Din mening før årets lønnsforhandlinger

Lønnsoppgjøret i år er et hovedoppgjør. Det betyr at man forhandler både lønn og tariffavtale. I det ligger det at man kan få endringer i B-tillegg, justering av kost, km godtgjøring, grense for lån i SPK osv. Forskerforbundet sentralt ber om råd/innspill fra lokallagene som de kan ta med inn i forhandlingene med UNIO og Staten.

I skjemaet under er det noen spørsmål vi ønsker en tilbakemelding på.

Håper du kan bruke litt tid på dette. Det er viktig at vi gir et godt innspill fra lokallaget ved HiB


Svarfrist var 11. januar. Takk for hjelpen!

Medlemsmøte 19. oktober, på Fiskerimuseet i Sandviken

19. oktober
Sted: Norsk Fiskerimuseum

Meld deg på i skjemaet nedenfor.

Program

Seminaret begynner med lunsj 12.30

13.30 Velkommen ved lokallagsleder
13.40 Hva sier lovverket om omstilling / fusjon
15.10 Pause
15.25 Hva er mine plikter og rettigheter som ansatt ved omstilling / fusjon

17.30 Middag

Seminar 3. september - "Fra samlokalisering til samhandling"

Forskerforbundet ved HiB har fått midler til organisasjonsutvikling, til et seminar med tittel "Fra samlokalisering til samhandling". Semniaret arrangeres av klubb Fellesadministrasjonen, og er i utgangspunktet for teknisk administrativt personale, ogranisert i Forskerforbundet.

Selv om det er klubben i Fellesadministrasjonen som arrangerer seminaret, så er dette absolutt åpent for teknisk administrativt ansatte i de øvrige klubbene i Forskerforbundet - HiB.

Meld deg på i skjemaet nedenfor.

Bakgrunnsinformasjon i saken om nybygg:

Avlastningsbygg Kronstad:

Høgskolen vil som i tidligere år gjenta behovet for en fullstendig campusutbygging på Kronstad med prioritet å få bygget et tilleggsbygg/kurantbygg for samling av den totale virksomheten på Kronstad. Et slikt tilleggsbygg førsteprioritet i den videre campusutbyggingen på Kronstad Nord. Reguleringen av nordre del av Kronstadtomten er under arbeid. Høgskolen har tidligere inngått avtale om leie av Møllendalsveien 6-8 som avlastningsbygg for Kronstad. Avtalen vil gi høgskolen en årlig merkostnad på om lag 20 mill. kr.

Det er tidligere sendt søknad til departementet om å få finansiert et slikt bygg i ett av tre alternativer, ref. vårt brev datert 22.06.11. Det antas at et planlagt bygg på omlag 11.500 m2 kan bygges innenfor rammen for kurantbygg.

Oppnemning av brukarutval for kurantbygg på Kronstad

Høgskuledirektøren oppnemner med dette følgande personar til brukarutvalet for kurantbygg på Kronstad. Prosjektleiar for kurantbygg på parsell A1, Knut Kismul, leiar utvalet.

Samansetting av utvalet

-       Knut Kismul (leiar)

-       Jan Ove Henriksen, økonomidirektør

-       Einar Georg Johannesen, hovudverneombod

-       Knut Simonsen, AHS

-       Beate Lode, AL

-       Tom Skauge, AIØ

-       Fredrik Bødtker, student
Ida Austgulen, student (observatør)

Karl Henrik Svensson vert oppnemnd som sekretær for utvalet.

Prosjektleiar vil møte jamnleg i IDF-utvalet på verksemdnivå i prosjektperioden og orientere om prosjektet og motta innspel.

Mandat

Det er tidlegare utarbeidd ei tentativ prosjektskisse og romprogram for eit kurantbygg på om lag 11 500 m2 på parsell A1 nordtomta. Arbeidsgruppa må gå kritisk igjennom dei tidlegare planane i lys av at kurantbygget skal vere eit enkelt bygg med vekt på arbeidsplassar for studentar og tilsette, i tillegg til undervisingsareal som i dag manglar eller er knapt om i Kronstad-bygget.

Mandat til brukarutvalet er å sjå til at kurantbygget vert eit dynamisk bygg som legg til rette for god samhandling både i og mellom ny og allereie eksisterande bygningsmasse på Kronstad. Gruppa må legge ei totalvurdering av arealsituasjonen ved høgskulen til grunn i planlegginga av nytt kurantbygg.

Gruppa har ansvaret for å, i samarbeid med Statsbygg, utarbeide forprosjekt og romprogram for nybygget.

Frå departementet si side har det vorte presisert at kurantprosjektet med byggeutstyr og brukarutstyr fullt ut skal finansierast innanfor høgskulen sine ordinære budsjettrammer. Nybygg skal vere fleksible, arealeffektive og tidsmessige.

Brukarutvalet får frist til 1. desember 2015.

Foreløpig program for seminaret den 3. september:

Vi får blant annet besøk av arkitekt som jobber konkret med å utforme en rekke større prosjekter, og om har deltatt i forskningsprosjekter på feltet.

Del 1

09.00-09.15 Kaffe, velkommen

09.15-10.00  Kurantbygg Kronstad, innledning v/ leder av brukerutvalget , Knut Erik Kismul

10.00- 10.15 Pause

10.15- 11.00 «Morgendagens arbeidsplass»  v/ Mellomrom

11.00-11.15  Pause

11.15-12.00 «Hva er mulig – hvordan påvirke prosessene» v/Link Arkitekter

12.00-13.00  Lunsj

13.00-13.45  Plenumsdiskusjoner / gruppearbeid

Del 2

14.15- Avgang Kronstad, kle deg etter været

16.30 - Avgang Ulriksbanen (for dem som vil ta banen opp)

17.00- Oppmøte på Ulriken

17.00-18.00 Velkomst og oppsummering

18.00 Middag

Forskerforbundets hederspris til Ove Jan Kvammen

Under årsmøtet den 5, mai hadde lokallaget ved Høgskolen i Bergen besøk av generalsekretær i Forskerforbundet, Hilde Gunn Avløyp. Hun overrakte Forskerforbundets hederspris til Ove Jan Kvammen. Ove Jan har gjennom mange år gjort en særlig innsats i lokallaget, i Forskerforbundets forening for teknologiutdanning og ikke minst som medlem av sentralstyret. Ove Jan fikk også takk og heder fra lokallaget, ved lokallagsleder Kristin Hinna.

Påmelding til årsmøte 6. mai

Årsmøtet blir på Radisson BLU Hotel Norge, Nedre Ole Bulls plass 4. Påmelding i skjemaet nedenfor.

Generalsekretæren Hilde Gunn Avløyp snakker om dagsaktuelle saker for Forskerforbundet.


Dagsorden 6. mai 2015:

1) Konstituering

a. Godkjenning av innkalling
b. Velg av møteledere
c. Valg av referent
d. Valg av to personer til å underskrive protokoll

e. Godkjenning av dagsorden

2) Årsmelding 2014 – 15 v/leder

3) Regnskap 2014 m/ note Balanseregnskap v/kasserer

4) Styrets forslag til Arbeidsprogram 2015-16 v/leder

5) Styrets forslag til Budsjett 2015 og første halvår 2016 v/kasserer

6) Valg av lokallagsleder v/leder av valgkomiteen

7) Valg av lokallagsstyre v/leder av valgkomiteen

8) Valg av delegater til Representantskapsmøte 20.-21. oktober 2015

9) Valg av valgkomite v/leder

Meir praksisnær kunnskap

Sigurd Haga, forskar ved Seniorsenteret, HiOA, skriv om "praksisnær kunnskap":


Då leiaren av Forskarforbundet, Petter Aaslestad, vart spurd om kva han ville gjort dersom han var kunnskapsminister i ti minuttar, svara han slik:

«Kunnskapsministeren bør slå et slag for det praksisnære forsknings- og utviklingsarbeidet i profesjonsutdanningene og også minne resten av akademia om deres betydning.» (Forskerforum nr. 10, 2014).

Utsegna er uttrykk for ei viktig prioritering. Men den er også kontroversiell. I ei tid då leiinga ved dei fleste høgskolane er prega av ei sterk universitetsentusiasme, viser ordet praksisnær til eit alternativ til det kunnskapssynet og den utviklingstenkjinga som har vore så framtredande ved høgskolane etter 1994. 

/../
I fråværet av ein grunnleggande fagdebatt har universitetsorienteringa ført til at den praktiske kunnskapstypen og høgskolen si primære verksemd; utdanning til praktisk yrkesutøving, er blitt nedprioritert. Slik eg ser det var Kvalitetsreforma i 2003 det største steget i utviklinga bort frå den praksis og det perspektivet som skulle ta hand om den praksisnære fagutviklinga ved høgskolen. Dei sterke insentiva: ordningane med bachelor- og mastergrad og tilrettelegging for doktorgrad og professoropprykk, fullførde langt på veg «universitetiseringa» av høgskolen.

Så attende til Aaslestads viktige utfordring: Korleis kan kunnskapsministeren, i den situasjonen høgskolen nå er i, slå eit slag for ei praksisnær utvikling av av profesjonsutdanningane?

Mitt første tips til kunnskapsministeren er at han må ta utgangspunkt i at profesjonshøgkolen og universitetet har ulike mandat. Høgskolen si primære oppgåve er å utdanne høgt kvalifiserte profesjonsutøvarar: lærarar, helse- og omsorgspersonell, ingeniørar, politi osb. Dette er handlings- og samhandlingsorienterte yrkje. Det dreier seg om konkret og direkte deltaking, om medverknad og inngrep i folks liv; i klasserommet, i behandlings- og omsorgssituasjonar, bak skrankene, på byggeplassar og i gatene. Profesjonsutøvarane er velferdssamfunnet sine frontsoldatar og intellektuelle førstelinearbeidarar: Dei skal i sin praksis også formidle samfunnet vårt sine verdiar. Det er denne verdiforankra profesjonelle praksisen som skal gi utøvarane status og verdi. Ved forskingsuniversitetet er det andre ideal som rår grunnen, t.d. opparbeiding av ny, universell kunnskap og publisering i internasjonale tidsskrift.

Kilde: Khrono

Påmelding OU-seminar, 23. - 25. april

Årets vårseminar for medlemmene blir i år fra 23.-25. april på Voss, Fleischer's hotell.

Vi drar fra Bergen med tog kl. 15.14, den 23.

Vi har fått vår leder Petter Aaslestad til å snakke om dagsaktuelle saker for FF.

Temaet for seminaret er Ny Campus – ny struktur: hvordan blir «livet» vårt?

Programmet er ikke 100% satt, men endelig program vil bli sendt ut når alle brikkene er på plass. 

Frist for påmelding er 26 mars. i skjemaet nedenfor:

Kontorlandskap hemmer kreativitet

En standhaftig myte er den om at åpne kontorlandskap er så bra for samarbeid, nyskapning og produktivitet. Forskning viser at sånn er det ikke, og den kortsiktige gevinsten kan fort ende med svakere prestasjoner og økt sykefravær.

Vil du ha originale løsninger og innovasjon er det neppe hverken «free seating» og «clean desk» eller en stri strøm av Jafase-seminarer og idémyldring med gule postit-lapper som skal til. Snarere bør du sørge for at dine ansatte har rikelig med tilgang til stille rom der de kan jobbe godt og konsentrert helt for seg selv.

Ny forskning har vist at folk kommer på flere gode ideer hvis de sitter alene på et rom, enn hvis de skal myldres frem i fellesskap. I grupper blir tankerekker avbrutt, og selvsensur trer fortere i kraft.

Kilde: DN.no via Arkitektur & Miljøteknologi

Her er de største tidstyvene i staten

Tilsammen har 130 virksomheter anmeldt sine tidstyver til Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Tyvene pleier å slå til idet personalet sitter nedsyltet i de faste oppdragene som svinebinder staten:<

• Det må rapporteres.
• Det må oversettes.
• Det må konsulteres.
• Det må gjennomføres anbudsrunder.
• Det må svares på innsynsbegjæringer.
• Det må iverksettes implementering av komplekse og tungt formulerte EØS-direktiver fra Brussel.
• Det må skrives reiseregninger.
• Det må sendes ut brev som svært få leser.
• Det må brukes mye tid på å avklare hvem i staten som «eier» saken.
• Og så har vi denne hersens dataen. IKT-systemer som ikke fungerer som de skal, eller ikke kommuniserer godt nok med andre IKT-systemer, er en vedvarende kilde til bannskap og eksem.

Kilde: Aftenposten

Flere av de store høgskolene kan bli stående igjen alene

Minst syv av dagens høyskoler kommer til å bli en del av et universitet, noen allerede fra 2016. Flere av dem dras motvillig inn i en fusjon fordi Kunnskapsdepartementet mener de er for små til å fortsette alene.

På den andre siden står høyskolene som er store nok til å fortsette alene, men som vil bli universitet. De må smøre seg med tålmodighet. Regjeringen bestemte i 2013 å sette en foreløpig stopper for skoler som vil rykke opp til å bli universitet.

– Høyskolene forsvinner fra kartet, det blir bare noen få igjen. Det såkalte høyskoleoppdraget vil smuldre opp, sier rektor Ole-Gunnar Søgnen ved Høgskolen i Bergen.

Han jobber for å bli godkjent som universitet, men frykter å bli stående igjen som én av få høyskoler etter denne vårens omfattende fusjonsrunder.

Kilde: DN.no