Hver femte UiB-student tar ikke studiepoeng

Nesten 3000 av UiBs studenter avlegger ikke et eneste studiepoeng i løpet av året. Studenter ved Det humanistiske fakultet er verst. Det viser tall fra Studieadministrativ avdeling (SA) ved Universitetet i Bergen (UiB). I 2011 og 2010 var det så mye som 19 prosent av studentene som ikke produserte et eneste studiepoeng.

Ved Det humanistiske fakultet (HF) er tallet helt oppe i 28 prosent. I andre enden befinner fakultetene med profesjonsstudier seg.

Kuvvet Atakan, viserektor for utdanning ved UiB, mener universitetene har som oppgave å gi et tilbud også til studenter som ikke ønsker en grad. Det forklarer hvorfor HF befinner seg i toppen av sjiktet, mens fakultetene med profesjonsstudier ligger i andre enden.

Kilde: STUDVEST.no

Lønnsstatistikker må være anonyme

Arbeidsgivere som i framtiden skal presentere lønnstatistikk fordelt på kjønn, må sørge for at ansatte ikke kan identifiseres. Dette sier Datatilsynet i sin uttalelse om et forslag om endring av diskrimineringslovene.

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet foreslår i en høring om endring av diskrimineringslovene at alle arbeidsgivere skal presentere lønnsstatistikk fordelt på kjønn. Statistikken skal bidra til å synliggjøre om det finnes kjønnsbaserte lønnsforskjeller på en arbeidsplass.

Arbeidsgivere plikter også å utlevere konkrete lønnsopplysninger om en ansatt, hvis det er mistanke om lønnsdiskriminering.
Anonymitetskrav må inn i lovteksten

Datatilsynet understreker at en opplysning om en persons lønn er enpersonopplysning, og for mange er åpenhet om dette av følsom karakter. Det må tas særlig hensyn til dette i lovarbeidet.

Kilde: Datatilsynet

Vekting av ulike gruppers stemmer ved rektorvalg

– Det er på tide å koma seg ut av mellomalderen, meiner Gry Kibsgaard, som representerer dei administrativt tilsette, då universitetsstyret ved UiB hadde møte før helga.

Ifølgje universitets- og høgskulelova skal røystene til dei vitskapleg tilsette vega mellom 51 og 71 prosent, studentane sine stemmer skal vega mellom 15 og 30 prosent, og stemmene til dei tekniske og administrativt tilsette skal vega mellom 5 og 25 prosent.

Kibsgaard viste til at i Oslo tel stemmene frå denne gruppa 22 prosent, i Stavanger 18 og i Tromsø 24,5.

– UiB er faktisk nest verst i klassen. Verst er Høgskolen i Bergen, der røystene frå denne gruppa tel 15 prosent, utdjupar Kibsgaard til På Høyden.

På Høyden

Riksrevisjonen refser KD

Riksrevisor Jørgen Kosmo overleverte Riksrevisjonens rapport om departementets koordinering av forskningspolitikken til Stortinget. Her trekker Riksrevisjonen spesielt frem at KD ikke har lykkes i å koordinere nasjonale forskningsstrategier på tvers av departementene og at det ikke er drøftet i departementenes forskningsutvalg (DFU). Riksrevisjonen etterlyser budsjettmøter mellom departementene.

Departementet får også kritikk for ikke å inkludere det stadig mer kostbare EU-samarbeidet i budsjettdiskusjonene med andre departement, og for å la departementenes detaljstyring av Forskningsrådet forhindre en helhetlig forskningspolitikk.

Det er med andre ord litt å ta tak i fram mot den kommende forskningsmeldingen.

Kilde: forskerforum.no

Ap vil stanse markedsstyring i det offentlige

Markedstenkning har ført til mer byråkrati og mer detaljstyring i det offentlig, ifølge partisekretær Raymond Johansen i Ap. Johansen tok selvkritikk i et oppgjør med New Public Management da han talte under LO Stats kartellkonferanse på Gol onsdag..

Begrepet New Public Management dukket først opp på 1980-tallet og førte med seg en rekke reformer i styringen av offentlig sektor. Styringsmodellen har gått ut på dato og har i mange tilfeller resultert i det motsatte av hva man ønsket å oppnå. Målkrav og internfakturering svekker ansvarsfølelse og initiativ, og markedet tar over styringen som burde vært i politikernes hender, sa Johansen.

OECD bekrefter at utdanning lønner seg dårligst i Norge

Den siste rapporten fra OECD «Education at a Glance 2012» viser igjen at Norge er blant de landene der utdanningsgruppene får minst igjen økonomisk for å ha høyere utdanning. OECD rapporten viser at avkastning av utdanning er større for personer med videregående skole enn de som har høyere utdanning.

- Norge er det landet i OECD-området der det lønner seg minst for en person å ta høyere utdanning. Den negative lønnsutviklingen for utdanningsgruppene i Norge er en trussel mot utvikling av et kunnskapsbasert arbeids- og næringsliv samt fremtidig verdiskaping,  sier Bjarne Hodne, leder i Forskerforbundet.

Regjeringen har satt ned et offentlig utvalg som skal se på hvordan lønnsdannelsen i Norge har vært gjennom de siste 12 årene.

- Utvalget må legge til grunn den grundige dokumentasjonen som viser at utdanningsgruppene får lavest økonomisk avkastning av utdanningen sammenlignet med de fleste andre land i OECD, sier lederen i Forskerforbundet. En måte å løse dette på i fremtiden, må være at utdanningsgruppene i en periode prioriteres i lokale og sentrale lønnsforhandlinger, sier Hodne.

Norge investerer minst i forskning i Norden

En fersk rapport dokumenterer Norges svake forskningssatsing. Tall fra NIFU viser at Norge bare brukte 1,7 prosent av BNP til FoU i 2010. Finland bruker mest i Norden med 3,9 prosent, deretter kommer Sverige med 3,4 prosent, Danmark 3,2 prosent og Island 3,1 prosent. I EU27 var andelen FoU-utgifter i snitt for alle landene BNP 1,9 prosent og i OECD-landene 2,4 prosent (2009). Rapporten viser også at det fra 2010 til 2011 var det en nedgang i de statlige bevilgningen på 3 prosent.

- Norge er på femteplass når det gjelder å satse på forskning og utvikling. Men ikke i verden. I Norden. Vi kan ikke nøye oss med sisteplassen, og tape for hele Norden når det gjelder forskningsinnsats.
Forskerforbundet vil utfordre de politiske partiene til en offensiv for å komme opp fra 5. plass i Norden og innta toppen av pallen når det gjelder investering i forskning og utvikling, sier Bjarne Hodne, leder i Forskerforbundet.

Den rødgrønne regjeringen har de to siste årene lagt frem et statsbudsjett med nullvekst i forskningsbudsjettene. NIFUs tall viser også at andelen FoU-årsverk i næringslivet og forskningssektoren var høyest i Sverige og lavest i Norge.

Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) offentliggjorde sin rapport 6. september.

• Rapporten kan lastes ned her

FAP-konferanse i Bergen 1. -2.november

Høstens FAP-konferanse har tema: FAP- også for ledere.

Konferansen er lagt til Hotell Grand Terminus i Bergen 1. -2. november. 

• Her finner du program og påmeldingsskjema.

Påmeldingsfrist: Mandag 8. oktober 2012

Informasjon om det endelige utfallet av hovedtariffoppgjøret 2012

Rikslønnsnemnden har nå avsagt kjennelse etter Unios streik i vår. Dette betyr at resultatet av vårens hovedtariffoppgjør blir gjort gjeldende for Unios medlemmer med virkning fra 8. juni. Etterbetaling for arbeidstakere som har vært i streik gis som hovedregel fra det tidspunkt streiken ble avsluttet. Rikslønnsnemndas kjennelse var derfor i tråd med det man kunne forvente utfra tidligere vedtak og praksis. Forskerforbundet er likevel meget skuffet over at Unio ikke fikk gjennomslag for kravene om justering av det fremforhandlede resultatet og virkningstidspunkt.

Unio klarte å streike seg tilbake til forhandlingsbordet. Dette er svært uvanlig, og oppnådde også etter en ny forhandlingsrunde et bedre tilbud fra arbeidsgiver. Dette var allikevel ikke tilstrekkelig. Unio bestemte seg for å kjempe kampen for utdanningsgruppene videre, fordi den økonomiske rammen i forhold til privat sektor var for lav og at det ikke var avsatt pott til ordinære sentrale justeringer.

Bortfall av ordinære justeringsforhandlinger betyr at vi ikke kan løfte enkeltgrupper, og at vi ikke kan endre relasjoner grupper imellom. Dette var og er et viktig prinsipp for Unio å opprettholde og videreføre.

Den økonomiske rammen resulterte i at forskjellen mellom Unios grupper og privat sektor øker. Streiken ble som kjent avsluttet med frivillig lønnsnemd. Men til tross for dette, kom ikke Rikslønnsnemnden våre krav i møte.

- Forskerforbundet er meget skuffet over resultatet av vårens hovedtariffoppgjør. Oppslutningen om streiken blant grasrota viste hvor sterk frustrasjonen er over lønnsnivået og motpartens vilje til å forbedre lønnsvilkårene til medlemsgruppene i Forskerforbundet. Vi forventer at vi med dette har lagt et godt grunnlag for større gjennomslag for våre krav. Men Forskerforbundet vil også i fremtiden være villig til å ta i bruk alle lovlige virkemidler for å få bedre lønn, sier Bjarne Hodne, leder i Forskerforbundet.

Kjennelsen i Rikslønnsnemnden er endelig. Forskerforbundet vil etter en totalvurdering trekke frem noen positive elementer fra forhandlingsresultatet, som vi bidrog til å få gjennomslag for.

Totalrammen er tross alt på ca 4,1 %. Forskerforbundets medlemmer for et tillegg fra 8. juni som innebærer et generelt tillegg på kr 12 000,- til og med ltr 55, og et prosenttillegg på +2,7 % fra ltr 56. Dette gir et tillegg på maksimalt kr 30 400,-. Det er også avsatt 1,1 % til lokale forhandlinger pr 1.september.

Videre ble det lagt inn justeringselementer 0,42% pr. 1 juli. Alle lønnsspenn heves med 1 trinn i bunnen, 3 trinn på toppen. Dvs. at de med laveste lønnstrinn får 1 ltr. Øvrige som er plassert i lønnsspenn får ingen opprykk i justeringselementet, men høyere tak. Alle lønnsrammer blir hevet med 1 trinn på topp, dvs at de som har nådd siste ansiennitetsopprykk i sin lønnsramme, får 1 lønnstrinn. Alle som er direkteplassert i en lønnsramme (alt 9-21) får 1 lønnstrinn. Hovedlønnstabellen øke med tre trinn fra dagens 99 til 101. Søndagstillegget øker fra kr 36,- pr time til kr 40,- pr time.

I tillegg er det gjort endringer i fellesbestemmelsene og forhandlingsbestemmelsene.

Hele kjennelsen i Sak 1/2012 (frivillig nemd) kan leses her (PDF).

OU-seminar 2. oktober

OU-seminar med tema En god prosess frem mot samlokalisering på Møllendalsveien/Kronstad

Seminaret er tirsdag 2 okt på Hotel terminus fra kl 12.00 – ca 19.00

Vi begynner med lunsj og avslutter med middag

Påmelding nedenfor


Programmet (med forbehold) er

• Kl 12.00
  Lunsj
• Kl 13.00
  Ansattes muligheter til medvirkning v/FF sentralt
• Diskusjon
• Kl 14.45
  &Kaffe
• Kl 15.00
  Hvor trykker skoen? v/?
• Diskusjon
• Kl 16.15
  Hva gjør vi videre for å medvirke til en god prosess? v/?
• kl 17.00
  Oppsummering
• kl 17.30
  Middag