fredag 15. mars 2013
Forskningsmeldingen 2013
torsdag 7. mars 2013
Oppsummering av sektorseminar for høgskolene i Forskerforbundet
Forskerforbundet arrangerte sektorseminar for høgskolene, den 28. - 29. januar 2013. En rekke saker ble diskutert inngående. Her følger en kort sammenfatning:
onsdag 27. februar 2013
Medlemsmøte om omorganisering av studieadministrasjonen
HiB er i oppløpet i forhold til en eventuell omorganisering av studieadministrasjonen. Dette er en viktig sak for Forskerforbundet, og vi invitere derfor til informasjonsmøte og debatt om HiB sin organisering av fremtidig studieadministarsjon.
Møtet blir den 13. mars kl 14.30-16.00, personalrommet AL, Landåssvingen 15.
Det er 4 vedlegg som er knyttet til dette møtet. Disse ble sendt medlemmene sammen med møteinnkallingen.
a) Rapport om Studieadministrasjon
Rapporten finnes på Allmenningen
b) FF sin høring på Rapport Delprosjekt Studieadministrasjon
c) Evalueringsrapporter ved Aarshus Univ etter sentralisering av studieadministrasjon http://medarbejdere.au.dk/administration/hr/arbejdsmiljoe/apv/psykapv2012/
d) Utkast til innspill fra FF om HiB sin organisering av fremtidig studieadministarsjon
Det er 4 vedlegg som er knyttet til dette møtet. Disse ble sendt medlemmene sammen med møteinnkallingen.
a) Rapport om Studieadministrasjon
Rapporten finnes på Allmenningen
b) FF sin høring på Rapport Delprosjekt Studieadministrasjon
c) Evalueringsrapporter ved Aarshus Univ etter sentralisering av studieadministrasjon http://medarbejdere.au.dk/administration/hr/arbejdsmiljoe/apv/psykapv2012/
d) Utkast til innspill fra FF om HiB sin organisering av fremtidig studieadministarsjon
OU-seminar for Lokallaget ved HiB, 11.-13. april 2013
På Rica Maritim Hotell, Haugesund
Meld deg på!
Vi lukker dører og får nye muligheter
Torsdag 11. april
Fredag 12. april
Meld deg på!
Vi lukker dører og får nye muligheter
Torsdag 11. april
- kl. 16.05: Avreise fra Bergen med båt, Strandkaiterminalen
- kl. 19.45: Velkommen v/lokallagsleder Kristin Ran Choi Hinna
- kl 19.55 Aktuelle saker i Forskerforbundet v/leder Petter Aaslestad
- kl. 21.00: Middag
Fredag 12. april
- kl. 09.00 Vi lukker dører! Tar vi imot nye muligheter? v/NN
Spørsmål og debatt - kl. 11.00 Møllendalsveien © Kronstad = Sant v/Karl Henrik Svensson
- kl. 12.00: Lunsj
- kl. 13.30: Diskusjon
- kl. 14.00: Hvordan organiserer vi FF etter 2014? V/Arbeidsgruppen som har jobbet med dette temaet.
- kl. 14.45 Pause med frukt
- kl. 16.15 Desentralisering og nærhet eller sentralisering og fremmedgjøring v/Tom Skauge
- kl. 17.00 Slutt for dagen
- kl. 19.00 Middag
- 09.00: Aktuelle saker fra Lokallaget v/ lokallagsleder Kristin Ran Choi Hinna
- 11.10: Hjemreise til Bergen med båt (fremme kl. 14.10)
Forskning ved de statlige høgskolene til debatt
Forskningsrådets policy for forskning ved de statlige høgskolene revideres. Forskningsrådet er i dialog med Universitets- og høgskolerådet i revisjonsarbeidet. Samtidig arrangeres seminar om FoU-strategier i høgskolene den 20.-21. november på Høgskolen i Ålesund.
Forskningsrådet inviterte Universitets- og høgskolerådet til å gi sine kommentarer til dokumentet Forskning ved de statlige høgskolene. Forskningsrådets policy for 2008-2012 tidligere i år. Nå er policyen under revisjon etter at Forskningsrådet har mottatt Universitets- og høgskolerådets synspunkter.
- Det er viktig at Forskningsrådets policy gir et riktig bilde av FoU-arbeidet i høgskolesektoren og at policyens prioriterte virkemidler svarer på høgskolesektorens utfordringer, sier avdelingsdirektør for samfunnsvitenskap i Divisjon for vitenskap, Hege Torp. – Forskningsrådet ønsker å oppnå dette igjennom dialog med Universitets- og høgskolerådet.
Kilde: Norges forskningsråd
Forskningsrådet inviterte Universitets- og høgskolerådet til å gi sine kommentarer til dokumentet Forskning ved de statlige høgskolene. Forskningsrådets policy for 2008-2012 tidligere i år. Nå er policyen under revisjon etter at Forskningsrådet har mottatt Universitets- og høgskolerådets synspunkter.
- Det er viktig at Forskningsrådets policy gir et riktig bilde av FoU-arbeidet i høgskolesektoren og at policyens prioriterte virkemidler svarer på høgskolesektorens utfordringer, sier avdelingsdirektør for samfunnsvitenskap i Divisjon for vitenskap, Hege Torp. – Forskningsrådet ønsker å oppnå dette igjennom dialog med Universitets- og høgskolerådet.
Kilde: Norges forskningsråd
søndag 24. februar 2013
Indre motivasjon er bra både for deg og sjefen
"Alle" vet hva som fungerer i praksis. - Derfor er det frustrerende at så mange ledere fortsatt opptrer som om de fleste ansatte er mest opptatt av ytre motivasjon, sier Bård Kuvaas ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI.
- Intensjonene er nok gode, men voldsomme mengder dokumentasjon, skjemaer, evalueringer og annet papirarbeid er en tidstyv av dimensjoner. Og slik detaljstyring bidrar til å ødelegge den indre motivasjonen, ifølge professor Kuvaas.
Forskning har gang på gang bevist at indre motiverte medarbeidere leverer bedre arbeidsprestasjoner og opplever mindre stress og sykefravær. Frihet i jobben øker arbeidsengasjementet, så hvorfor er likevel så mange ledere opptatt av detaljstyring og rapportering?
- Jeg tror ikke det er ledernes feil, men de bruker feil lederverktøy. Det dreier seg mer om mangel på bevissthet, for vi vet at det myke utkonkurrerer det harde i de aller fleste tilfeller. Når ledere ser at systemer ikke fungerer i praksis, skjønner de at det må mer smidighet til. Men det går litt for tregt å omsette teorien til praksis, sier Bård Kuvaas.
Kilde: DN.no
- Intensjonene er nok gode, men voldsomme mengder dokumentasjon, skjemaer, evalueringer og annet papirarbeid er en tidstyv av dimensjoner. Og slik detaljstyring bidrar til å ødelegge den indre motivasjonen, ifølge professor Kuvaas.
Forskning har gang på gang bevist at indre motiverte medarbeidere leverer bedre arbeidsprestasjoner og opplever mindre stress og sykefravær. Frihet i jobben øker arbeidsengasjementet, så hvorfor er likevel så mange ledere opptatt av detaljstyring og rapportering?
- Jeg tror ikke det er ledernes feil, men de bruker feil lederverktøy. Det dreier seg mer om mangel på bevissthet, for vi vet at det myke utkonkurrerer det harde i de aller fleste tilfeller. Når ledere ser at systemer ikke fungerer i praksis, skjønner de at det må mer smidighet til. Men det går litt for tregt å omsette teorien til praksis, sier Bård Kuvaas.
Kilde: DN.no
tirsdag 19. februar 2013
De fleste fikk 4 prosent lønnsvekst
Foreløpige TBU-tall for samlet lønnsvekst fra 2011 til 2012 for arbeidere og funksjonærer i industrien anslås til om lag 4 prosent. Ser man hver av gruppene for seg, har begge fått om lag 4 prosent.
Imidlertid har alle funksjonærer i NHO-området i gjennomsnitt hatt en lønnsvekst på om lag 4 ¼ prosent. Bransjene utenfor industrien utgjør om lag 2/3 av alle funksjonærer i NHO-bedrifter.
Årslønnsveksten i 2012 i staten anslås til 4 prosent. I kommunene inkludert undervisningssektoren er årslønnsveksten i 2012 også anslått til 4 prosent. For undervisningspersonell i kommunesektoren er lønnsveksten anslått til 4 prosent.
Inn i årets mellomoppgjør er overhenget anslått til 1 ¾ prosent for alle yrkesgrupper i privat og offentlig sektor. I Spekter-området er overhenget beregnet til 1 prosent. I det statlig tariffområde er overhenget beregnet til 2 ¼ prosent. I kommunesektoren samlet, og for undervisningspersonell i kommunesektoren, er overhenget anslått til 2 ½ prosent.
For industriarbeidere er overhenget anslått til 1 ¼ prosent. For funksjonærer i industrien er overhenget anslått til 2 prosent. For industrien samlet er overhenget beregnet til 1 ½ prosent.
Imidlertid har alle funksjonærer i NHO-området i gjennomsnitt hatt en lønnsvekst på om lag 4 ¼ prosent. Bransjene utenfor industrien utgjør om lag 2/3 av alle funksjonærer i NHO-bedrifter.
Årslønnsveksten i 2012 i staten anslås til 4 prosent. I kommunene inkludert undervisningssektoren er årslønnsveksten i 2012 også anslått til 4 prosent. For undervisningspersonell i kommunesektoren er lønnsveksten anslått til 4 prosent.
Inn i årets mellomoppgjør er overhenget anslått til 1 ¾ prosent for alle yrkesgrupper i privat og offentlig sektor. I Spekter-området er overhenget beregnet til 1 prosent. I det statlig tariffområde er overhenget beregnet til 2 ¼ prosent. I kommunesektoren samlet, og for undervisningspersonell i kommunesektoren, er overhenget anslått til 2 ½ prosent.
For industriarbeidere er overhenget anslått til 1 ¼ prosent. For funksjonærer i industrien er overhenget anslått til 2 prosent. For industrien samlet er overhenget beregnet til 1 ½ prosent.
Individuell målstyring ødelegger norsk arbeidsliv
Norsk Ledelsesbarometer 2012 viser at nye HR-verktøy og styringsmodeller fra USA gir store og negative konsekvenser for norsk arbeidsliv. Halvparten av norske ledere mener omorganisering i egen bedrift har påvirket arbeidsmiljøet negativt.
Over 2600 mellomledere deltok i årets Norsk Ledelsesbarometer, og 53 prosent av disse melder om omorganiseringsprosesser som har påvirket arbeidsmiljøet negativt. To av fem oppgir at de har mindre frihet enn før til å bestemme hvordan de skal utføre eget arbeid, og halvparten melder at deres virksomhet er mer opptatt av styring enn ledelse.
Bård Kuvaas, professor ved Institutt for ledelse og organisasjon på BI, forteller at individuell målstyring, som en en del av ideologien bak hard HR, er et komplisert styringsverktøy, og understreker at når målene blir absolutte blir de direkte hindrende for utvikling, motivasjon og bruk av kompetanse.
I rapporten kommer det fram at fleksibel målstyring, hard HR og LEAN-prosesser, har vært med på å skape frykt og bryte ned arbeidsmiljøet i Posten. Dette underbygges av Gjørv-kommisjonens rapport etter 22. juli av styringssystemene som blir brukt også i politiet.
I motsetning til strategisk/hard HR har Den norske modellen et tettere forhold til og samarbeid med bedriftens ansatte og de tillitsvalgte. Dette er en bedriftstradisjon som gjenspeiles i norsk lovverk på området, som for eksempel arbeidsmiljøloven.
Mer informasjon på www.lederne.no/ledelsesbarometer.
Kilde: Lederne.no
- Last ned Norsk Ledelsesbarometer 2012 her (pdf).
- Last ned tidligere utgaver av og pressesaker fra Norsk Ledelsesbarometer her.
Over 2600 mellomledere deltok i årets Norsk Ledelsesbarometer, og 53 prosent av disse melder om omorganiseringsprosesser som har påvirket arbeidsmiljøet negativt. To av fem oppgir at de har mindre frihet enn før til å bestemme hvordan de skal utføre eget arbeid, og halvparten melder at deres virksomhet er mer opptatt av styring enn ledelse.
Bård Kuvaas, professor ved Institutt for ledelse og organisasjon på BI, forteller at individuell målstyring, som en en del av ideologien bak hard HR, er et komplisert styringsverktøy, og understreker at når målene blir absolutte blir de direkte hindrende for utvikling, motivasjon og bruk av kompetanse.
I rapporten kommer det fram at fleksibel målstyring, hard HR og LEAN-prosesser, har vært med på å skape frykt og bryte ned arbeidsmiljøet i Posten. Dette underbygges av Gjørv-kommisjonens rapport etter 22. juli av styringssystemene som blir brukt også i politiet.
I motsetning til strategisk/hard HR har Den norske modellen et tettere forhold til og samarbeid med bedriftens ansatte og de tillitsvalgte. Dette er en bedriftstradisjon som gjenspeiles i norsk lovverk på området, som for eksempel arbeidsmiljøloven.
Mer informasjon på www.lederne.no/ledelsesbarometer.
Kilde: Lederne.no
mandag 18. februar 2013
Naturvitere taper tellekampen
Naturvitere publiserer oftere resultater, men samfunnsvitere og humanister får likevel best uttelling. Det viser en undersøkelse gjennomført av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).
Forskere innen samfunnsfag og humaniora får klart flest poeng i det såkalte tellekantsystemet, hvor norske forskeres produksjon måles og belønnes. Det skjer til tross for at disse fagene kan vise til langt færre publikasjoner enn naturviterne, skriver Klassekampen.
I løpet av våren skal Universitets- og høyskolerådet igangsette enevaluering av tellekantsystemet. Piro mener det er en god anledning til å vurdere hvordan uttellingen i systemet slår ut for de ulike fagområdene.
Kilde: forskerforum.no
Forskere innen samfunnsfag og humaniora får klart flest poeng i det såkalte tellekantsystemet, hvor norske forskeres produksjon måles og belønnes. Det skjer til tross for at disse fagene kan vise til langt færre publikasjoner enn naturviterne, skriver Klassekampen.
I løpet av våren skal Universitets- og høyskolerådet igangsette enevaluering av tellekantsystemet. Piro mener det er en god anledning til å vurdere hvordan uttellingen i systemet slår ut for de ulike fagområdene.
Kilde: forskerforum.no
Kritikk mot utdanningskvalitet
– Det virker ikke som at undervisningen i høyere utdanning har utviklet seg. Den står på stedet hvil. Man har ikke fått den utviklingen i kvalitet som man har ønsket, sier Jon Haakstad til Universitas. Han har skrevetrapporten for Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) sammen med Katrine Nesje.
På spørsmål om kvalitetsreformen har vært mislykket, svarer Haakstad:
– Jeg vil ikke si noe bastant om det. Men vi er langt ifra å nå målene, for å si det sånn.
Han viser til at insentivsystemet i sterkere grad belønner forskning enn undervisning, og at forskningen dermed driver prioriteringene til institusjonene. Når det gjelder undervisning, mener Haakstad at utdanningsinstitusjonene er mer opptatt av å ha et stort utvalg studieprogrammer, enn av kvaliteten.
Kilde: forskerforum.no
På spørsmål om kvalitetsreformen har vært mislykket, svarer Haakstad:
– Jeg vil ikke si noe bastant om det. Men vi er langt ifra å nå målene, for å si det sånn.
Han viser til at insentivsystemet i sterkere grad belønner forskning enn undervisning, og at forskningen dermed driver prioriteringene til institusjonene. Når det gjelder undervisning, mener Haakstad at utdanningsinstitusjonene er mer opptatt av å ha et stort utvalg studieprogrammer, enn av kvaliteten.
Kilde: forskerforum.no
Abonner på:
Innlegg (Atom)