Lokalisering i Møllendalsveien - medlemsmøte 16. mai 2012

Innledning ved Kristin Hinna. Styresak 135/11. Arbeidsgruppe presenterte forslag til hvem som skal sitte i Møllendalsveien, presentert på Allmenningen den 4. mai 2012. Konstaterer at forslaget ikke har mottatt noen kommentarer på Allmenningen. Vanskelig å si hvordan dette kan tolkes.

Forskerforbundets høringsuttalelse bør forankres i arbeidsgruppens fortolkning av sitt mandat, og hvorvidt forslagene underbygger høgskolens overordnete ambisjoner og strategisk plan.

Alternativ 1: alle bachelorstudenter skal ha sitt første studieår på Kronstad. Sentre, stipendiater, mastergradsstudenter og utvalgte 3. års studenter skal samles i Møllendalsveien. Fagpersonale lokaliseres der de har hoveddelen av sin virksomhet. Administrativt personale er fordelt ut fra hva som er hensiktsmessig for å kunne yte service på begge campuser.

Alternativ 2: Studieløp med liten grad av behov for spesialrom lokaliseres i Møllendalsveien.

Tas til orde for at felles kulturbygging nevnes som argument, men det argumenteres ikke (kun påstander) for at en slik kulturbygging faktisk vil finne sted. Identitetsbygging er temmelig løst definert. Identitet til en utdanning er trolig viktigere for den enkelte student enn identiteten til HiB som et stort fellesskap.

Må kunne la seg gjøre å la studentene flytte på seg og oppsøke de campusene hvor fagmiljøene befinner seg.

Kunne argumentert annerledes også for forskning, altså at forskningen bør legges nær undervisningen. Viktig å ta opp det at splittingen av fagmiljøer er svært problematisk.

Argumenteres delvis som om undervisningspersonalet er delt mellom undervisning på ulike nivå. På noen seksjoner er dette slett ikke tilfelle.

Nevnes etter- og videreutdanningsstudenter (mer enn 1600 i 2011). 246 dager med samlinger ved AL, 861 studenter. Problem at kantine og annen infrastruktur ikke er åpne på de tidspunktene hvor alle disse studentene er på campus. Skal denne undervisningen (EVO) legges til Møllendalsveien vil en neppe oppnå stordriftsfordeler på disse områdene.

Tanker om synergieffekter med hensyn til felles plassering av sentrene.

Målkonflikter, en kan ikke oppnå alt. Det tas til orde for at en fra fagforeningens side bør gå inn for å holde fagmiljøene samlet. Tar i forlengelsen av dette for at studentene bør være de som oppsøker undervisningen der fagmiljøene befinner seg.

Må få fram at konsekvensene av å splitte fagmiljøene og undervisningen. Vil kunne ende opp med at fagfolkene søker seg til undervisning der de sitter og en vil ende opp med ”Høgskolen på Kronstad” og ”Universitetet i Møllendalsveien”.

Alternativ 2 fungerer imidlertid også dårlig, da stipendiatene blir sittende et annet sted enn veilederne.

Oppsummert:

• Alle seksjonene som uttaler seg fremhever at miljøene, inkludert stipendiatene, holdes samlet.
• Må forholde oss til at 200 ansatte og tusen studenter må plasseres i Møllendalsveien.
• Ikke splitte – presentere konkrete forslag – intern høring i FF
• Bør komme med et konkret forslag – en tredje variant.
• Må formulere oss slik at vi synliggjør at vi mener at det å holde fagmiljøene samlete er viktigere enn å holde studentene samlet.
• Tas til orde for at det må være fullverdige servicefunksjoner i Møllendalsveien, inkludert bibliotekstjenester.
• Institutt for datateknikk ønsker å være samlet og vil forslå å flytte alle ansatte og studenter til Møllendalsveien.
• Være presis med hensyn til argumentene for å holde fagmiljøene samlet

TBU med rapport etter inntektsoppgjørene

– Industrien vil ikke komme under 4 prosent i år. Jeg tror resultatet vil ligge nærmere 4 1/2 prosent, sier sjeføkonom Erik Orskaug, som er Unios medlem i Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU).

– I oppgjøret hevdet regjeringen at glidningen ikke ville bli høyere enn i 2010, ved siste hovedoppgjør. TBUs rapport viser at industriarbeiderne i NHO-bedrifter med en slik glidning i år ville få en lønnsvekst på 3,8 prosent. Blir glidningen som i fjor eller som gjennomsnittet av de 5 siste årene, vil industriarbeiderne derimot få en lønnsvekst på 4,4 prosent, sier Orskaug.

– Vi skal videre huske at frontfaget er hele industrien inklusive industrifunksjonærene. Aukrust skilte ikke mellom arbeidere og funksjonærer når han "lagde" frontfagsmodellen. Denne "utvidede frontfagsmodellen" har stått meget støtt de siste 10 årene. De som ønsker å gå bort fra denne tolkningen av frontfaget, vil undergrave lønnsdannelsen slik vi kjenner den i Norge, sier Orskaug.

TBUs tall for industrifunksjonærene i NHO-bedfrifter viser at glidningen her var 2,6 prosent i 2010, 2,8 prosent i fjor og 3,1 prosent i snitt de siste 5 årene. Blir glidningen som i tidligere år, blir industrifunksjonærenes lønnsvekst i år mellom 4 1/2 og 5 prosent.

– Samlet ligger det derfor an til at lønnsveksten i år for industriarbeidere og industrifunksjonærer vil ligge nærmere 4 1/2 prosent enn 4 prosent. Offentlig sektor vil da ha et klart etterslep i forhold til industrien to år på rad, sier Orskaug.

Les TBUs pressemelding og rapport:

• Etter inntektsoppgjørene 2012 – oppsummering av lønnsoppgjørene. Rapport fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene
• Pressemelding fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene

Kilde: Unio

Svarer Aasrud etter streiken

Statsråd Rigmor Aasrud mener arbeidstakersiden (Unio Stat, LO Stat, og YS Stat) brøt forhandlingene før et tilbud fra staten kom på bordet, og gikk til mekling. Organisasjonenes kritikk av at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett endret anslaget for inntektsveksten fra 4 prosent til 3,75, møter hun med å hevde at lønnsveksten alltid blir justert i revidert budsjett. Hun har tirret på seg samtlige organisasjoner ved å hevde at frontfaget skal være et gulv mer enn et tak for lønnsveksten i offentlig sektor.

– Hun forsøker seg med en bortforklaring om at hun ikke fikk anledning til å presentere et tilbud. Det er ikke troverdig. Hun hadde en ny sjanse i meklingen, men forskuslet også den. Aasrud legger dessuten opp til at lønnsgapet vil øke, særlig til funksjonærene i industrien. Det vil nok Unios medlemmer merke seg, sier Folkestad til ANB.

Snevert frontfag
Han mener prosessen bar preg av at regjeringen provoserte med både forsterkede motkrav, nedskriving av antatt lønnsvekst og fullmakter til egne forhandlere. I tillegg mente organisasjonene at regjeringen snevret inn forståelsen av frontfagsmodellen i offentlig sektor, der det heter at man skal ta hensyn til både arbeiderne og funksjonærsjiktet i industrien, melder ANB.

- Vi ser nå at omtrent 90 prosent av de statsansatte har tre års høyere utdanning eller mer. Da forstår alle at man kan ikke sammenligne lønnsutviklingen i staten med dem som kun har videregående skole i privat sektor.

I  Aftenposten gir leder Pål N. Arnesen i YS Stat full støtte til Johannessens framstilling av saken.

Nå går også leder John Leirvaag i Norsk Tjenestemannslag (NTL) ut i ANB og sier at de ventet i to fulle uker på et reelt tilbud på tekstkrav og økonomi, men at møteboka understreker hva som egentlig hendte. Altså fint lite, etter hans mening.

Unios Arne Johannessen mener streiken kunne vært unngått om det ikke hadde vært for «dårlig håndverk» av motparten.

Kilde: Unio

Lønn som fortjent

Det er neppe dristig å konkludere at 20 år med lokale lønnsforhandlinger for det første har bidratt til lav lønnsglidning, og for det andre har etablert en lønnsmessig differensiering som har medført at statens lønnsforhandlere ikke har funnet det påkrevd å løfte forskernes lønnsnivå for å rekruttere og beholde de antatt dyktigste medarbeiderne.



Forskerforbundet har stort sett vunnet de fleste lønnspolitiske slag, men lønnsmessig sakker vi mer og mer akterut. Professorene har for eksempel fått god uttelling i justeringsoppgjør, blir som regel tildelt brorparten av de lokale forhandlingspotter og har også hatt lønnsmessig medvind som følge av høgskolenes akkrediteringsstrev. Til tross for dette har selv denne gruppen hatt en svakere lønnsutvikling enn gjennomsnittet i staten. Og andre vitenskapelige grupper har hatt en enda dårligere lønnsutvikling. Hvorfor? Forklaringen er enkel: Vitenskapelig ansatte har ikke maktet eller evnet å sørge for at vår fagforening har strategier som tjener våre interesser som arbeidstakere.

Les hele kronikken i Forskerforum

Usikkert tidspunkt for resultat i staten

Det er usikkert når det endelige resultatet for det statlige tariffområdet foreligger. Det kan gå over sommeren før Rikslønnsnemda konkluderer.

Les mer: Usikkert tidspunkt for stat-resultat - Unio

Frykter lærerflukt fra høgskolene til videregående skole

Forskerforbundets gjennomgang av hovedtariffoppgjøret i 2012 viser at Kommunenes Sentralforbund (KS)  tar langt bedre vare på utdanningsgruppene, enn staten. Begynnerlønnen til en lektor med tilleggsutdanning vil nå være kr 448 400 og tilsvarende vil en høgskolelektor få kr 396 900. Forskjellen i begynnerlønnen vil med dette øke til kr 51 500 mellom en lektor med tilleggsutdanning og en høgskolelektor.

- Årets lønnsoppgjør svekker rekrutteringen av høgskolelektorer til de statlige høgskolene. Ved å søke jobb som lektorer med tilleggsutdanning så vil de få en startlønn som er kr 51 500 høyere enn som høgskolelektor.  Forskerforbundet frykter lærerflukt fra høgskolene til videregående skole, sier Bjarne Hodne, leder i Forskerforbundet. 

Forskerforbundet har også sammenlignet begynnerlønnen for lektorer med tilleggsutdanning og høgskolelektorer i perioden fra 1. mai 2007 og frem til 1. mai 2012. Begynnerlønnen til en lektor med tilleggsutdanning har økt med kr 109 100 i denne perioden. I samme periode har begynnerlønnen til høgskolelektorer økt med bare kr 59 700,-.

- Statsråd Kristin Halvorsen (SV) må ta et hovedansvar som tidligere finansminister og nåværende kunnskapsminister for at begynnerlønnen til høgskolelektorene ikke har holdt følge med begynnerlønnen til lektorer med tilleggsutdanning  i den perioden de rødgrønne har sittet med regjeringsmakten. 

I 2007 var det nesten ingen forskjell i begynnerlønn mellom en lektor med tilleggsutdanning (kr 339 300) og en høgskolelektor (337 200). Fra 2007 til 2012 har forskjellen økt fra kr 2 100 til kr 51.500. 

Forskerforbundet frykter at dette kan få store konsekvenser for rekrutteringen til de som skal undervise fremtidens lærere, sykepleiere og ingeniører i årene som kommer, sier Bjarne Hodne.