17 desember 2013 leste vi på Allmenningen oppslag «Valgt eller tilsatt rektor»
Det er et lite nyansert oppslag der man ser på forholdet mellom STYRET og REKTOR ift valgt/tilsatt rektor.
Vi forstår det slik at det er den første tilnærming for styre som skal ha Styreseminar 4 februar. Dette er en sak som bør ha brei forankring i kollegiet, men ser at dette kan bli en «hurtigvedtak» uten særlig medvirkning i en tid som er svært travel for oss hvis vi ikke nå engasjerer oss. Så derfor…
DE ANSATTES FORENINGER VED HIB ØNSKER VALGT REKTOR
De ansattes fagforeninger ber HiBs styre om å beholde den velprøvde og velfungerende ordningen med valgt rektor. Innenfor UH sektoren er det i hovedsak ordning med valgt rektor som er brukt. For eksempel har UiB, UiO og NHH valgt rektor.
Våre viktigste argumenter for valgt rektor er:
Ledelsens orientering
Hvor henter ledelsen sitt mandat fra? Svaret på dette spørsmålet vil ha mye å si for hvilke valg HiBs rektor tar og hvilke prioriteringen han/hun gjør. Som leder av styret har i dag en rektor som er vagt av kollodiumet et viktig mandat fra kollegiet. Ved en tilsatt rektor vil vi få en eksternt oppnevnt styreleder og rektors rolle vil da bli sekretær for styret.
En tilsatt rektor vil entydig hente sitt mandat fra departementet. Allerede i dag er styringsordningen slik at organisasjonen i stor grad må svare oppover på rapporterings- og målstyringskrav, men en valgt rektor må også tenke på at han eller hun kan miste oppslutning ved neste valg. Det betyr at ved beslutninger som drastisk går utover ansattes eller studentenes interesser kan rektors mandat for styring bli inndratt fordi man ikke viser lojaliteten til kollegiet og studentene som har valgt rektor. For en ansatt rektor vil lojaliteten mot departementet bli viktigere enn lojaliteten mot ansatte og studenter. Demokratiet i virksomheten blir på denne måten svekket.
Delt ledelse er vanlig i offentlig sektor
I debatten om valgt eller tilsatt rektor har det vært hevdet at enhetlig ledelse (tilsatt) er det som er vanlig i offentlig sektor. Dette er entydig feil. Alle kommuner bortsett fra Oslo, Bergen og noen få andre har formannskapsmodellen der faglige premisser fra rådmann (jmf. direktør) blir lagt frem for politisk ledelse (jmf. rektor m. styre) som tar avgjørelsen i sine styrer (bystyre, formannskap, fylkesting mv.). Tilsvarende er hele Riksstyret for statlig virksomhet organisert slik at en fagansvarlig departementsråd (jmf. direktør) legger frem sine beste råd for departementets politiske ledelse (jmf. rektor). Unntaket er direktoratene – men disse har fått tildelt eksplisitt faglig oppgave med et relativt klart definert handlingsrom.
Bare en kandidat stilte sist
Det at HiB bare hadde en kandidat ved sist rektorvalg er brukt som argument for at valg ikke er «nødvendig». Men et slikt argument er ikke gyldig. Dersom det skulle komme vanskelige saker eller situasjoner vil jo nettopp valgordningen sikre at ulike hovedsyn blir representert under valget. Den dagen det er stor uenighet om HiBs vegvalg vil det uten tvil komme flere kandidater på valg.
Dersom valgordningen blir avviklet blir denne gode sikkerhetsventilen for ansatte og studenter borte. Vår medbestemmelse vil bli kraftig redusert.
Risiko ved flere store organisasjonsendringer
Dersom en stor strukturendring på ledelsesmodellen kommer nå vil HiB få enda en ny reform på agendaen. Det er et stort ansvar å være bevisst på for dem som ønsker å legge enda en reform på toppen av den krevede flytteprosessen og andre omorganiseringer vi står i. En organisasjonsendring i ledersjiktet vil gi ny risiko og fare for at organisasjonen kaster bort ressurser i en tid der fokuset må være å komme godt i land med de ulike prosessene frem mot flytting i MDV og Kronstad. I tillegg vil hele organisasjonen trenge tid til å gå seg til i en ny hverdag med to studiesteder og det bør altså ikke settes i gang flere prosesser enn trengt tatt nødvendig.
Det er et lite nyansert oppslag der man ser på forholdet mellom STYRET og REKTOR ift valgt/tilsatt rektor.
Vi forstår det slik at det er den første tilnærming for styre som skal ha Styreseminar 4 februar. Dette er en sak som bør ha brei forankring i kollegiet, men ser at dette kan bli en «hurtigvedtak» uten særlig medvirkning i en tid som er svært travel for oss hvis vi ikke nå engasjerer oss. Så derfor…
DE ANSATTES FORENINGER VED HIB ØNSKER VALGT REKTOR
De ansattes fagforeninger ber HiBs styre om å beholde den velprøvde og velfungerende ordningen med valgt rektor. Innenfor UH sektoren er det i hovedsak ordning med valgt rektor som er brukt. For eksempel har UiB, UiO og NHH valgt rektor.
Våre viktigste argumenter for valgt rektor er:
Ledelsens orientering
Hvor henter ledelsen sitt mandat fra? Svaret på dette spørsmålet vil ha mye å si for hvilke valg HiBs rektor tar og hvilke prioriteringen han/hun gjør. Som leder av styret har i dag en rektor som er vagt av kollodiumet et viktig mandat fra kollegiet. Ved en tilsatt rektor vil vi få en eksternt oppnevnt styreleder og rektors rolle vil da bli sekretær for styret.
En tilsatt rektor vil entydig hente sitt mandat fra departementet. Allerede i dag er styringsordningen slik at organisasjonen i stor grad må svare oppover på rapporterings- og målstyringskrav, men en valgt rektor må også tenke på at han eller hun kan miste oppslutning ved neste valg. Det betyr at ved beslutninger som drastisk går utover ansattes eller studentenes interesser kan rektors mandat for styring bli inndratt fordi man ikke viser lojaliteten til kollegiet og studentene som har valgt rektor. For en ansatt rektor vil lojaliteten mot departementet bli viktigere enn lojaliteten mot ansatte og studenter. Demokratiet i virksomheten blir på denne måten svekket.
Delt ledelse er vanlig i offentlig sektor
I debatten om valgt eller tilsatt rektor har det vært hevdet at enhetlig ledelse (tilsatt) er det som er vanlig i offentlig sektor. Dette er entydig feil. Alle kommuner bortsett fra Oslo, Bergen og noen få andre har formannskapsmodellen der faglige premisser fra rådmann (jmf. direktør) blir lagt frem for politisk ledelse (jmf. rektor m. styre) som tar avgjørelsen i sine styrer (bystyre, formannskap, fylkesting mv.). Tilsvarende er hele Riksstyret for statlig virksomhet organisert slik at en fagansvarlig departementsråd (jmf. direktør) legger frem sine beste råd for departementets politiske ledelse (jmf. rektor). Unntaket er direktoratene – men disse har fått tildelt eksplisitt faglig oppgave med et relativt klart definert handlingsrom.
Bare en kandidat stilte sist
Det at HiB bare hadde en kandidat ved sist rektorvalg er brukt som argument for at valg ikke er «nødvendig». Men et slikt argument er ikke gyldig. Dersom det skulle komme vanskelige saker eller situasjoner vil jo nettopp valgordningen sikre at ulike hovedsyn blir representert under valget. Den dagen det er stor uenighet om HiBs vegvalg vil det uten tvil komme flere kandidater på valg.
Dersom valgordningen blir avviklet blir denne gode sikkerhetsventilen for ansatte og studenter borte. Vår medbestemmelse vil bli kraftig redusert.
Risiko ved flere store organisasjonsendringer
Dersom en stor strukturendring på ledelsesmodellen kommer nå vil HiB få enda en ny reform på agendaen. Det er et stort ansvar å være bevisst på for dem som ønsker å legge enda en reform på toppen av den krevede flytteprosessen og andre omorganiseringer vi står i. En organisasjonsendring i ledersjiktet vil gi ny risiko og fare for at organisasjonen kaster bort ressurser i en tid der fokuset må være å komme godt i land med de ulike prosessene frem mot flytting i MDV og Kronstad. I tillegg vil hele organisasjonen trenge tid til å gå seg til i en ny hverdag med to studiesteder og det bør altså ikke settes i gang flere prosesser enn trengt tatt nødvendig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar