sekretær. I denne modellen peker Kunnskapsdepartementet ut styreleder blant de eksterne styremedlemmene.

Lønns- og karrieremuligheter for teknisk-administrativt personale

Forskerforbundet skal arbeide videre med politikkutforming for TA-personalet i tiden som kommer. Vi skal jobbe for at den rollen og kompetansen dere representerer blir synliggjort både eksternt og innad i Forskerforbundet – se lederens spalte i Forskerforum 3/2014 (s. 42).

• Les rapporten

Undersøkelsen og rapporten ble laget i samarbeid med Forskerforbundets forening for teknisk/administrativt personalet (FFTA). Dette er en av ti fagpolitiske foreninger i Forskerforbundet, og den som arbeider spesifikt med problemstillinger for TA-personell. Som medlem i Forskerforbundet kan du velge å være med i denne fagpolitisk forening i tillegg til ditt ordinære medlemskap. FFTA gir deg prøvemedlemskap gratis ut året 2014, så kan du se om dette er aktuelt å være med videre ved årets slutt og da vil det tilløpe en liten separat kontingent.

Ta kontakt med leder Iris Sigdestad (iris.sigdestad@nmbu.no) for mer informasjon om FFTA.

De ansattes foreninger ved HiB ønsker valgt rektor

17 desember 2013 leste vi på Allmenningen oppslag «Valgt eller tilsatt rektor»

Det er et lite nyansert oppslag der man ser på forholdet mellom STYRET og REKTOR ift valgt/tilsatt rektor.

Vi forstår det slik at det er den første tilnærming for styre som skal ha Styreseminar 4 februar. Dette er en sak som bør ha brei forankring i kollegiet, men ser at dette kan bli en «hurtigvedtak» uten særlig medvirkning i en tid som er svært travel for oss hvis vi ikke nå engasjerer oss. Så derfor…

DE ANSATTES FORENINGER VED HIB ØNSKER VALGT REKTOR

Organisering av lokallaget

På årsmøte 7. mai 2013 kom vi ikke til en konklusjon om hvordan Lokallaget skulle være organisert etter en samlokalisering.

Sak 4 Endring av vedtektene etter innspill fra arbeidsgruppen som har sett på organisering av lokallaget
Jon Hoem la fram innstillinga fra arbeidsgruppen og skisserte tre mulige modeller for framtidig organisering av Lokallaget. Svein Ole Sataøen målbar synspunkt f ra årsmøte i lokallaget ved AL og ba om at saken ble utsatt til neste årsmøte.

Det ble stemt over dette forslaget: Framtidig organisering av lokallaget i FF ved HiB blir utsatt og kommer opp som årsmøtesak i 2014. Lokallagsstyret bearbeider i mellomtiden forslagene som har kommet fram og legger fram saken til neste årsmøte.

Forslaget om utsettelse ble vedtatt med 27 mot 11 stemmer.

(http://arkiv.ff-hib.no/referater-fra-lokallagstyremoeter/referater-2013/05-13-aarsmoete-7-mai-2013)

Forslag 1 fra arbeidsgruppa:

Lokallagsstyret består av 8 personer, hvorav en leder. Leder blir valgt særskilt. Lederen er Forskerforbundets øverste tillitsvalgte på institusjonen og representerer … Lokallagsstyret settes så langt som mulig sammen slik at det tas hensyn til representasjon fra, ulike stillingsgrupper fag- og utdanningsretninger, arbeidssted, samt kjønn. 

Forskerforbundet ved Høgskolen i Bergen har 2 klubber: En klubb for ansatte i administrativ stilling og en klubb for ansatte i undervisnings- og forskerstilling... Klubbstyret består av minst 4 personer, hvorav en leder. Lederen blir valgt særskilt. Klubbleder kan ikke samtidig være leder av lokallagsstyret.

Forslag 2 fra styret:

Lokallagsstyret består av 8 personer, hvorav en leder. Leder blir valgt særskilt. Lederen er Forskerforbundets øverste tillitsvalgte på institusjonen og representerer … 

Lokallagsstyret settes så langt som mulig sammen slik at det tas hensyn til representasjon fra, ulike stillingsgrupper fag- og utdanningsretninger, arbeidssted, samt kjønn.

Forslag 3

Lokallaget vil forsetter i sin nåværende form med et Lokallagsstyre bestående av 5 personer, hvorav en leder. Leder blir valgt særskilt. 

Det er 4 Klubber, en på hver driftsenhet (AL, AI, AHS, SA). Hver klubb har et klubbstyre. Klubbstyret består av minst 2 personer, hvorav en leder. Lederen blir valgt særskilt…

Undersøkelse om forskningsfinansiering

Til medlemmer av Forskerforbundet, ansatt i vitenskapelige stillinger:

Norske forskningsmiljøer deltar i mindre grad enn ønskelig i EUs rammeprogrammer. Dette til tross for at innvilgelsesprosenten er langt høyere der enn ved flere norske konkurransearenaer. Den lave deltakelsen gjelder både universitets- og høyskolesektoren, instituttsektoren, helsesektoren og næringslivet. Selv de universitetene som deltar mest, ligger langt bak tilsvarende institusjoner i Sverige og Danmark.

I forbindelse med igangsettelsen av det nye rammeprogrammet Horisont 2020 ønsker vi i Forskerforbundet å vite litt mer om eventuelle erfaringer med EUs rammeprogram og hva dere som vitenskapelig ansatte mener er årsaken til at ikke flere søker. Vi håper derfor du tar deg tid til å svare på spørsmålene i denne undersøkelsen i løpet av uka, uavhengig av om du har erfaring med EUs rammeprogram fra før.

Du får epost fra Forskerforbundet med link til undersøkelsen.

Studentleder: - 250 mill. sløst bort på arbeidsdeling

- Dette er betydelig sløsing med offentlige penger. Det er nærmest sløst bort 250 millioner kroner på en arbeidsdeling som ingen har sett noe til, sier leder Ola Magnussen Rydje i Norsk Studentorganisasjon til VG.

Tirsdag møter han kunnskapsministeren og Utdannings-Norge på den årlige kontaktkonferansen mellom regjeringen og lederne for universiteter og høyskoler.


Rydje får støtte fra Riksrevisjonen, som senest i sin årlige hovedrevisjon av departementene i 2012, kritiserte Kunnskapsdepartementet for manglende styring av midlene og null krav til rapportering om hva midlene er brukt til.

Kilde: VG Nett om Skole og utdanning

Slik vil kunnskapsministeren endre norsk utdannelse

– I dag varierer kvaliteten i norsk høyere utdannelse og forskning for mye, sa Torbjørn Røe Isaksen (H) under tirsdagens Kontaktkonferanse i Oslo.

Kunnskapsministeren la frem syv punkter som skal være førende for hvordan regjeringen skal endre høyere utdannelse og forskning denne stortingsperioden.

Stopp dagens kunnskapsapartheid!

Margrethe Gaassand, Thomas Sætre Jakobsen, Levon Marsland, og Hilde Refstie, alle stipendiater ved Geografisk Institutt, NTNU, skriver om tilgangen til forskningsresultater.

Fjorårets kampanje fra Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) «Sharing is caring», fokuserte nettopp på hvordan store deler av forskning ikke er tilgjengelig for forskere og studenter i det globale sør, noe som bidrar til å skape økte skiller. 

Ikke bare er det urettferdig, det er også hemmende for kunnskapsproduksjonen siden det begrenser vitenskapelige bidrag og diskusjoner fra en stor del av forskerverdenen. I tillegg til universiteter i Sør mangler også mange praksisnære institutter og organisasjoner tilgang til tidsskrifter. Dette forsterker de allerede eksisterende skillene mellom akademia og praksis. Når NTNU alene betaler mer enn 40 millioner årlig i lisenser for elektroniske tidsskrifter sier det seg selv at organisasjoner uten store finansielle muskler blir utelatt.

En av årsakene til at åpne tidsskrifter sliter med å etablere seg er at det er vanskelig å tiltrekke seg gode folk til å publisere og fagfellevurdere. Mange forskere foretrekker å publisere i de veletablerte (og som regel lukkede) tidsskriftene for å være en del av en forskningssamtale med lange tradisjoner, dype røtter og den anerkjennelse det medfølger.

En annen årsak til at man finner få seriøse nonprofit tidsskrifter med åpen tilgang er manglende midler til å drive denne typen tidsskrifter. Selv om mye av jobben dekkes av forskere trenger man midler til redaktørarbeid, språkvasking, markedsføring og andre administrative driftsoppgaver. Dette gjøres i noen tilfeller på frivillig basis, men man trenger støtte for å kunne konkurrere mot de mer kommersielt drevne aktørene.

Et interessant tankeeksperiment ville vært å se hvor langt man kunne kommet hvis man omdirigerte noen av pengene man brukte på lisenser til å støtte oppstart og drift av non profitt tidsskrifter med åpen tilgang.

Kilde: Aftenposten

I hurtigforskningens tid

Jørgen Bølstad, seniorforsker, ETH Zürich, skriver om den manglende sammenhengen mellom økende publisering og kvaliteten på forskning.

Etter å ha vunnet nobelprisen i fysikk, uttalte Peter Higgs at han ikke ville vært produktiv nok til å jobbe ved dagens universiteter, og neppe ville fått ro til å gjøre det arbeidet han fikk prisen for. Systemkritikk og kynisme er ikke nytt i akademia, men uroen synes å være økende, og med god grunn.

Det rådende forskningspolitiske regimet er basert på en ide om at kunnskap kan og bør masseproduseres. Forskere forventes å produsere originale, viktige og pålitelige innsikter på løpende bånd, og ytre incentiver og kontrollregimer skal sikre at de gjør akkurat det. Men er noe slikt i det hele tatt mulig?

På papiret får politikerne det de vil ha - tilsynelatende mer forskning. I de hundre årene fra 1907 til 2007 ble for eksempel antallet naturvitenskaplige artikler doblet omtrent hvert 15. år.

En simuleringsstudie konkluderer at de fleste publiserte funn kan forventes å være feilaktige. Selv om denne konklusjonen kan være noe overdrevet, er det nokså klart at dagens publiseringspraksis leder til en overrapportering av tilsynelatende positive funn.

Dagens fokus på målbar effektivitet er så sterkt at det går ut over både teori, metode og integritet. Det er kanskje på tide å spørre om ikke publiseringspresset har gått for langt. Er vi tjent med å drukne i artikler vi ikke kan stole på? Noen vil selvsagt si at vi må akseptere trivielle og feilaktige studier for å av og til finne gode studier iblant dem.

Faren er imidlertid at de pålitelige, nøysomme og etterrettelige forskerne utkonkurreres av de mer «produktive». Da kan vi gå glipp av de viktigste innsiktene.

Kilde: Aftenposten

Savner klare karriereløp i administrasjonen

Mens vitenskapelig ansatte har noenlunde definerte karrierestiger både før og etter oppnådd førstestillingskompetanse, følger teknisk/administrativt ansatte tre hovedtrinn: konsulent, rådgiver og seniorrådgiver. Hva som kreves for å flytte seg oppover denne stigen, er i beste fall uklart, viser en stor spørreundersøkelse om arbeids- og lønnsvilkårene blant teknisk/administrativt personale i akademia.

– Hovedfunnet er at ganske mange ønsker en faglig karriereutvikling, uten at de får anledning til dette, sier Forskerforbundets rådgiver Jon W. Iddeng, som har gjennomført undersøkelsen sammen med Hans-Petter Isaksen ved Universitetet i Bergen.

Ett av funnene fra undersøkelsen er at denne gruppen ikke nødvendigvis søker karriere gjennom å bli ledere. I stedet ønsker de spesialisering som grunnlag for opprykk og lønnsstigning.

Den ferske undersøkelsen viser at en knapp halvdel av de teknisk/administrativt ansatte har hatt karriereutvikling de siste tre årene. 70 prosent har fått individuelt lønnstillegg, 40 prosent har skiftet stilling, 50 prosent har fått mer attraktive arbeidsoppgaver, mens 30 prosent har fått økt lederansvar. Samtidig oppgir bare fire prosent av de teknisk/administrative lederne at de har planer for karriereutvikling for sine ansatte. Andelen vanlig ansatte som oppgir at de vurderer å skifte jobb, er 35 prosent.

– Når de ikke finner muligheter til å utvikle seg gjennom spesialisering, vil mange søke seg bort, selv om de trives i jobben, sier Iddeng.

Kilde: forskerforum.no

Forskerforbundets faktaark

Faktaarkene blir kun publisert elektronisk, som nedlastbare pdf-filer. Se Forskerforbundets nettsider nettsider for en oppdatert liste.

4/2013 Fireårsregelen - statlig sektor
3/2013 Fireårsregelen - privat og kommunal sektor
2/2013 Studiepoeng på marginalen (2012)
1/2013 Guide til lønnsheving i staten (utvidet versjon)

2/2012 Forskerforbundets innovasjonspolitikk
1/2012 Studiepoeng på marginalen (2011)

4/2011 Guide til lønnsheving i staten
3/2011 Medlemskap i Forskerforbundet
3/2011 Membership in the Norwegian Association of Researchers
2/2011 Opphavsrett
1/2011 Særlig uavhengig stilling