Alle venter på NTNU

To uker før kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen stenger døren for nye forslag, er fortsatt mye i det blå. Mange sitter på gjerdet og venter på hva NTNU-styret bestemmer seg for 28. januar.

Én av planene NTNU-styret skal vurdere skaper nemlig stor usikkerhet. Hvis styret går inn for å kapre de teknologiske høyskolene i Ålesund, Gjøvik og Narvik og opprette NTNU-avdelinger i disse byene, vil det ødelegge for de mer lokale samarbeidsplanene i områdene rundt skolene. Både Ålesund, Gjøvik og Narvik vil bli en del av NTNU.
/../
NTNU-styret skal velge mellom tre alternativer onsdag 28. januar: Om NTNU fortsatt skal være alene, gå for en lokal fusjon med Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), eller opprette NTNU-satellitter i Ålesund, Gjøvik og Narvik samt fusjonere med HiST.
/../
Hvis NTNU fusjonerer med de fire andre høyskolene, blir det Norges største universitet med 40.000 studenter. Med dagens studentsammensetting ville det utdannet nesten 40 prosent av landets teknologistudenter.

Kilde: DN.no

Politisk streik den 28. januar

En samlet fagbevegelse går mot regjeringens forslag til endring av arbeidsmiljøloven.

Onsdag 28. januar kl. 14.00 går vi til politisk streik for å markere vår motstand. 

Arrangement i Bergen på Torgallmenningen:

14:10
Bussavgang fra bussterminaler og arbeidsplasser

14:15-14:45 

 Konsert

14:45-15:15 

 Appeller fra Hans-Christian Gabrielsen (LO), Ragnhild Lid (Unio), Erik Kollerud (YS)

15:15 

 Arrangement slutt

Det er ingen plikt for medlemmer å delta i en aksjon, og det er heller ikke aktuelt å problematisere spørsmål om streikebryteri. Formålet med en slik aksjon er ikke å ramme arbeidsgiver. Arbeidsgiver må derfor kunne avhjelp situasjonen ved eventuelt å sette inn andre arbeidstakere dersom det er nødvendig for at tredjemann ikke skal bli rammet. Arbeidsgiver står friere til å omfordele arbeidet i slike situasjoner enn ved vanlige tariffstreiker.

Mer informasjon på mittarbeidsliv.no

Medlemsundersøkelse tariffoppgjøret 2015

I forkant av tariffoppgjøret 2015 og til hjelp for kravsutformingen av Forskerforbundets prioriteringer til oppgjøret, ønsker Forskerforbundet å innhente uttalelser fra lokallagene om ulike sider ved oppgjøret.

Gjennom en rekke år har Forskerforbundets lønnspolitikk vært tuftet på den såkalte tredelte modellen for fordelingen av den disponible økonomiske rammen ved tariffoppgjørene i staten og Virke. Denne modellen innebærer:

1. at det gis likt prosentvis tillegg til alle på hovedlønnstabellen (A-tabellen) 
2. at det avsettes penger til et sentralt justeringsoppgjør
3. at det settes av en pott til lokale lønnsforhandlinger 

Lokallaget ønsker at du gir oss en tilbakemelding på fem sentrale spørsmål. Siste frist for tilbakemelding er 6 des.

Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler

Ekspertgruppen som har utredet finansiering av universiteter og høyskoler overleverte onsdag sin rapport til kunnskapsministeren.

Ekspertgruppen foreslår å videreføre hovedtrekkene i dagens finansieringssystem. I gruppens forslag er en like stor andel (30 prosent) av institusjonenes bevilgning avhengig av resultater som i dag. Det foreslås noen endringer i hva det gis økonomisk uttelling for. Blant annet skal det gis uttelling for ferdig utdannede kandidater, og det foreslås en styrking av insentivene for å satse på kvalitet i forskning.

Se sendingen fra overrekkelsen her

Kunnskapsdepartementet vil umiddelbart sende ekspertgruppens rapport på høring, med frist for innspill 9. februar. Departementet arrangerer også en høringskonferanse med sektoren i begynnelsen av februar.

Ekspertgruppens hovedgrep

• Ekspertgruppen fremhever institusjonenes eget strategiske ansvar for å fremme kvalitet og løse sitt samfunnsoppdrag innen utdanning, forskning og formidling. Med bakgrunn i dette anbefaler gruppen at Kunnskapsdepartementet ikke bør redusere institusjonenes strategiske handlingsrom ved å øremerke ulike deler av bevilgningen.
   
• Et nytt grep fra ekspertgruppen er forslaget om at det innføres flerårige utviklings-, kvalitets- og profilavtaler mellom departementet og den enkelte institusjon. Hensikten er å gi hver institusjon rom for å utvikle sin profil og kvalitet i utdanning og forskning.
   
• Ekspertgruppen mener det er nødvendig å stimulere institusjonene til å forbedre seg på disse områdene, men at det ikke finnes gode indikatorer som kan benyttes til å gi direkte finansiell uttelling i et system som er felles for alle institusjoner. Ved å benytte flerårige avtaler kan det gi mulighet for å premiere egen profil og kvalitetsforbedring basert på helhetlige vurderinger. Det foreslås at deler av institusjonenes budsjettramme knyttes til måloppnåelse i avtalene. 
   
• I rapporten understreker gruppen at de ikke har gjort en vurdering av bevilgningsnivå for den enkelte institusjon, men kommer med forslag om en nasjonal budsjettfordelingsmodell for universiteter og høyskoler. 

Les ekspertgruppens rapport

Et oppgjør med Forskningsrådet

En «endringsagent» som «tar grep for endring og fornyelse». «En strategisk rådgiver», som bør få en større andel av pengene som går til forskning. Som skal «realisere forskning som aktørene selv ikke kan få frem». Dette er Norges forskningsråd (NFR), slik det fremstiller seg selv og sin fremtidige rolle i utkastet til ny hovedstrategi, som nylig har vært ute på høring.

Forslaget har fått rektor Ole Petter Ottersen ved Universitetet i Oslo til å protestere kraftig. Han har vært med på to kritiske høringsuttalelser om strategien, en for Universitets- og høgskolerådet og en for Universitetet i Oslo. Særlig den siste er oppsiktsvekkende kraftfull: Strategien uttrykker «et snevert, instrumentelt forskningssyn», mener UiO. Den må «omformuleres slik at den tar nødvendig hensyn til akademisk frihet og institusjonell autonomi». Det er nå «helt nødvendig» å avklare Forskningsrådets rolle.

Kilde: Morgenbladet

Kunnskapsdepartementet om SAKS - representantskapsmøte UHR, ved HiB

Les sammenfatningen via eLæring HiB, eller se opptaket:

Styremøter ved UiB på nettTV

På Høyden har tidlegare dekt styremøtene via direkte tekst i Cover it live-versjon. Onsdag gjekk den uavhengige nettavisa ved Universitetet i Bergen (UiB) eit steg vidare og sendte direkte web-tv frå styremøtet, med to kamera og ein rekke mikrofonar i styrerommet.

Her kan du sjå sendinga frå styremøtet.

Skillet mellom administrasjon og såkalte fagansatte blir utvisket

skriver påtroppende forskningsdirektør ved HiOA, Morten Irgens, i Khrono_

For noen år siden ville jeg primært se etter forsknings- og undervisningskompetanse når jeg intervjuet kandidater til fagstillinger. Nå ser jeg også etter språkkompetanse, internasjonale nettverk, evne til å bidra til å utvikle institusjonens strategier, evne til å arbeide i multikulturelle, internasjonale team, evne til å utvikle internasjonale, tverrsektorelle konsortia, interesse for å bruke ny teknologi på nye måter i undervisningen, evne til å forstå internasjonal forskningspolitikk, evne til å se institusjonens helhetsbilde og ta helhetsansvar, og evne til å skaffe penger fra internasjonale forskningsfond

Universitetenes nye virkelighet krever et nært samarbeid mellom ulike spesialkompetanser. Den kompliserte og sofistikerte kompetansen som kreves på såkalt administrativ side for å møte moderne forventninger og utvikle institusjonene, krever høy utdannelse og lang erfaring.

I denne utviklingen blir skillet imellom fagansatte og administrativt ansatte mer utydelig. Skillet blir utydelig etterhvert som de samarbeider om å utvikle strategier, jakte på finansieringsmuligheter, utvikle internasjonale konsortia og skrive omfattende søknader. Skillet blir utydelig etterhvert som administrasjonen utvikler større deler av studieprogrammene og forskningsprosjektene. Skillet blir utydelig etterhvert som administrasjonen i hovedsak har spesialisert kompetanse og lang utdanning. I dag er en økende grad av den administrative staben utviklingsfokusert.

70 % av lærerstudentene ville ikke kommet inn med nye krav

Regjeringen skjerper opptakskravene til lærerutdannelsen. Nå må søkerne ha minimum karakteren fire i matematikk fra videregående for å komme inn på studiet.

Høyre har tidligere varslet at de ønsker å skjerpe kravene i alle basisfagene, også norsk og engelsk. Det tør ikke kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) gjøre ennå.

– Det må balanseres opp mot rekrutteringen til lærerutdannelsen. Hadde vi innført karakterkrav fire i norsk og matte ville 70 prosent av fjorårets søkere ikke vært kvalifiserte, sier han til DN.

Røe Isaksen sier målet er å innføre strengere opptakskrav i de andre basisfagene etter hvert, men at de starter med matematikk.

– 30 prosent av 2013-søkerne ville ikke kommet inn med de nye mattekravene, sier Røe Isaksen.

Kilde: DN.no

Vil la lærestedene konkurrere om studieplasser

Det kan bli aktuelt å la utdanningsinstitusjonene konkurrere om studieplasser. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen stiller seg positiv til dette forslaget fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning (NOKUT).

Utdanningskvalitet bør komme mer i sentrum enn det har gjort til nå. Det  i spissen. NOKUT-direktør Terje Mørlandlister opp flere viktige tiltak som kan settes i verk for å få dette til. Alle forslagene stammer fra «Satsing på utdanningskvalitet – fra vilje til handling?» av NOKUTs rådgivere Stein Erik Lie og Kim Kantardjiev.

Ett av forslagene er å prioritere dokumenterte sterke utdanningsmiljø ved tildeling av nye studieplasser.

– Dessuten må senter for fremragende utdanning og andre satsinger på kvalitet og nyskaping i utdanning premierast med strategiske midler eller bli lagt endå større vekt på i den resultatbaserte finansieringskomponenten, sa Terje Mørland.

Kilde: Uniforum via eLæring HiB