Lokallaget er nå ved Høgskulen på Vestlandet.
Se ff-hvl.no
fredag 24. februar 2017
søndag 29. januar 2017
«Akademisk frihet under press»
Forskerforbundet har i sin skriftserie gitt ut «Akademisk frihet under press. Om sentrale prinsipper og utviklingstrekk». Dere finner den på https://www.forskerforbundet.no/Documents/skriftserien/2017-1_Akademisk_frihet.pdf
søndag 13. november 2016
Medlemsmøte – FoU i en presset tidsalder – 13. desember
Møterom på HiB – blir annonsert senere.
Kl. 12.30 Lunsj
Kl. 13.30 Velkommen v/Lokallagsleder
KL. 13.40 Livet for forskeren i UH-sektoren i Norge v/Bjørn Berg
Diskusjon
Kl. 15.10 Kaffe
Kl. 15.25 Erfaringer fra HiB v/2-3 medlemmer
Kl. 17.00 Oppsummering
Kl. 17.30 Middag (sted ettersendes)
Kl. 12.30 Lunsj
Kl. 13.30 Velkommen v/Lokallagsleder
KL. 13.40 Livet for forskeren i UH-sektoren i Norge v/Bjørn Berg
Diskusjon
Kl. 15.10 Kaffe
Kl. 15.25 Erfaringer fra HiB v/2-3 medlemmer
Kl. 17.00 Oppsummering
Kl. 17.30 Middag (sted ettersendes)
tirsdag 3. mai 2016
Full skjæring i staten
Full skjæring i staten skriver Stein Aabø i et innlegg i Dagbladet:
Både Staten og Akademikerne vil flytte mest mulig av lønnsdannelsen til det lokale nivået. Staten vil gi sine sjefer større handlingsrom. Og Akademikerne har gjennom sine medlemmers høye og spisse kompetanse en tendens til å få mest ut av de lokale forhandlinger. Haken ved slike er at man ikke har streikerett. Arbeidstakerne kan ikke sette makt bak krava i lokale forhandlinger. Der råder fredsplikten som er nedfelt i lover og hovedavtaler. Streikeretten gjelder hovedsakelig bare i sentrale forhandlinger.
Viljen til å endre de statsansattes pensjonsordning, er også til stede på hver side av forhandlingsbordet. Det partene strides om er hvorvidt de ansattes organisasjoner får rett til å sende resultatet av eventuelle forhandlinger i 2017 ut på uravstemning. Det er ikke regjeringen innstilt på. De statsansattes pensjon er nedfelt i lov. Skal det skje endringer, må det skje i Stortinget, selvsagt på en slik måte at regjeringen i sin lovproposisjon tar hensyn til det partene er blitt enige om i «forhandlinger» eller «drøftinger».
Både Staten og Akademikerne vil flytte mest mulig av lønnsdannelsen til det lokale nivået. Staten vil gi sine sjefer større handlingsrom. Og Akademikerne har gjennom sine medlemmers høye og spisse kompetanse en tendens til å få mest ut av de lokale forhandlinger. Haken ved slike er at man ikke har streikerett. Arbeidstakerne kan ikke sette makt bak krava i lokale forhandlinger. Der råder fredsplikten som er nedfelt i lover og hovedavtaler. Streikeretten gjelder hovedsakelig bare i sentrale forhandlinger.
Viljen til å endre de statsansattes pensjonsordning, er også til stede på hver side av forhandlingsbordet. Det partene strides om er hvorvidt de ansattes organisasjoner får rett til å sende resultatet av eventuelle forhandlinger i 2017 ut på uravstemning. Det er ikke regjeringen innstilt på. De statsansattes pensjon er nedfelt i lov. Skal det skje endringer, må det skje i Stortinget, selvsagt på en slik måte at regjeringen i sin lovproposisjon tar hensyn til det partene er blitt enige om i «forhandlinger» eller «drøftinger».
mandag 2. mai 2016
– Uakseptabelt tilbud fra staten
Unio valgte å bryte forhandlingene med staten.
– Tilbudet fra staten var uakseptabelt når det gjaldt manglende forhandlingsrett på pensjon. I tillegg var den økonomiske profilen og forslag til nytt lønnssystem for dårlig, sier forhandlingsleder i Unio Stat, Petter Aaslestad.
– Regjeringen har ikke skjønt at endringer i offentlige tjenestepensjoner skal forhandles mellom partene i offentlig sektor, slik pensjonsforliket i 2005 la opp til. Sist ble det forhandlet i tariffoppgjøret i 2009. Denne gangen ville ikke regjeringen gi oss en slik forhandlingsrett. Det er uakseptabelt, og vi valgte derfor å bryte tarifforhandlingene med staten, sier Aaslestad.
Aaslestad understreker at profilen i tilbudet fra staten ikke ville føre til at Unios medlemmer ville fått opprettholdt kjøpekraften.
– For Unio var det derfor vanskelig å gå med på å legge størstedelen av potten til lokale forhandlinger.
Oppgjøret i staten går nå til mekling, med frist onsdag 25. mai klokken 24:00.
Kilde: Forskerforbundet
– Tilbudet fra staten var uakseptabelt når det gjaldt manglende forhandlingsrett på pensjon. I tillegg var den økonomiske profilen og forslag til nytt lønnssystem for dårlig, sier forhandlingsleder i Unio Stat, Petter Aaslestad.
– Regjeringen har ikke skjønt at endringer i offentlige tjenestepensjoner skal forhandles mellom partene i offentlig sektor, slik pensjonsforliket i 2005 la opp til. Sist ble det forhandlet i tariffoppgjøret i 2009. Denne gangen ville ikke regjeringen gi oss en slik forhandlingsrett. Det er uakseptabelt, og vi valgte derfor å bryte tarifforhandlingene med staten, sier Aaslestad.
Aaslestad understreker at profilen i tilbudet fra staten ikke ville føre til at Unios medlemmer ville fått opprettholdt kjøpekraften.
– For Unio var det derfor vanskelig å gå med på å legge størstedelen av potten til lokale forhandlinger.
Oppgjøret i staten går nå til mekling, med frist onsdag 25. mai klokken 24:00.
Kilde: Forskerforbundet
mandag 18. april 2016
Påmelding, årsmøte 3. mai 2016
Årsmøte for Lokallaget ved HiB 3 mai 2016.
Påmelding på via skjemaet under innen 26 april
- Lokallagsmøte med Petter Aaslestad – aktuelle saker fra FF sentralt (kl 17.00 – 18.00)
- Årsmøte fra kl 18.00 – 20.00 med ordinære årsmøtesaker – sendes ut på mail
- Årsmøtemiddag fra kl 20.00 –
Påmelding på via skjemaet under innen 26 april
onsdag 2. mars 2016
Fusjonsprosessen – krav til veien videre
Forskerforbundet v/HiB er den største fagforeningen ved HiB og favner interesser på de tre faglige avdelingene og fellesadministrasjonen. Slik er FF representativ for HiB sine ansatte.
Styrene ved Høgskolen i Bergen (HiB), Høgskolen i Sogn og Fjordane (HiSF) og Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) har alle vedtatt å gå videre i prosessen mot en fusjon av institusjonene. En slik prosess vil kreve mye av samtlige ansatte ved høgskolene, og Forskerforbundet (FF) v/HiB er opptatt av at både prosessen og resultatet skal bli best mulig for alle berørte. For å lykkes, ønsker FF at følgende blir ivaretatt i fortsettelsen:
Styrene ved Høgskolen i Bergen (HiB), Høgskolen i Sogn og Fjordane (HiSF) og Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) har alle vedtatt å gå videre i prosessen mot en fusjon av institusjonene. En slik prosess vil kreve mye av samtlige ansatte ved høgskolene, og Forskerforbundet (FF) v/HiB er opptatt av at både prosessen og resultatet skal bli best mulig for alle berørte. For å lykkes, ønsker FF at følgende blir ivaretatt i fortsettelsen:
fredag 26. februar 2016
OU-seminar 21-23. april
OU-seminar på Skjerjehamn.
Tema: Hvordan plasseres høgskolen i det nye institusjonslandskapet?
Program kommer
Påmelding i skjemaet nedenfor:
Tema: Hvordan plasseres høgskolen i det nye institusjonslandskapet?
Program kommer
Påmelding i skjemaet nedenfor:
TISA-forhandlingene
De såkalte TISA-forhandlingene (Trade in Services Agreement) reiser mange spørsmål, ikke minst fordi forhandlingene har vært svært lukket. Forskerforbundets lokallag ved HiB har derfor henvendt oss til hovedsekretariatet med spørsmål om hvordan det jobbes med denne saken. Vi blir urolige når vi ser at ting holdes hemmelig og at dette kan gå ut over ansattes rettigheter og offentlig sektor
Generalsekretær Hilde Gunn Avløyp skriver at styret i Unio, der hun og Forskerforbundets leder, Petter Aaslestad sitter, fikk et langt møte med den norske forhandlingslederen og hans rådgiver i høst.
Generalsekretær Hilde Gunn Avløyp skriver at styret i Unio, der hun og Forskerforbundets leder, Petter Aaslestad sitter, fikk et langt møte med den norske forhandlingslederen og hans rådgiver i høst.
"Vi fikk i det møtet grundig redegjort for innholdet i forhandlingene, de norske standpunktene innenfor alle Unios områder, avtaleteknikken som brukes og som er identisk med WTO forhandlingene og eventuelle konsekvenser for utdannings- og forskningsinstitusjonene i forhold til en eventuell enighet i forhandlingene slik de er ført så langt.
Styret i Unio var spesielt opptatt av konsekvenser for hele utdanningsforløpet – fra barnehage, grunnskole, videregående og til utdannings- og forskningsområdene våre medlemmer representerer. De norske standpunktene og avtaleteknikken som er brukt gir ikke endringer i gjeldende regelverk og tilgang for utenlandsk eierskap og institusjonsetablering enn det vi allerede har via EØS avtalen eller WTO avtalene allerede.
Det problematiske er den lukkede formen forhandlingene har hatt, spesielt frem til sist høst, og som jeg opplever også LOs uro er fundert på. Uroen har imidlertid medført at den norske forhandlingsdelegasjonen har åpnet opp, både via møter med stakeholders som Unio og LO m.m. pluss innsikt i bevegelsene i forhandlingene. Vi følger uansett våre områder så tett som overhodet mulig via Unio og får jevnlig oppdatering i Unio styremøtene som foregår hver måned."
Styret i Unio var spesielt opptatt av konsekvenser for hele utdanningsforløpet – fra barnehage, grunnskole, videregående og til utdannings- og forskningsområdene våre medlemmer representerer. De norske standpunktene og avtaleteknikken som er brukt gir ikke endringer i gjeldende regelverk og tilgang for utenlandsk eierskap og institusjonsetablering enn det vi allerede har via EØS avtalen eller WTO avtalene allerede.
Det problematiske er den lukkede formen forhandlingene har hatt, spesielt frem til sist høst, og som jeg opplever også LOs uro er fundert på. Uroen har imidlertid medført at den norske forhandlingsdelegasjonen har åpnet opp, både via møter med stakeholders som Unio og LO m.m. pluss innsikt i bevegelsene i forhandlingene. Vi følger uansett våre områder så tett som overhodet mulig via Unio og får jevnlig oppdatering i Unio styremøtene som foregår hver måned."
onsdag 24. februar 2016
Vikarverstingen
Universiteter og høyskoler er absolutte midlertidighetsverstinger i norsk arbeidsliv. Det er ikke uvanlig at forskere går i ti–femten år på midlertidige kontrakter de selv skaffer penger til, før de får fast stilling – eller gir opp. Og de årene kommer på toppen av tre-fire års doktorgrad og påfølgende postdoktor-arbeid.
/../
UiOs policy er at forskerstilling ikke gir fortrinnsrett til faste vitenskapelige undervisningsstillinger, fordi disse representerer et opprykk i universitetshierarkiet. Slik går det ikke an å argumentere, mener Borgarting, blant annet fordi de ligger på samme lønnsnivå. Universitetet gjorde derfor en feil da det ikke engang vurderte mannen for disse stillingene, mener retten. Den slår fast at han var ansatt på interne midler og faglig kvalifisert for stillingene, og kjenner UiOs oppsigelse ugyldig.
Dommen sannsynliggjør at UiO lot det hele skli fordi det fortsatt trengte forskerens arbeidskraft. Samtidig avdekker den en type rot i sysakene ved universiteter og høyskoler som dessverre ikke er uvanlig.
Det er ikke vanskelig å forstå universitetets behov for å kunne ansette forskere på adskilte prosjekter uten automatisk å få livslangt arbeidsgiveransvar for dem. Men i akademia har det utviklet seg en lemfeldig kultur med uoversiktlige arbeidsforhold for forskere som går dels på interne, dels på eksterne midler og som utfører både midlertidige og permanente oppgaver. Dermed ender de opp som et parallelt B-lag inntil Forskerforbundet en dag med loven i hånd krever fast ansettelse. Dette er ikke særlig gjennomtenkt rekrutteringspolitikk.
Kilde: DN.no
/../
UiOs policy er at forskerstilling ikke gir fortrinnsrett til faste vitenskapelige undervisningsstillinger, fordi disse representerer et opprykk i universitetshierarkiet. Slik går det ikke an å argumentere, mener Borgarting, blant annet fordi de ligger på samme lønnsnivå. Universitetet gjorde derfor en feil da det ikke engang vurderte mannen for disse stillingene, mener retten. Den slår fast at han var ansatt på interne midler og faglig kvalifisert for stillingene, og kjenner UiOs oppsigelse ugyldig.
Dommen sannsynliggjør at UiO lot det hele skli fordi det fortsatt trengte forskerens arbeidskraft. Samtidig avdekker den en type rot i sysakene ved universiteter og høyskoler som dessverre ikke er uvanlig.
Det er ikke vanskelig å forstå universitetets behov for å kunne ansette forskere på adskilte prosjekter uten automatisk å få livslangt arbeidsgiveransvar for dem. Men i akademia har det utviklet seg en lemfeldig kultur med uoversiktlige arbeidsforhold for forskere som går dels på interne, dels på eksterne midler og som utfører både midlertidige og permanente oppgaver. Dermed ender de opp som et parallelt B-lag inntil Forskerforbundet en dag med loven i hånd krever fast ansettelse. Dette er ikke særlig gjennomtenkt rekrutteringspolitikk.
Kilde: DN.no
Abonner på:
Innlegg (Atom)