Universitetene og høgskolene står overfor store rekrutteringsutfordringer i de nærmeste årene.
– Forskerforbundet er bekymret over at så mange som 1350 vitenskapelig ansatte kommer til å gå av med pensjon i løpet av svært kort tid, sier Petter Aaslestad, leder i Forskerforbundet.
Bare på de 10 siste årene (2001-2011) har snittalderen for professorer i Norge økt med mer enn 2 år, til 56,6 år, og i løpet av kort tid blir 650 av landets professorer pensjonert.
En ny undersøkelse som NIFU viser at andelen professorer over 60 år har økt fra 29 % siden 2001 til 41 % i 2011. Innen en 10-årsperiode må universitetene og høgskolene erstatte nesten hver 2. professor. På enkelte fagområder er situasjonen særlig kritisk.
– Hovedårsaken til denne utviklingen er at institusjonene venter for lenge med å ansette i faste ordinære vitenskapelige stillinger. Forskerforbundet mener at dagens rekrutteringspolitikk er for defensiv, sier Petter Aaslestad. Det er nå lederne ved institusjonene har en historisk mulighet til å rekruttere de mest talentfulle forskerkandidatene, understreker Petter Aaslestad.
FAKTA FRA UNDERSØKELSEN
– Forskerforbundet er bekymret over at så mange som 1350 vitenskapelig ansatte kommer til å gå av med pensjon i løpet av svært kort tid, sier Petter Aaslestad, leder i Forskerforbundet.
Bare på de 10 siste årene (2001-2011) har snittalderen for professorer i Norge økt med mer enn 2 år, til 56,6 år, og i løpet av kort tid blir 650 av landets professorer pensjonert.
En ny undersøkelse som NIFU viser at andelen professorer over 60 år har økt fra 29 % siden 2001 til 41 % i 2011. Innen en 10-årsperiode må universitetene og høgskolene erstatte nesten hver 2. professor. På enkelte fagområder er situasjonen særlig kritisk.
– Hovedårsaken til denne utviklingen er at institusjonene venter for lenge med å ansette i faste ordinære vitenskapelige stillinger. Forskerforbundet mener at dagens rekrutteringspolitikk er for defensiv, sier Petter Aaslestad. Det er nå lederne ved institusjonene har en historisk mulighet til å rekruttere de mest talentfulle forskerkandidatene, understreker Petter Aaslestad.
FAKTA FRA UNDERSØKELSEN
| Høgskole-/ univ.lektor | Første- amanuensis | Professor | Sum alle | |||||
| 2001 | 2011 | 2001 | 2011 | 2001 | 2011 | 2001 | 2011 | |
| Totalt antall | 3 360 | 3 692 | 2 684 | 3 239 | 2 269 | 3 286 | 9 252 | 11 740 |
| Antall > 65 år | 63 | 222 | 97 | 269 | 241 | 656 | 454 | 1 357 |
| Andel > 65 år | 1,9% | 6,0% | 3,6% | 8,3% | 10,6% | 20,0% | 4,5% | 11,5% |
| Antall > 60 år | 327 | 729 | 362 | 658 | 673 | 1 350 | 1 553 | 3 328 |
| Andel > 60 år | 9,7% | 19,7% | 13,5% | 20,3% | 29,7% | 41,1% | 16,7% | 28,3% |
- Gjennomsnittsalderen for professor økt med omtrent to år, fra 54,8 til 56,6 år (55,7 år for kvinner).
- Gjennomsnittsalderen for førstelektor økt fra 51,5 til 56,8 år.
- Gjennomsnittsalderen for førsteamanuensis økt fra 49,3 til 49,9 år.
- Gjennomsnittsalderen for lektorene økt fra 47,7 til 50 år.
- Antall tilsatte i ordinære vitenskapelige stillinger over 65 år økt fra 450 til 1350.
- Andelen tilsatte i ordinære vitenskapelige stillinger 65 år eller eldre økt fra 4,5 % til 11,5 %.
- Ved samfunnsvitenskapelig fakultet ved Universitetet i Oslo har 30 % av professorene passert 65 år.
- Ved Høgskolen i Oslo og Akershus er 60 % av professorene over 60 år.
- Det høyest gjennomsnittsalder innen humaniora, samfunnsfag og medisin.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar