Medlemsmøte om omorganisering av studieadministrasjonen

HiB er i oppløpet i forhold til en eventuell omorganisering av studieadministrasjonen. Dette er en viktig sak for Forskerforbundet, og vi invitere derfor til informasjonsmøte og debatt om HiB sin organisering av fremtidig studieadministarsjon.

Møtet blir den 13. mars kl 14.30-16.00, personalrommet AL, Landåssvingen 15.

Det er 4 vedlegg som er knyttet til dette møtet. Disse ble sendt medlemmene sammen med møteinnkallingen.

a) Rapport om Studieadministrasjon
Rapporten finnes på Allmenningen

b) FF sin høring på Rapport Delprosjekt Studieadministrasjon

c) Evalueringsrapporter ved Aarshus Univ etter sentralisering av studieadministrasjon http://medarbejdere.au.dk/administration/hr/arbejdsmiljoe/apv/psykapv2012/

d) Utkast til innspill fra FF om HiB sin organisering av fremtidig studieadministarsjon

OU-seminar for Lokallaget ved HiB, 11.-13. april 2013

På Rica Maritim Hotell, Haugesund

Meld deg på!

Vi lukker dører og får nye muligheter


Torsdag 11. april

• kl. 16.05: Avreise fra Bergen med båt, Strandkaiterminalen
• kl. 19.45: Velkommen v/lokallagsleder Kristin Ran Choi Hinna
• kl 19.55 Aktuelle saker i Forskerforbundet v/leder Petter Aaslestad
• kl. 21.00: Middag

Fredag 12. april

• kl. 09.00 Vi lukker dører! Tar vi imot nye muligheter? v/NN
  Spørsmål og debatt
• kl. 11.00 Møllendalsveien © Kronstad = Sant v/Karl Henrik Svensson
• kl. 12.00: Lunsj
• kl. 13.30: Diskusjon
• kl. 14.00: Hvordan organiserer vi FF etter 2014? V/Arbeidsgruppen som har jobbet med dette temaet.
• kl. 14.45 Pause med frukt
• kl. 16.15 Desentralisering og nærhet eller sentralisering og fremmedgjøring v/Tom Skauge
• kl. 17.00 Slutt for dagen
• kl. 19.00 Middag

Lørdag 13. april

• 09.00: Aktuelle saker fra Lokallaget v/ lokallagsleder Kristin Ran Choi Hinna
• 11.10: Hjemreise til Bergen med båt (fremme kl. 14.10)

Forskning ved de statlige høgskolene til debatt

Forskningsrådets policy for forskning ved de statlige høgskolene revideres. Forskningsrådet er i dialog med Universitets- og høgskolerådet i revisjonsarbeidet. Samtidig arrangeres seminar om FoU-strategier i høgskolene den 20.-21. november på Høgskolen i Ålesund.

Forskningsrådet inviterte Universitets- og høgskolerådet til å gi sine kommentarer til dokumentet Forskning ved de statlige høgskolene. Forskningsrådets policy for 2008-2012 tidligere i år. Nå er policyen under revisjon etter at Forskningsrådet har mottatt Universitets- og høgskolerådets synspunkter.

- Det er viktig at Forskningsrådets policy gir et riktig bilde av FoU-arbeidet i høgskolesektoren og at policyens prioriterte virkemidler svarer på høgskolesektorens utfordringer, sier avdelingsdirektør for samfunnsvitenskap i Divisjon for vitenskap, Hege Torp. – Forskningsrådet ønsker å oppnå dette igjennom dialog med Universitets- og høgskolerådet.

Kilde: Norges forskningsråd

Indre motivasjon er bra både for deg og sjefen

"Alle" vet hva som fungerer i praksis. - Derfor er det frustrerende at så mange ledere fortsatt opptrer som om de fleste ansatte er mest opptatt av ytre motivasjon, sier Bård Kuvaas  ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI.

- Intensjonene er nok gode, men voldsomme mengder dokumentasjon, skjemaer, evalueringer og annet papirarbeid er en tidstyv av dimensjoner. Og slik detaljstyring bidrar til å ødelegge den indre motivasjonen, ifølge professor Kuvaas.

Forskning har gang på gang bevist at indre motiverte medarbeidere leverer bedre arbeidsprestasjoner og opplever mindre stress og sykefravær. Frihet i jobben øker arbeidsengasjementet, så hvorfor er likevel så mange ledere opptatt av detaljstyring og rapportering?

- Jeg tror ikke det er ledernes feil, men de bruker feil lederverktøy. Det dreier seg mer om mangel på bevissthet, for vi vet at det myke utkonkurrerer det harde i de aller fleste tilfeller. Når ledere ser at systemer ikke fungerer i praksis, skjønner de at det må mer smidighet til. Men det går litt for tregt å omsette teorien til praksis, sier Bård Kuvaas.

Kilde: DN.no

De fleste fikk 4 prosent lønnsvekst

Foreløpige TBU-tall for samlet lønnsvekst fra 2011 til 2012 for arbeidere og funksjonærer i industrien anslås til om lag 4 prosent. Ser man hver av gruppene for seg, har begge fått om lag 4 prosent.

Imidlertid har alle funksjonærer i NHO-området i gjennomsnitt hatt en lønnsvekst på om lag 4 ¼ prosent. Bransjene utenfor industrien utgjør om lag 2/3 av alle funksjonærer i NHO-bedrifter.
Årslønnsveksten i 2012 i staten anslås til 4 prosent. I kommunene inkludert undervisningssektoren er årslønnsveksten i 2012 også anslått til 4 prosent. For undervisningspersonell i kommunesektoren er lønnsveksten anslått til 4 prosent.

Inn i årets mellomoppgjør er overhenget anslått til 1 ¾ prosent for alle yrkesgrupper i privat og offentlig sektor. I Spekter-området er overhenget beregnet til 1 prosent. I det statlig tariffområde er overhenget beregnet til 2 ¼ prosent. I kommunesektoren samlet, og for undervisningspersonell i kommunesektoren, er overhenget anslått til 2 ½ prosent.

For industriarbeidere er overhenget anslått til 1 ¼ prosent. For funksjonærer i industrien er overhenget anslått til 2 prosent. For industrien samlet er overhenget beregnet til 1 ½ prosent.

Individuell målstyring ødelegger norsk arbeidsliv

Norsk Ledelsesbarometer 2012 viser at nye HR-verktøy og styringsmodeller fra USA gir store og negative konsekvenser for norsk arbeidsliv. Halvparten av norske ledere mener omorganisering i egen bedrift har påvirket arbeidsmiljøet negativt.

• Last ned Norsk Ledelsesbarometer 2012 her (pdf).
• Last ned tidligere utgaver av og pressesaker fra Norsk Ledelsesbarometer her.

Over 2600 mellomledere deltok i årets Norsk Ledelsesbarometer, og 53 prosent av disse melder om omorganiseringsprosesser som har påvirket arbeidsmiljøet negativt. To av fem oppgir at de har mindre frihet enn før til å bestemme hvordan de skal utføre eget arbeid, og halvparten melder at deres virksomhet er mer opptatt av styring enn ledelse.

Bård Kuvaas, professor ved Institutt for ledelse og organisasjon på BI, forteller at individuell målstyring, som en en del av ideologien bak hard HR, er et komplisert styringsverktøy, og understreker at når målene blir absolutte blir de direkte hindrende for utvikling, motivasjon og bruk av kompetanse.

I rapporten kommer det fram at fleksibel målstyring, hard HR og LEAN-prosesser, har vært med på å skape frykt og bryte ned arbeidsmiljøet i Posten. Dette underbygges av Gjørv-kommisjonens rapport etter 22. juli av styringssystemene som blir brukt også i politiet.

I motsetning til strategisk/hard HR har Den norske modellen et tettere forhold til og samarbeid med bedriftens ansatte og de tillitsvalgte. Dette er en bedriftstradisjon som gjenspeiles i norsk lovverk på området, som for eksempel arbeidsmiljøloven.

Mer informasjon på www.lederne.no/ledelsesbarometer.

Kilde: Lederne.no

Naturvitere taper tellekampen

Naturvitere publiserer oftere resultater, men samfunnsvitere og humanister får likevel best uttelling. Det viser en undersøkelse gjennomført av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

Forskere innen samfunnsfag og humaniora får klart flest poeng i det såkalte tellekantsystemet, hvor norske forskeres produksjon måles og belønnes. Det skjer til tross for at disse fagene kan vise til langt færre publikasjoner enn naturviterne, skriver Klassekampen.

I løpet av våren skal Universitets- og høyskolerådet igangsette enevaluering av tellekantsystemet. Piro mener det er en god anledning til å vurdere hvordan uttellingen i systemet slår ut for de ulike fagområdene.

Kilde: forskerforum.no

Kritikk mot utdanningskvalitet

– Det virker ikke som at undervisningen i høyere utdanning har utviklet seg. Den står på stedet hvil. Man har ikke fått den utviklingen i kvalitet som man har ønsket, sier Jon Haakstad til Universitas. Han har skrevetrapporten for Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) sammen med Katrine Nesje.

På spørsmål om kvalitetsreformen har vært mislykket, svarer Haakstad:
– Jeg vil ikke si noe bastant om det. Men vi er langt ifra å nå målene, for å si det sånn.

Han viser til at insentivsystemet i sterkere grad belønner forskning enn undervisning, og at forskningen dermed driver prioriteringene til institusjonene. Når det gjelder undervisning, mener Haakstad at utdanningsinstitusjonene er mer opptatt av å ha et stort utvalg studieprogrammer, enn av kvaliteten.

Kilde: forskerforum.no

Universiteter og høgskoler står foran historisk høy aldersavgang

Universitetene og høgskolene står overfor store rekrutteringsutfordringer i de nærmeste årene.
– Forskerforbundet er bekymret over at så mange som 1350 vitenskapelig ansatte kommer til å gå av med pensjon i løpet av svært kort tid, sier Petter Aaslestad, leder i Forskerforbundet.

Bare på de 10 siste årene (2001-2011) har snittalderen for professorer i Norge økt med mer enn 2 år, til 56,6 år, og i løpet av kort tid blir 650 av landets professorer pensjonert.

En ny undersøkelse som NIFU viser at andelen professorer over 60 år har økt fra 29 % siden 2001 til 41 % i 2011. Innen en 10-årsperiode må universitetene og høgskolene erstatte nesten hver 2. professor. På enkelte fagområder er situasjonen særlig kritisk.

– Hovedårsaken til denne utviklingen er at institusjonene venter for lenge med å ansette i faste ordinære vitenskapelige stillinger. Forskerforbundet mener at dagens rekrutteringspolitikk er for defensiv, sier Petter Aaslestad. Det er nå lederne ved institusjonene har en historisk mulighet til å rekruttere de mest talentfulle forskerkandidatene, understreker Petter Aaslestad.

Syke etter omorganiseringer ved NHH

Omorganiseringen av Norges Handelshøyskole (NHH), som startet høsten 2011, har ikke bare ført til protester fra 14 professorer og tre instituttledere, det har også utløst flere permisjoner, sykmeldinger og ansatte som har sagt opp ved administrasjonen på NHH.

Hovedverneombud Rolf Jens Brunstad sier bekymringen for sykefraværet var årsaken til at han sendte en bekymringsmelding til styret i juni ifjor.

- Jeg innleverte en bekymringsmelding på bakgrunn av informasjon om at folk var blitt sykemeldt som følge av arbeidsmiljøet. Jeg var også bekymret for at folk ville slutte, sier Brunstad.

Kilde: DN.no

- Professorer må ledes på en annen måte

Omorganiseringen av adminstrasjonen på Norges Handelshøyskole (NHH) skulle skape en organisasjon med god kommunikasjon og samarbeid mellom de faglige miljøene og høyskolens ledelse. I stedet har den ført til uro blant de ansatte - en konflikt som har vart helt siden høsten 2011 da flere enheter ble slått sammen.

- Det er en myte at professorer er vanskeligere å lede enn andre ansatte, men det nytter ikke å bruke den klassiske bedriftstilnærmingen på dem. Da blir de vanskelige. De må ledes på en annen måte, sier Erik Næss, som er prinsipalkonsulent og Practice Leader Talent Management i Right Management.

- Kunnskapsarbeidere forventer anerkjennelse, større medvirkning og vil være involvert. De har ofte også et annet tidsperspektiv på hvordan ting skal gjøres, for eksempel i forbindelse med omstillingsprosesser, sier han

Kilde: DN.no

Vil legge om studiesjekken

- Dagens regelverk tvinger oss til å jobbe gammeldags. Det gjør at vi ikke får sjekket kvaliteten på de store studiene ved universiteter og høyskoler, der de store studentmassene er, sier Nokuts direktør Terje Mørland.

- Selv om bildet er nyansert, merker vi at fagfolkenes hjerte i mange tilfeller ligger nærmere forskning enn utdanning. De er fagfolkene som er nøkkelen til å nå målene i kvalitetsreformen, sier han.

Petter Aaslestad, leder i Forskerforbundet, er også tidligere styreleder i NOKUT. Derfor synes han det er vanskelig å uttale seg om deres innsats.

- Men jeg skulle ønske ledelsen ved universiteter og høyskoler ble like opptatt av studiekvaliteten som forskningskvaliteten. I tillegg tror jeg det ville virke positivt på kvaliteten om regjeringen ville fullfinansiere studieplassene fra dag en. I dag dekker de bare en del.

Kilde: Aftenposten

Utdanningskvalitet under lupen

NOKUT sender i disse dager ut et brev til en rekke læresteder for å få mer informasjon om utdanningstilbudene deres. Henvendelsen går til universiteter og høyskoler med mastergradsstudier i historisk-filosofiske fag, fagskoler som tidligere ikke har redegjort for kvalitetssystem og utdanningstilbud der vi har mottatt skriftlige bekymringsmeldinger.

Lærestedene får frist til 4. april med å komme med tilbakemelding. Den innhentede informasjonen vil NOKUT sammenlikne med beslektede utdanningstilbud. Trender og tendenser vil presenteres i en samlerapport som vi håper mange vil ha nytte av.

• Les mer om tilsyn med eksisterende fagskoleutdanning.
• Les mer om tilsyn med eksisterende høyere utdanning..

Kilde: NOKUT