Lokkallaget ble bekymret etter å ha sett nyheten om innsyn i arbeidstakeres private kommunikasjon på jobben. Dette kunne ha implikasjoner for lokallagets arbeid. Nå kommer imidlertid en pressemelding fra Datatilsynet, som klart slår fast at arbeidsgivere ikke kan overvåke ansattes chattesamtaler. Heller ikke etter dommen som nylig falt i Strasbourg.
Den 12. januar 2016 kom Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) med en dom som har skapt overskrifter i norske medier. Avisene har skrevet at arbeidsgivere nå kan lese private meldinger og hva ansatte chatter om. Datatilsynet har mottatt mange spørsmål om denne dommen endrer reglene for innsyn i norsk arbeidsliv. Svaret er kort og godt: nei.
Den 12. januar 2016 kom Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) med en dom som har skapt overskrifter i norske medier. Avisene har skrevet at arbeidsgivere nå kan lese private meldinger og hva ansatte chatter om. Datatilsynet har mottatt mange spørsmål om denne dommen endrer reglene for innsyn i norsk arbeidsliv. Svaret er kort og godt: nei.
Norsk lov gjelder
De norske reglene om arbeidsgivers rett til innsyn i arbeidstakers e-postkasse står i personopplysningsforskriften kapittel 9. Reglene gjelder også for personlige områder i arbeidsgivers datanettverk og elektroniske utstyr. Her står det beskrevet i hvilke tilfeller arbeidsgiver har rett til å gjøre et innsyn og hvilken måte et innsyn må gjennomføres på. Arbeidstaker skal så langt som mulig varsles før innsynet skjer. Han eller hun har rett til å uttale seg om innsynet og til å være til stede under gjennomføringen av innsynet. Et innsyn skal alltid være saklig begrunnet. Kontinuerlig overvåking er ikke tillatt etter norsk rett, slik overvåking skal alltid være et enkelttilfelle.
Logg ført som bevis
Kort fortalt gjaldt dommen fra EMD spørsmål om Romania hadde krenket menneskerettighetene til en rumensk statsborger. Klageren mente at den rumenske staten, i form av rumenske domstoler, hadde krenket hans rett til vern av egen korrespondanse ved å tillate føring av en chattelogg som bevis i en oppsigelsessak og å godkjenne oppsigelsen som gyldig. EMD kom etter en helhetlig vurdering til at det ikke hadde skjedd noe brudd på klagers menneskerettigheter. Domstolen mente at arbeidsgiverens innsyn i chattloggen ikke var en krenkelse og at rumenske domstoler ikke hadde krenket klagers rettigheter ved å tillatte beviset ført i oppsigelsessaken.
Konvensjonen gir et minimum av rettigheter
EMDs frifinnelse av Romania for menneskerettsbrudd innebærer ikke at Norge må endre sine nasjonale regler for når arbeidsgiver har lov til å gjøre innsyn i e-post og chattlogg. Endring av nasjonale regler er først og fremst aktuelt hvis et land blir dømt for brudd på menneskerettighetene av EMD. Da må andre land vurdere om egne nasjonale regler må endres hvis de i praksis har tilsvarende regler som det domfelte landet. I motsatte tilfeller, altså hvor et land blir frifunnet for menneskerettsbrudd, trenger ikke andre land å gjøre sine nasjonale regler mindre strenge. Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) er en konvensjon som skal gi mennesker i et land et minimum av rettigheter overfor staten. Konvensjonen forbyr ikke at nasjonalstatene gir bedre rettigheter til sine egne borgere i form av strengere regler for innsyn og bruk av opplysninger om ansatte.
Kilde: Datatilsynet
De norske reglene om arbeidsgivers rett til innsyn i arbeidstakers e-postkasse står i personopplysningsforskriften kapittel 9. Reglene gjelder også for personlige områder i arbeidsgivers datanettverk og elektroniske utstyr. Her står det beskrevet i hvilke tilfeller arbeidsgiver har rett til å gjøre et innsyn og hvilken måte et innsyn må gjennomføres på. Arbeidstaker skal så langt som mulig varsles før innsynet skjer. Han eller hun har rett til å uttale seg om innsynet og til å være til stede under gjennomføringen av innsynet. Et innsyn skal alltid være saklig begrunnet. Kontinuerlig overvåking er ikke tillatt etter norsk rett, slik overvåking skal alltid være et enkelttilfelle.
Logg ført som bevis
Kort fortalt gjaldt dommen fra EMD spørsmål om Romania hadde krenket menneskerettighetene til en rumensk statsborger. Klageren mente at den rumenske staten, i form av rumenske domstoler, hadde krenket hans rett til vern av egen korrespondanse ved å tillate føring av en chattelogg som bevis i en oppsigelsessak og å godkjenne oppsigelsen som gyldig. EMD kom etter en helhetlig vurdering til at det ikke hadde skjedd noe brudd på klagers menneskerettigheter. Domstolen mente at arbeidsgiverens innsyn i chattloggen ikke var en krenkelse og at rumenske domstoler ikke hadde krenket klagers rettigheter ved å tillatte beviset ført i oppsigelsessaken.
Konvensjonen gir et minimum av rettigheter
EMDs frifinnelse av Romania for menneskerettsbrudd innebærer ikke at Norge må endre sine nasjonale regler for når arbeidsgiver har lov til å gjøre innsyn i e-post og chattlogg. Endring av nasjonale regler er først og fremst aktuelt hvis et land blir dømt for brudd på menneskerettighetene av EMD. Da må andre land vurdere om egne nasjonale regler må endres hvis de i praksis har tilsvarende regler som det domfelte landet. I motsatte tilfeller, altså hvor et land blir frifunnet for menneskerettsbrudd, trenger ikke andre land å gjøre sine nasjonale regler mindre strenge. Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) er en konvensjon som skal gi mennesker i et land et minimum av rettigheter overfor staten. Konvensjonen forbyr ikke at nasjonalstatene gir bedre rettigheter til sine egne borgere i form av strengere regler for innsyn og bruk av opplysninger om ansatte.
Arbeidsgivere kan ikke overvåke ansattes chattesamtaler. Heller ikke etter dommen som nylig falt i Strasbourg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar