fredag 24. juni 2011
torsdag 23. juni 2011
Lokale forhandlinger 2011
Med virkning fra og med 1. oktober 2011 skal det gjennomføres lokale forhandlinger innenfor en samlet økonomisk ramme på 0,25 % av lønnsmassen.
Av dette er 0,15 % sentralt avtalte avsettinger og 0,1 % resirkulerte midler. De lokale forhandlingene skal sluttføres innen 15. desember 2011.
Les brev fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet om gjennomføring av forhandlingene.
Lokale forhandlinger i staten per 1. oktober 2011 - Forskerforbundet
Av dette er 0,15 % sentralt avtalte avsettinger og 0,1 % resirkulerte midler. De lokale forhandlingene skal sluttføres innen 15. desember 2011.
Les brev fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet om gjennomføring av forhandlingene.
Lokale forhandlinger i staten per 1. oktober 2011 - Forskerforbundet
Særlig uavhengig stilling
Forskerforbundet har utarbeidet et faktaark om begrepet særlig uavhengig stilling, med en gjennomgang av det aktuelle lov- og regelverket.
Unio på arbeidstakerne sin side
Følgende debatt har gått i Bergens Tidende (klikk faksimilen for større versjon):
Unios leder Andres Folkestad svarer i BT:
Unios leder Andres Folkestad svarer i BT:
Det er med undring eg les Toromod Tobiassen sin artikkel i BT dlen 8. juni der han hevdar at Unio må velje mellom å vere ein arbeidstakarorganisasjon eller ein arbeidsgivarorganisasjon. Etter lønnskamp og fleire streikar dei siste åra er Tobiassen den første eg bar høyrt som er tvll om at Unio er ein arbeidsakarorganisasjon.
Tobiassen sitt innlegg inneheld ellers ein del usaklege karakteristikkar av forbund og tillitsvalde som er knytt til “lønnsadel” og “maktmenneske” og påstandar om infiltrasjon og maktmisbruk. Samstundes tar han opp ein del dilemma som arbeidstakarorganisasjonar og tiIlitsvalde står overfor. Og det er rett at New public management-styringa har forsterka somme av desse. Korleis dette skal handterast står på dagsordenen både i Unio og i medlemsforbunda våre.
Det kan sjøvsagt vere interessemotsetnader både om lønn og andre forhold mellom tilsette og leiarar i same fagforeining. Det er ingen tvil om at dette kan vere utfordrande.
Likevel er det slik at det også er eit fagleg fellesskap mellom medlemmer sjølv om dei forvaltar ulike roller og oppgåver. Dette er snarare em styrke enn eit problem.
Sjølv om leiarar og mellomleiarar i mange samanhengar representerer arbeidsgjevar, er dei også arbeidstakarar og ffgpersonar. Tobiassen har nok lite støtte for å kaste desse ut.
Eit anna dilemma Tobiassen peikar på er at det også i fagrørsla finst interessemotsetnader mellom medlemmene, til dømes ved omstillingar på arbeidspIassen. Å handtere slike prosessar er klassisk fagforeinigsarbeid. Her arbeider Unio og forbunda på brei front, både med lov- og regelverk og gjennom juridisk støtte og skolering av tillitsvalde.
Unio og medlemsforbunda har nok viktigare oppgåver enn å avklare om vi er arbeidstakar eller arbeidsgjevarorganisasjon. Den avklaringa er gjort for lenge sidan. Det blir dagleg stadfesta at Unio er på arbeidstakarane si side.
onsdag 22. juni 2011
Eli Kristin Aadland ny klubbleder og tillitsvalgt på AL
På ekstraordinært årsmøte i klubben på AL 16. juni ble Eli Kristin Aadland valgt til ny klubbleder og tillitsvalgt etter Kristin Hinna, som ble valgt til hovedtillitsvalgt i mai. Samtidig ble klubbstyret supplert med Svein Ole Sataøen, pedagogikkseksjonen.
lørdag 4. juni 2011
Alle må få tid til å forske
FF-leder Bjarne Hodne skriver i Aftenposten:
Aftenposten hadde nylig et oppslag om hvilke nordiske universiteter som scoret best på en siteringsstatistikk. Norge har økt sin vitenskapelige produksjon mest, men kommer dårligst ut på siteringsrangeringen. Etterslep i tid er årsaken, mener statsråden.
En mer sannsynlig forklaring kan finnes i hvordan tidsressurser fordeles på våre universiteter. Tellekantsystemet for publisering i tidsskrifter har to kategorier. Nivå to er det mest prestisjetunge med lang publiseringstid. Det er gjerne fra dette nivået man siterer. På nivå én er det flere tidsskrifter og kortere publiseringstid. Nivået foretrekkes derfor ofte. For jo mer man får trykt, jo mer blir man ved flere og flere universiteter belønnet med tid til forskning.
Å arbeide frem en artikkel på nivå to kan være så tidkrevende at man risikerer å miste retten til forskningstid da man ikke fyller opp «årskvoten» for publisering. En slik premieringspolitikk fremmer ikke forskningskvaliteten.
Alle forskere må få mer tid til forskning – og tid til å publisere på høyeste publikasjonsnivå.
Av Bjarne Hodne, leder i Forskerforbundet
Innlegg i Aftenposten 03.06.11
Aftenposten hadde nylig et oppslag om hvilke nordiske universiteter som scoret best på en siteringsstatistikk. Norge har økt sin vitenskapelige produksjon mest, men kommer dårligst ut på siteringsrangeringen. Etterslep i tid er årsaken, mener statsråden.
En mer sannsynlig forklaring kan finnes i hvordan tidsressurser fordeles på våre universiteter. Tellekantsystemet for publisering i tidsskrifter har to kategorier. Nivå to er det mest prestisjetunge med lang publiseringstid. Det er gjerne fra dette nivået man siterer. På nivå én er det flere tidsskrifter og kortere publiseringstid. Nivået foretrekkes derfor ofte. For jo mer man får trykt, jo mer blir man ved flere og flere universiteter belønnet med tid til forskning.
Å arbeide frem en artikkel på nivå to kan være så tidkrevende at man risikerer å miste retten til forskningstid da man ikke fyller opp «årskvoten» for publisering. En slik premieringspolitikk fremmer ikke forskningskvaliteten.
Alle forskere må få mer tid til forskning – og tid til å publisere på høyeste publikasjonsnivå.
Av Bjarne Hodne, leder i Forskerforbundet
Innlegg i Aftenposten 03.06.11
Abonner på:
Innlegg (Atom)