Medlemsundersøkelse før Hovedtariffoppgjør 2014

I forkant av Hovedtariffoppgjøret 2014 og til hjelp for kravsutformingen av Forskerforbundets prioriteringer til oppgjøret, ønsker Forskerforbundet å innhente uttalelser fra lokallagene om ulike sider ved Hovedtariffoppgjøret 2014 (frist 13. des.).

 Gjennom en rekke år har Forskerforbundets lønnspolitikk vært tuftet på den såkalte tredelte modellen for fordelingen av den disponible økonomiske rammen ved tariffoppgjørene i staten og Virke. Denne modellen innebærer:

1. at det gis likt prosentvis tillegg til alle på hovedlønnstabellen (A-tabellen) 
2. at det avsettes penger til et sentralt justeringsoppgjør
3. at det settes av en pott til lokale lønnsforhandlinger 

Lokallaget ønsker at du gir oss en tilbakemelding på fem sentrale spørsmål. Siste frist for tilbakemelding er 6 des.

Isaksen: – Jeg er også studentenes statsråd

– Egentlig er det bare én ting jeg er opptatt av når det gjelder høyere utdanning: Kvalitet, forklarte han og la til at det også gjelder bredden i norsk utdanning.

– Det er veldig mange som føler at de ikke blir tatt alvorlig før de kommer opp på masternivå, sa han.

Kunnskapsministeren tok også for seg planene om å innføre studieavgift for studenter fra utenfor EØS-området, noe han medgir at det både er fordeler og ulemper ved.

Tall fra Sverige, som har en slik avgift, kan tyde på at det kommer færre studenter, men en større del av disse er faktisk kvalifisert, understreket Torbjørn Røe Isaksen.

Kilde: DN.no

- Vi skal gjøre mer!

Utdrag fra kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksens tale til styreseminar for representanter fra universiteter og høyskoler 19. november 2013.

Jeg har store ambisjoner for universitets- og høyskolesektoren. Disse oppnår jeg ikke alene. Dere, styrene, er helt avgjørende for at vi når målene våre. Ansvaret for resultatene hos hvert enkelt universitet og høyskole begynner og slutter på toppen. Det er dere i styrene som har ansvaret fra alt fra strategiutvikling til effektiv ressursutnyttelse. Det er store oppgaver som ligger foran oss. Jeg håper dere er klare; til å sette ambisjonene høgt, men også til å sørge for den handlekraften og gjennomføringsevnen som trengs for å oppnå dem!
/../
Det er ikke spesielt kontroversielt å si at kvalitet må være den øverste prioriteten i UH-sektoren. Det betyr likevel ikke at kvalitet er enkelt. Vi trenger fremdeles mer kunnskap om hvordan vi kan definere eller måle den kvaliteten vi er ute etter. For forskning har vi siteringsrapporter, publiseringstall og indikasjoner fra godt internasjonalt samarbeid. Men kraftfull satsing på kvalitet krever at vi vet mer. Derfor har Forskningsrådet nå fått en rapport der Mats Benner fra Universitetet i Lund og Gunnar Öquist fra Universitetet i Umeå kikker oss i kortene. I rapporten, som snart publiseres, setter de søkelys på ambisjonsnivået og arbeidet med kvalitet i den norske universitets- og høyskolesektoren. De trekker fram ressurskonsentrasjon som en av de viktigste forutsetningene for (forskning av) høy kvalitet. Og den utfordringen går til oss alle.
/../
Jeg vet at det er mange høyskoler her med universitetsambisjoner, som og er spent på hva vi mener med en foreløpig frysing av dagens struktur. Jeg kan ikke gi dere detaljene nå. Her må vi først gjøre et grundig arbeid, så kommer vi tilbake til dere. Men jeg vil gjerne understreke: Ikke forstå dette som et ønske om å dempe ambisjonene. Tvert imot!

Opprop for økt forskning

GI DIN STØTTE – HJERNEKRAFTEN FORTJENER BEDRE VILKÅR

Norge er dårligst i Norden når det gjelder investeringer i forskning. Finansieringen av høyere utdanning står ikke i stil til samfunnets behov for kompetent arbeidskraft. Dette må forandres. For det er hjernekraft og innovasjon som skal sikre Norge inntektene og arbeidsplassene.

Derfor må regjeringen og stortinget styrke hjernekraften ved å:

• Øke forskningsinnsatsen slik at den kommer opp på samme nivå som våre naboland
• Styrke utdanningsinstitusjonene slik at kvaliteten opprettholdes og samfunnet får den kompetansen det trenger

Regjeringen stopper høyskoler som vil bli universiteter

Etter kvalitetsreformen i 2003 kunne høyskoler, hvis de oppfylte visse kriterier, bli universiteter. Men etter at Norge på ti år har fått fire nye universiteter, sier den nye regjeringen foreløpig stopp «inntil nye universitetsopprettelser er evaluert», som det heter i regjeringsplattformen.

- Vi synes vi ser at veldig mange høyskoler har prioritert sterkt å få universitetsstatus, snarere enn å lage best mulig studier, og vi er bekymret for om det bidrar til økt kvalitet. Inntil vi har fått svar på den bekymringen, vil vi ikke tillatte nye universiteter, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet Bjørn Haugstad (H).

Kilde: Aftenposten Høgskolen i Bergen har som ambisjon å bli universitet innen 2020. Rektor Ole-Gunnar Søgnen, er kjent med Høyres standpunkt og formuleringen i regjeringsplattformen. - Vi er ikke bekymret for dette. 2020 er såpass langt frem at dette nok vil være avklart i god tid før det, sier han. De vil dermed fortsette arbeidet med å oppfylle de reglene som er satt for å bli universitet, som deriblant er fire doktorgrader. - 1. mai sendte vi inn søknad om vår første doktorgrad, innen lærerutdanning. Nå på fredag søkte vi om vår andre, innen helsefag. Neste år planlegger vi å søke om en doktorgrad innenfor teknologiområdet, og hvilket felt den siste doktorgraden skal omhandle vil vi peke ut i desember, sier Søgnen til Bergens Tidende.

Forskningsdagene 2013

Lokallaget ved HiB, sammen med Uni Research og UiB, har hatt stand med Forskerforbundets kampanje Hjernekraftverk på Forskningsdagene 2013 i Bergen.

Svein-Olai Høyland (HiB) hadde aktiviteter for elever som illustrerte hvordan man innen informatikk jobber for å finne optimale løsninger på matematiske problemer. Det var en stor aktivitet og et jevnt sig av elever under den 4 timer lange økta vi hadde. Her måtte elevene virkelig bruke hjernekraft for å finne løsningen.


På lørdag hadde Gjert-Anders Askevold (HiB) ansvar for origamiaktivitet og han fikk assistanse fra 7 av studentene sine. I tillegg valgte vi å ha en av aktivistene fra fredagen da vi opplevde at dette var svært populært.

På lørdagen var det ekstra forstrekning slik at vi benyttet anledningen til å opplyse om hva Forskerforbundets kampanje Hjernekraftverk er og hva Forskerforbundets står for.


Tove Bjørneste (UniR) Randi Bardon (UiB) og Gjert-Anders Askevold (HiB)

Alt i alt synes jeg at vi fikk markert oss på en svært god måte disse dagene.

Kristin Ran Choi Hinna
Lokallagsleder og hovedtillitsvalgt v/HiB

HiOA - FørFredag

Interessant å se hvordan Høgskolen i Oslo Akershus tar debattene via livesendinger, via LiveStream. Blant annet diskuterer de omstilling, ca 29 minutter ut i videoen og forholdet mellom rektorat og direktørskikt:



HiOA - FørFredag

Medlemsmøte 15. oktober

Medlemsmøte 15. oktober kl 12.00 - ca 19.00 på Det Hanseatiske hotell, Finnegårdsgt 2A

Vi stokker om og deler ut nye kort?
Omstilling og flytting, samlokalisering på Møllendalsveien/Kronstad.

Vi vil invitere en jurist fra Forskerforbundet som kan belyse saken fra lov og forvaltningssiden

Programmet er:
Kl 12.00 Lunsj
Kl 13.00 Velkommen v/Kristin R.C. Hinna
Kl 13.10 Omstilling v/advokat Hildur N. Nilssen fra FF
Kl 14.45 Kaffe
Kl 15.00 Eksempler på omstilling fra HiOA v/Hovedtillitsvalgt Vera Berg
Diskusjon
Kl 16.15 Hvordan kan vi medvirke til en god prosess?/oppsummering
kl 17.00 Middag

Meld deg på via dette skjemaet:

Vervekampanje 2013

Forskerforbundet har lansert en ny vervekampanje som gjelder til og med 31 desember 2013. Alle medlemmer som verver ett eller flere nye medlemmer til Forskerforbundet i perioden 15. mai – 31. desember 2013 får vervepremie. 

Det medlemmet som verver flest nye medlemmer i løpet av kampanjeperioden vil få en Tivoli Audio PAL + DAB radio. I tillegg kan medlemmer som verver velge mellom vervepremier som Minihøyttaler Music Angel Friendz, krus «Alv» fra Wik & Walsøe, overfallsalarm og Mini Maglite. Man får en vervepremie for hver person man verver. 

Info om vervepremiene finner du her.

Vil ikke garantere nytt Oslo-universitet

Hverken Høyre, Kristelig Folkeparti eller Venstre vil la Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) bli universitet uten nærmere utredninger. Dermed kan det bli vanskeligere for høyskolen å få gjennomført planene om å søke godkjenning som universitet, selv om høyskolen skulle klare å tilfredsstille alle kravene som gjelder i dag. Det skriver nettavisen ved Høgskolen i Oslo og Akershus ­–Krohno.

Etter planen skal høyskolen sende inn en søknad om å få universitetsstatus ved årsskiftet 2015/2016.

Kilde: forskerforum.no

Referat for årsmøte 7. mai 2013

Referat for årsmøte 7. mai 2013

• Sak 1
  Konstituering
• Sak 2
  Årsmelding 2012-2013
• Sak 3
  Regnskap 2012 ml balanseregnskap
• Sak 4
  Endring av vedtektene etter innspill fra arbeidsgruppen som har sett på organisering av lokallaget
• Sak 5
  Uttalelser fra årsmøte
• Sak 6
  Styrets forslag til arbeidsprogram 2013-2014
• Sak 7
  Styrets forslag til budsjett 2013 og første halvår 2014
• Sak 8
  Valg av hovedtillitsvalgt/lokallagsleder
• Sak 9
  Valg av lokallagsstvre
• Sak 10
  Valg av valgkomite

Fakta om årets lønnsoppgjør

Den økonomiske rammen i staten for 2013 er anslått til 3,5%, mens økningen i konsumprisindeksen er på 1,9%.

Rent umiddelbart kan det virke forvirrende at en økonomisk ramme på 3,5% materialiserer seg i et tillegg på kun 1,07%. En total økonomisk ramme på 3,5% inneholder komponenter som overheng og lønnsglidning.

Overhenget beskriver hvor mye lønnsnivået ved utløpet av ett år ligger over gjennomsnittsnivået for året. Lønnsnivået ved utløpet av 2012 ble 2,2% over gjennomsnittet for året 2012. Dette har sammenheng med at lønnstilleggene gis på ulike tidspunkter i året. For eksempel gis tabelltilleggene per 1. mai, mens tillegg på justeringsoppgjør kommer på et senere tidspunkt og tillegg gitt i lokale forhandlinger på et enda senere tidspunkt i året. Og da blir alltid lønnsnivået ved årets slutt høyere enn gjennomsnittet for året.

Lønnsglidningen beskriver de lønnsmessige tilleggene som er gitt i løpet av et år, og som ligger utenom den økonomiske rammen for tariffoppgjøret dette året. Ansiennitetsopprykk og lønnstillegg gitt gjennom såkalte 2.3.4-forhandlinger er eksempler på lønnsmessige tillegg utenom rammen. Tallet for lønnsglidning blir anslått ut fra beregnet lønnsglidning de siste årene. For 2013 er lønnsglidningen anslått til 0,6%.

Summen av disse to komponentene blir i år på 2,8% som går til fratrekk fra rammen på 3,5%. På årsbasis innebærer dette en disponibel ramme på ca. 0,7%. Men siden tillegget ble gitt fra 1. mai 2013, ble tillegget på i overkant av 1%.

Formelen er 0,7 x 12 måneder (fra 1. januar til 31. desember) / 8 måneder (fra 1. mai til 31. desember)

Forslag til arealdisponering Møllendalsveien

Forskerforbundet vil med dette komme med en høringsuttalelse og tilhørende innspill til det framlagte forslaget til arealdisponering i Møllendalsveien. Den fremlagte rapporten gir et godt utgangspunkt for å kunne komme med konkrete forslag, da den er forbilledlig konkret i sine forlag til løsninger.

Forskerforbundet har etterlyst vedlegget til rapporten “Estimat kostnad ombygging Mdv 6-8”, men har ikke fått tilgang til dette. Dette er svært uheldig, også fordi manglende tilgang til fullstendige opplysninger i saken gjør det vanskeligere å arbeide konstruktivt med en høringsuttalelse.

Forskerforbundet slutter seg til hovedmålsetting for re- og samlokaliseringsprosjektet: å planlegge og gjennomføre alle aktiviteter knyttet til prosjektet, på en slik måte at:

• De nye lokalenes utforming underbygger og støtter opp om HiB's overordnede målsettinger. 
• Prosessen oppleves av den enkelte medarbeider som godt planlagt og gjennomført, og med god og presis informasjon underveis. 
• Prosessen gjennomføres på en kostnadseffektiv måte. 

Vi vil særlig minne om at teknisk administrativt personale er den gruppen hvor fagmiljøene ikke har vært direkte involvert i prosessen med utforming og plassering i lokalene i Møllendalsveien. Dette gjenspeiles i den foreslåtte romfordelingen, der de fagmiljøene som har hatt direkte påvirkning på beslutningene er blitt tilgodesett. Med de vedlagte forslagene vil vi synliggjøre hvordan en kan avhjelpe noe av denne skjevfordelingen.

Forskerforbundet har fått en rekke innspill fra medlemmer angående utforming av planløsninger i Møllendalsveien, særlig med hensyn til innplassering av administrativt ansatte i kontorlandskap i 2. etasje. Saken har vært tatt opp internt i Forskerforbundets lokallagsstyre, på medlemsmøte i klubb SA og på et eget medlemsseminar i april. Gjennom denne prosessen har kontorlandskapet i 2. etasje blitt trukket frem som særlig problematisk.

På denne bakgrunnen fremmer vi et forslag som sørger for at alle ansatte i Møllendalsveien plasseres i cellekontorer og mindre landskap (2-3 personer). Dette kan være et reelt positivt bidrag til å gjøre Møllendalsveien mer attraktiv for de medarbeiderne som ikke flytter til Kronstad i 2014:

Forslaget innebærer en omdisponering av arealene i forhold til det opprinnelige forslaget. Her foreslår vi å flytte biblioteket til 6. etasje, slik at dette blir liggende i direkte tilknytning til den nye kantinen. Tillitsmannsorganisasjonene fremmet en skisse til dette forslaget under ID-møte på virksomhetsnivå den 9. april 2013.

Forslag 2. etasje:

• To undervisningsrom - total 70 plasser
• Femten kontorplasser, som opprinnelig var i ett stort landskap + studentparlamentet
• Biblioteket er flytet til 6. etasje
• Fire kontorplasser knyttet til biblioteket er flyttet til 6. etasje
• Leseplasser med godt dagslys
• Møterom og muligheter for arkiv etc
• Beholder eksisterende kjøkkenkrok

Større tegning

Forslag 6. etasje:

• To store kontorer (2+2)
• Åpent og fleksibelt bibliotek, med masse lys og minst like stor plass som i 2. etasje
• Tilstøtende kantine gir fleksible bruksmåter, f eks med tanke på mer uformelle leseplasser
• Muligeheter for å nytte uterommet på baldakinene

Større tegning

Fordeler knyttet til forslaget:

• Gir en bedre utnyttelse og fleksibilitet i lokalene, spesielt med tanke på bibliotekets plassering i tilknytning til store arealer - f eks med hensyn til muligheter for leseplasser mm.
• Muligheter for full drift i biblioteket uten at dette forstyrres av ombygging. 
• Når det gjelder dagens bibliotek skriver prosjektgruppen “Gruppen mener at det er behov for en full oppussing av gulv og himling for å få et godt helhetlig inntrykk.” (rapport MDV 6-8, del 1, side 6)
• Lavere personbelasting i 6. etasje når 70 forelesningsplasser flyttes til 2. etasje. 
• Oppdatering: Vi ser den 2. mai at høgskoledirektøren argumenterer med risikoen knyttet til personbelastning i 6. etasje. Er dette faktisk utredet? Sett fra Forskerforbundets ståsted synes det som om å flytte forelesningsrommene fra 6. til 2. etasje faktisk vi bidra til å redusere den totale personbelastningen i 6. etasje. Høgskoledirektørens argumentasjon er derfor ikke lett å følge.
• Forslaget er et positivt bidrag til å løse kontorkabalen i 2. etasje, samtidig som en frigjør plass til leseplasser og grupperom - noe det ikke er for mye av i de nye byggene. Lokalene åpnes også opp, slik at en får lys inn i de indre delene, samt beholder eksisterende kjøkkenløsninger.
• Forslaget innebærer at en beholder nøyaktig samme antall kontorplasser i forhold til opprinnelig forslag. 
• Biblioteket vil få lyse og trivelige lokaler, som gjør det til en enda mer attraktiv plass å være og et møtested for studenter og ansatte. Biblioteket har fått en slik plassering på Kronstad, og vi bør etterstrebe det samme i Møllendalsveien.

Ulemper knyttet til forslaget:

• Eksisterende bibliotek må flyttes (noe som også kan ses som positivt)
• Må finne noe andre løsninger for “ansattkantine” - her bør det imidlertid sies at dette heller ikke synes særlig godt ivaretatt i det opprinnelige forslaget.
• Biblioteket får et fjernlager i 2. etasje, dersom en ikke vil bygge dette inn i lokalene i 6. etasje. Her lurer vi på hva som skjer med lageret som kjøkkenet har i 6. etasje i dag. Kan dette benyttes av biblioteket?

Forhandlingsløsning i staten

Partene i det statlige tariffoppgjøret kom tirsdag kveld til enighet.

– Alle får reallønnsvekst. Det generelle tillegget er på minimum 4 200 kroner, sier forhandlingsleder for Unio i staten, Arne Johannessen.

Dette gir en totalramme for oppgjøret på om lag 3,5 prosent.

I årets oppgjør ble det ikke satt av penger verken til sentralt justeringsoppgjør eller til lokale forhandlinger. Men det er mulig med lokale forhandlinger dersom det blir satt av penger lokalt.

– Vi krevde lønnsmessige tiltak for universitets- og høgskolelektorene og prestene, som ville bidratt til å redusere noen av utfordringene for disse gruppene. Vi er skuffet over staten som arbeidsgiver ikke ville være med på disse tiltakene, men i et mellomoppgjør er det begrenset økonomi. Vi fikk likevel en akseptabel totalramme som gir reallønnsvekst til alle i staten. Og vi fikk en profil på oppgjøret med en kombinasjon av krone og prosent, med prosent fra lønnstrinn 52 og oppover på hovedlønnstabellen, noe som var viktig for Unio, sier Johannessen.

Hovedsammenslutningene Unio, YS stat og LO stat gikk inn i forhandlingene med et felles krav om reallønnsvekst til alle. Målet var å sikre rekruttering og å gi mulighet for å beholde kompetent arbeidskraft, slik at staten også framover kan levere gode velferdsløsninger. Samtidig har de tre hovedsammenslutningene et mål om at både lønnsutvikling og lønnsnivå i staten skal tilsvare utviklingen til sammenlignbare grupper i industrien. De offisielle tallene viser at det fortsatt er betydelige forskjeller.

Dette oppgjøret har heller ikke løst rekrutteringsutfordringene i staten.

– Utdanning må lønne seg bedre i staten. Det er helt nødvendig at staten bruker lønn som virkemiddel dersom den skal greie å trekke til seg kompetente ansatte som kan levere velferdstjenester på høyt faglig nivå i årene framover. Denne utfordringen tar vi med videre til hovedoppgjøret i 2014, sier Johannessen.

Det generelle tillegget på hovedlønnstabellen fordeles slik (med virkning fra 1. mai): Generelt tillegg på kr 4 200 i ltr 19 og stigende opp til kr 4 500 i ltr 41, kr 4 500 fra ltr 41 til og med ltr 51, og 1,07 % fra og med ltr 52 og oppover.

Samleside: Tariff 2013

Nytt fra Forskerforbundet

– Utfordringen er å sikre høy kvalitet
(26.04.13) Det er fortsatt rekordsøkning til høyere utdanning, og tall fra Samordna opptak viser at stadig flere ønsker å studere ved landets universiteter og høyskoler. Tilstrømmingen til høyere utdanning vil holde seg høy i mange år fremover.

Må gjøre mer for å sikre gode tjenester
(25.04.13) – Det må gjøres mer for å rekruttere og beholde dyktige ansatte med høyere utdanning, sier forhandlingsleder Silje Naustvik i Unio Oslo kommune. I dag leverte hun første krav i årets lønnsoppgjør.

Kommentarer til stortingsmelding om fellesskolen
(25.04.13) Forskerforbundet har kommentert Meld. St. 20 (2012-2013) «På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen». Forskerforbundet er uenig i forslaget om å gi anledning til å søke opptak til noen høyere utdanninger på grunnlag av fag- og svennebrev.

Forskerforbundet får nye nettsider
(25.04.13) Forskerforbundets nye nettsider lanseres 6. mai, med ny design, ny struktur og nye funksjoner

Nytt fra Hovedstyret
(24.04.13) Forskerforbundets Hovedstyre behandlet på sitt møte 17. april blant annet videre oppfølging av forskningsmeldingen, lønnspolitisk strategi, retningslinjer for æresmedlemskap, rekruttering av studentmedlemmer og foreløpig årsregnskap for 2012.

Møte i Landsrådet
(24.04.13) Det årlige møtet i Forskerforbundets Landsråd ble avholdt 8.–9. april 2013. På dagsorden sto blant annet hjernekraftkampanjen, lønnsarbeidet fram mot 2014, medlemsrekruttering og forskningsmeldingen.

Skatt – inntektsåret 2012
(19.04.13) Her finner du noen råd til utfylling av selvangivelsen, med vekt på aktuelle fradragsposter. Notatet er skrevet av advokat Harald Unhjem for Forskerforbundet.

Like vilkår for gjennomføring av doktorgradsarbeidet
(18.04.13) Forskerforbundet har bedt om et møte med politisk ledelse i Arbeidsdepartementet for å drøfte problemet med at doktorgradsstipendiater har forskjellige rammevilkår avhengig av hvilken sektor de er tilsatt i.

– Høyere utdanning må lønnes bedre
(18.04.13) – Alle vil få dårligere kommunale tjenester dersom kommunene taper konkurransen om folk med høyere utdanning, sier forhandlingsleder i Unio kommune, Ragnhild Lied. I dag har Unio kommune overlevert sine første krav til arbeidsgivermotparten KS

Rekordsøkning skaper utfordringer med å sikre høy kvalitet

Tall fra Samordna opptak viser at stadig flere ønsker å studere ved landets universiteter og høyskoler. Tilstrømmingen til høyere utdanning vil holde seg høy i mange år fremover.

Den rekordhøye tilstrømmingen til universiteter og høyskoler medfører samtidig en positiv utfordring for sektoren som skal sikre høy kvalitet på utdanningen studentene skal få.

– For å ta imot flere motiverte og kvalifiserte studenter må institusjonene sikres fullfinansierte studieplasser og oppgradering av bygg og infrastruktur, sier leder i Forskerforbundet Petter Aaslestad.

De siste fem årene har antall studenter økt med 30 000 ved de statlige institusjonene. Bevilgningene til lærerkrefter, nødvendig utstyr og bygninger har ikke stått i stil. Dette kan gå på bekostning av studiekvaliteten og de vitenskapelige ansattes arbeidsvilkår.

Petter Aaslestad minner om at intensjonen bak kvalitetsreformen om tettere oppfølging av studentene og økt studiekvalitet ikke er realisert.

Forskerforbundet oppfordrer institusjonene til å tenke kvalitet på utdanningene og ikke opprette flere studieplasser uten tilstrekkelig finansiering.

Organisering - Studieadministrasjonen

For en fullstendig gjennomgang av alternativene: se saken på Allmenningen.

Forslag A
Felles organisatorisk enhet for studieadministrasjonen. I dette forslaget er hele den studieadministrative virksomheten samlet i en felles enhet ledet av en stabsdirektør.

Forslag B
Studieadministrative tjenester tilknyttet avdelingene (noen tjenester på avdeling, andre i en fellesadministrasjon)

Modellen tar utgangspunkt i at det er avdelingene (avdelingsledelsene) som har ansvar for studiene og dekanen må derfor ha en tilstrekkelig administrativ stab for å ivareta dette ansvaret på en effektiv og smidig måte. Dette innebærer at studieadministrative staber er organisert på avdelingene med rapporteringslinje til dekanene.

Forslag C
Prinsippet i denne modellen er at det meste av de studieadministrative tjenestene er fellestjenester som i modell A men at noen funksjoner som kan være saksbehandling til studiekvalitetsutvalgene, oppfølging av evalueringer o.l. knyttet til studiekvalitet, ligger til dekan.

Medlemmer av Forskerforbundet HiB oppfordres til å si sin mening om forslagene via den nettbaserte spørreundersøkelsen, som ble tilsendt på epost fra lokallagsleder.

Byrkratisk mistillit

Universitetene hadde ikke tålt den byråkratiske behandlingen høgskolene blir utsatt for av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, skriver Tom Skauge i Forskerforum.

Høyt kvalifisert ingeniørkompetanseer høyt prioritert i Norge. Det samme er innsatsen for å styrke kapasiteten for innovasjon og teknologiledelse i offentlig og privat sektor. Arbeidet for å bygge kunnskapsnasjonen Norge og kunnskapsregionen Vestlandet har fått en uventet motstander: Nokut – Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen.

Nokut har gradvis bygget opp et regelregime som skal sile verdige fra uverdige utdanningstilbud. Grunntanken er god. For høyskolene er mastergradene viktige byggesteiner i kompetansebyggingen. Nokut fikk et mandat om at universitetene kunne egengodkjenne mastergrader. Høgskolene måtte søke om akkreditering.

Reglene og forvaltningspraksisen for godkjenning av mastergrader er nå blitt så omfattende at det har gitt en kraftig målforskyvning fra alle gode intensjoner om kvalitet. Akkrediteringssøknad med 140 siders dokumentasjon av læringsutbytter og måloppnåelse i søknad er ikke tilstrekkelig. Nokut krever en millimeterredegjørelse for alle trekk ved undervisningen.

Les hele innlegget i Forskerforum.no

Påmelding til årsmøte

Årsmøtet blir den 7. mai.

1. Konstituering
   a. Godkjenning av innkalling
   b. Velg av møteledere
   c. Valg av referent
   d. Valg av to personer til å underskrive protokoll
   e. Godkjenning av dagsorden
2. Årsmelding 2012 – 13 v/leder
3. Regnskap 2012 m/ note Balanseregnskap v/kasserer
4. Endringer av vedtakene etter innspill fra arbeidsgruppen som har sette på organisering av Lokallaget v/Jon Hoem
5. Styrets forslag til Arbeidsprogram 2013-14 v/leder
6. Styrets forslag til Budsjett 2013 og første halvår 2014 v/kassere
7. Valg av hovedtillitsvalgt/lokallagsleder v/leder av valgkomiteen
8. Valg av lokallagsstyre v/leder av valgkomiteen
9. Valg av valgkomite v/leder

Påmeldingen er stengt. For eventuell etterpåmelding: kontakt lokallagesleder.

Forskningsmeldingen 2013

Fredag 8. mars presenterte Statsminister Jens Stoltenberg og kunnskapsminister Kristin Halvorsen regjeringens nye forskningsmelding "Meld. St. 18 (2012–2013) Lange linjer – kunnskap gir muligheter".

Forskerforbundets samleside: Forskningsmelding 2013

Kunnskapsdepartementet - Forskningsmelding 2013

Oppsummering av sektorseminar for høgskolene i Forskerforbundet

Forskerforbundet arrangerte sektorseminar for høgskolene, den 28. - 29. januar 2013. En rekke saker ble diskutert inngående. Her følger en kort sammenfatning:

Medlemsmøte om omorganisering av studieadministrasjonen

HiB er i oppløpet i forhold til en eventuell omorganisering av studieadministrasjonen. Dette er en viktig sak for Forskerforbundet, og vi invitere derfor til informasjonsmøte og debatt om HiB sin organisering av fremtidig studieadministarsjon.

Møtet blir den 13. mars kl 14.30-16.00, personalrommet AL, Landåssvingen 15.

Det er 4 vedlegg som er knyttet til dette møtet. Disse ble sendt medlemmene sammen med møteinnkallingen.

a) Rapport om Studieadministrasjon
Rapporten finnes på Allmenningen

b) FF sin høring på Rapport Delprosjekt Studieadministrasjon

c) Evalueringsrapporter ved Aarshus Univ etter sentralisering av studieadministrasjon http://medarbejdere.au.dk/administration/hr/arbejdsmiljoe/apv/psykapv2012/

d) Utkast til innspill fra FF om HiB sin organisering av fremtidig studieadministarsjon

OU-seminar for Lokallaget ved HiB, 11.-13. april 2013

På Rica Maritim Hotell, Haugesund

Meld deg på!

Vi lukker dører og får nye muligheter


Torsdag 11. april

• kl. 16.05: Avreise fra Bergen med båt, Strandkaiterminalen
• kl. 19.45: Velkommen v/lokallagsleder Kristin Ran Choi Hinna
• kl 19.55 Aktuelle saker i Forskerforbundet v/leder Petter Aaslestad
• kl. 21.00: Middag

Fredag 12. april

• kl. 09.00 Vi lukker dører! Tar vi imot nye muligheter? v/NN
  Spørsmål og debatt
• kl. 11.00 Møllendalsveien © Kronstad = Sant v/Karl Henrik Svensson
• kl. 12.00: Lunsj
• kl. 13.30: Diskusjon
• kl. 14.00: Hvordan organiserer vi FF etter 2014? V/Arbeidsgruppen som har jobbet med dette temaet.
• kl. 14.45 Pause med frukt
• kl. 16.15 Desentralisering og nærhet eller sentralisering og fremmedgjøring v/Tom Skauge
• kl. 17.00 Slutt for dagen
• kl. 19.00 Middag

Lørdag 13. april

• 09.00: Aktuelle saker fra Lokallaget v/ lokallagsleder Kristin Ran Choi Hinna
• 11.10: Hjemreise til Bergen med båt (fremme kl. 14.10)

Forskning ved de statlige høgskolene til debatt

Forskningsrådets policy for forskning ved de statlige høgskolene revideres. Forskningsrådet er i dialog med Universitets- og høgskolerådet i revisjonsarbeidet. Samtidig arrangeres seminar om FoU-strategier i høgskolene den 20.-21. november på Høgskolen i Ålesund.

Forskningsrådet inviterte Universitets- og høgskolerådet til å gi sine kommentarer til dokumentet Forskning ved de statlige høgskolene. Forskningsrådets policy for 2008-2012 tidligere i år. Nå er policyen under revisjon etter at Forskningsrådet har mottatt Universitets- og høgskolerådets synspunkter.

- Det er viktig at Forskningsrådets policy gir et riktig bilde av FoU-arbeidet i høgskolesektoren og at policyens prioriterte virkemidler svarer på høgskolesektorens utfordringer, sier avdelingsdirektør for samfunnsvitenskap i Divisjon for vitenskap, Hege Torp. – Forskningsrådet ønsker å oppnå dette igjennom dialog med Universitets- og høgskolerådet.

Kilde: Norges forskningsråd

Indre motivasjon er bra både for deg og sjefen

"Alle" vet hva som fungerer i praksis. - Derfor er det frustrerende at så mange ledere fortsatt opptrer som om de fleste ansatte er mest opptatt av ytre motivasjon, sier Bård Kuvaas  ved Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI.

- Intensjonene er nok gode, men voldsomme mengder dokumentasjon, skjemaer, evalueringer og annet papirarbeid er en tidstyv av dimensjoner. Og slik detaljstyring bidrar til å ødelegge den indre motivasjonen, ifølge professor Kuvaas.

Forskning har gang på gang bevist at indre motiverte medarbeidere leverer bedre arbeidsprestasjoner og opplever mindre stress og sykefravær. Frihet i jobben øker arbeidsengasjementet, så hvorfor er likevel så mange ledere opptatt av detaljstyring og rapportering?

- Jeg tror ikke det er ledernes feil, men de bruker feil lederverktøy. Det dreier seg mer om mangel på bevissthet, for vi vet at det myke utkonkurrerer det harde i de aller fleste tilfeller. Når ledere ser at systemer ikke fungerer i praksis, skjønner de at det må mer smidighet til. Men det går litt for tregt å omsette teorien til praksis, sier Bård Kuvaas.

Kilde: DN.no

De fleste fikk 4 prosent lønnsvekst

Foreløpige TBU-tall for samlet lønnsvekst fra 2011 til 2012 for arbeidere og funksjonærer i industrien anslås til om lag 4 prosent. Ser man hver av gruppene for seg, har begge fått om lag 4 prosent.

Imidlertid har alle funksjonærer i NHO-området i gjennomsnitt hatt en lønnsvekst på om lag 4 ¼ prosent. Bransjene utenfor industrien utgjør om lag 2/3 av alle funksjonærer i NHO-bedrifter.
Årslønnsveksten i 2012 i staten anslås til 4 prosent. I kommunene inkludert undervisningssektoren er årslønnsveksten i 2012 også anslått til 4 prosent. For undervisningspersonell i kommunesektoren er lønnsveksten anslått til 4 prosent.

Inn i årets mellomoppgjør er overhenget anslått til 1 ¾ prosent for alle yrkesgrupper i privat og offentlig sektor. I Spekter-området er overhenget beregnet til 1 prosent. I det statlig tariffområde er overhenget beregnet til 2 ¼ prosent. I kommunesektoren samlet, og for undervisningspersonell i kommunesektoren, er overhenget anslått til 2 ½ prosent.

For industriarbeidere er overhenget anslått til 1 ¼ prosent. For funksjonærer i industrien er overhenget anslått til 2 prosent. For industrien samlet er overhenget beregnet til 1 ½ prosent.

Individuell målstyring ødelegger norsk arbeidsliv

Norsk Ledelsesbarometer 2012 viser at nye HR-verktøy og styringsmodeller fra USA gir store og negative konsekvenser for norsk arbeidsliv. Halvparten av norske ledere mener omorganisering i egen bedrift har påvirket arbeidsmiljøet negativt.

• Last ned Norsk Ledelsesbarometer 2012 her (pdf).
• Last ned tidligere utgaver av og pressesaker fra Norsk Ledelsesbarometer her.

Over 2600 mellomledere deltok i årets Norsk Ledelsesbarometer, og 53 prosent av disse melder om omorganiseringsprosesser som har påvirket arbeidsmiljøet negativt. To av fem oppgir at de har mindre frihet enn før til å bestemme hvordan de skal utføre eget arbeid, og halvparten melder at deres virksomhet er mer opptatt av styring enn ledelse.

Bård Kuvaas, professor ved Institutt for ledelse og organisasjon på BI, forteller at individuell målstyring, som en en del av ideologien bak hard HR, er et komplisert styringsverktøy, og understreker at når målene blir absolutte blir de direkte hindrende for utvikling, motivasjon og bruk av kompetanse.

I rapporten kommer det fram at fleksibel målstyring, hard HR og LEAN-prosesser, har vært med på å skape frykt og bryte ned arbeidsmiljøet i Posten. Dette underbygges av Gjørv-kommisjonens rapport etter 22. juli av styringssystemene som blir brukt også i politiet.

I motsetning til strategisk/hard HR har Den norske modellen et tettere forhold til og samarbeid med bedriftens ansatte og de tillitsvalgte. Dette er en bedriftstradisjon som gjenspeiles i norsk lovverk på området, som for eksempel arbeidsmiljøloven.

Mer informasjon på www.lederne.no/ledelsesbarometer.

Kilde: Lederne.no

Naturvitere taper tellekampen

Naturvitere publiserer oftere resultater, men samfunnsvitere og humanister får likevel best uttelling. Det viser en undersøkelse gjennomført av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

Forskere innen samfunnsfag og humaniora får klart flest poeng i det såkalte tellekantsystemet, hvor norske forskeres produksjon måles og belønnes. Det skjer til tross for at disse fagene kan vise til langt færre publikasjoner enn naturviterne, skriver Klassekampen.

I løpet av våren skal Universitets- og høyskolerådet igangsette enevaluering av tellekantsystemet. Piro mener det er en god anledning til å vurdere hvordan uttellingen i systemet slår ut for de ulike fagområdene.

Kilde: forskerforum.no

Kritikk mot utdanningskvalitet

– Det virker ikke som at undervisningen i høyere utdanning har utviklet seg. Den står på stedet hvil. Man har ikke fått den utviklingen i kvalitet som man har ønsket, sier Jon Haakstad til Universitas. Han har skrevetrapporten for Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) sammen med Katrine Nesje.

På spørsmål om kvalitetsreformen har vært mislykket, svarer Haakstad:
– Jeg vil ikke si noe bastant om det. Men vi er langt ifra å nå målene, for å si det sånn.

Han viser til at insentivsystemet i sterkere grad belønner forskning enn undervisning, og at forskningen dermed driver prioriteringene til institusjonene. Når det gjelder undervisning, mener Haakstad at utdanningsinstitusjonene er mer opptatt av å ha et stort utvalg studieprogrammer, enn av kvaliteten.

Kilde: forskerforum.no

Universiteter og høgskoler står foran historisk høy aldersavgang

Universitetene og høgskolene står overfor store rekrutteringsutfordringer i de nærmeste årene.
– Forskerforbundet er bekymret over at så mange som 1350 vitenskapelig ansatte kommer til å gå av med pensjon i løpet av svært kort tid, sier Petter Aaslestad, leder i Forskerforbundet.

Bare på de 10 siste årene (2001-2011) har snittalderen for professorer i Norge økt med mer enn 2 år, til 56,6 år, og i løpet av kort tid blir 650 av landets professorer pensjonert.

En ny undersøkelse som NIFU viser at andelen professorer over 60 år har økt fra 29 % siden 2001 til 41 % i 2011. Innen en 10-årsperiode må universitetene og høgskolene erstatte nesten hver 2. professor. På enkelte fagområder er situasjonen særlig kritisk.

– Hovedårsaken til denne utviklingen er at institusjonene venter for lenge med å ansette i faste ordinære vitenskapelige stillinger. Forskerforbundet mener at dagens rekrutteringspolitikk er for defensiv, sier Petter Aaslestad. Det er nå lederne ved institusjonene har en historisk mulighet til å rekruttere de mest talentfulle forskerkandidatene, understreker Petter Aaslestad.

Syke etter omorganiseringer ved NHH

Omorganiseringen av Norges Handelshøyskole (NHH), som startet høsten 2011, har ikke bare ført til protester fra 14 professorer og tre instituttledere, det har også utløst flere permisjoner, sykmeldinger og ansatte som har sagt opp ved administrasjonen på NHH.

Hovedverneombud Rolf Jens Brunstad sier bekymringen for sykefraværet var årsaken til at han sendte en bekymringsmelding til styret i juni ifjor.

- Jeg innleverte en bekymringsmelding på bakgrunn av informasjon om at folk var blitt sykemeldt som følge av arbeidsmiljøet. Jeg var også bekymret for at folk ville slutte, sier Brunstad.

Kilde: DN.no

- Professorer må ledes på en annen måte

Omorganiseringen av adminstrasjonen på Norges Handelshøyskole (NHH) skulle skape en organisasjon med god kommunikasjon og samarbeid mellom de faglige miljøene og høyskolens ledelse. I stedet har den ført til uro blant de ansatte - en konflikt som har vart helt siden høsten 2011 da flere enheter ble slått sammen.

- Det er en myte at professorer er vanskeligere å lede enn andre ansatte, men det nytter ikke å bruke den klassiske bedriftstilnærmingen på dem. Da blir de vanskelige. De må ledes på en annen måte, sier Erik Næss, som er prinsipalkonsulent og Practice Leader Talent Management i Right Management.

- Kunnskapsarbeidere forventer anerkjennelse, større medvirkning og vil være involvert. De har ofte også et annet tidsperspektiv på hvordan ting skal gjøres, for eksempel i forbindelse med omstillingsprosesser, sier han

Kilde: DN.no

Vil legge om studiesjekken

- Dagens regelverk tvinger oss til å jobbe gammeldags. Det gjør at vi ikke får sjekket kvaliteten på de store studiene ved universiteter og høyskoler, der de store studentmassene er, sier Nokuts direktør Terje Mørland.

- Selv om bildet er nyansert, merker vi at fagfolkenes hjerte i mange tilfeller ligger nærmere forskning enn utdanning. De er fagfolkene som er nøkkelen til å nå målene i kvalitetsreformen, sier han.

Petter Aaslestad, leder i Forskerforbundet, er også tidligere styreleder i NOKUT. Derfor synes han det er vanskelig å uttale seg om deres innsats.

- Men jeg skulle ønske ledelsen ved universiteter og høyskoler ble like opptatt av studiekvaliteten som forskningskvaliteten. I tillegg tror jeg det ville virke positivt på kvaliteten om regjeringen ville fullfinansiere studieplassene fra dag en. I dag dekker de bare en del.

Kilde: Aftenposten

Utdanningskvalitet under lupen

NOKUT sender i disse dager ut et brev til en rekke læresteder for å få mer informasjon om utdanningstilbudene deres. Henvendelsen går til universiteter og høyskoler med mastergradsstudier i historisk-filosofiske fag, fagskoler som tidligere ikke har redegjort for kvalitetssystem og utdanningstilbud der vi har mottatt skriftlige bekymringsmeldinger.

Lærestedene får frist til 4. april med å komme med tilbakemelding. Den innhentede informasjonen vil NOKUT sammenlikne med beslektede utdanningstilbud. Trender og tendenser vil presenteres i en samlerapport som vi håper mange vil ha nytte av.

• Les mer om tilsyn med eksisterende fagskoleutdanning.
• Les mer om tilsyn med eksisterende høyere utdanning..

Kilde: NOKUT

Hver femte UiB-student tar ikke studiepoeng

Nesten 3000 av UiBs studenter avlegger ikke et eneste studiepoeng i løpet av året. Studenter ved Det humanistiske fakultet er verst. Det viser tall fra Studieadministrativ avdeling (SA) ved Universitetet i Bergen (UiB). I 2011 og 2010 var det så mye som 19 prosent av studentene som ikke produserte et eneste studiepoeng.

Ved Det humanistiske fakultet (HF) er tallet helt oppe i 28 prosent. I andre enden befinner fakultetene med profesjonsstudier seg.

Kuvvet Atakan, viserektor for utdanning ved UiB, mener universitetene har som oppgave å gi et tilbud også til studenter som ikke ønsker en grad. Det forklarer hvorfor HF befinner seg i toppen av sjiktet, mens fakultetene med profesjonsstudier ligger i andre enden.

Kilde: STUDVEST.no

Lønnsstatistikker må være anonyme

Arbeidsgivere som i framtiden skal presentere lønnstatistikk fordelt på kjønn, må sørge for at ansatte ikke kan identifiseres. Dette sier Datatilsynet i sin uttalelse om et forslag om endring av diskrimineringslovene.

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet foreslår i en høring om endring av diskrimineringslovene at alle arbeidsgivere skal presentere lønnsstatistikk fordelt på kjønn. Statistikken skal bidra til å synliggjøre om det finnes kjønnsbaserte lønnsforskjeller på en arbeidsplass.

Arbeidsgivere plikter også å utlevere konkrete lønnsopplysninger om en ansatt, hvis det er mistanke om lønnsdiskriminering.
Anonymitetskrav må inn i lovteksten

Datatilsynet understreker at en opplysning om en persons lønn er enpersonopplysning, og for mange er åpenhet om dette av følsom karakter. Det må tas særlig hensyn til dette i lovarbeidet.

Kilde: Datatilsynet