Statsråd Rigmor Aasrud mener arbeidstakersiden (Unio Stat, LO Stat, og YS Stat) brøt forhandlingene før et tilbud fra staten kom på bordet, og gikk til mekling. Organisasjonenes kritikk av at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett endret anslaget for inntektsveksten fra 4 prosent til 3,75, møter hun med å hevde at lønnsveksten alltid blir justert i revidert budsjett. Hun har tirret på seg samtlige organisasjoner ved å hevde at frontfaget skal være et gulv mer enn et tak for lønnsveksten i offentlig sektor.
– Hun forsøker seg med en bortforklaring om at hun ikke fikk anledning til å presentere et tilbud. Det er ikke troverdig. Hun hadde en ny sjanse i meklingen, men forskuslet også den. Aasrud legger dessuten opp til at lønnsgapet vil øke, særlig til funksjonærene i industrien. Det vil nok Unios medlemmer merke seg, sier Folkestad til ANB.
Snevert frontfag
Han mener prosessen bar preg av at regjeringen provoserte med både forsterkede motkrav, nedskriving av antatt lønnsvekst og fullmakter til egne forhandlere. I tillegg mente organisasjonene at regjeringen snevret inn forståelsen av frontfagsmodellen i offentlig sektor, der det heter at man skal ta hensyn til både arbeiderne og funksjonærsjiktet i industrien, melder ANB.
- Vi ser nå at omtrent 90 prosent av de statsansatte har tre års høyere utdanning eller mer. Da forstår alle at man kan ikke sammenligne lønnsutviklingen i staten med dem som kun har videregående skole i privat sektor.
I Aftenposten gir leder Pål N. Arnesen i YS Stat full støtte til Johannessens framstilling av saken.
Nå går også leder John Leirvaag i Norsk Tjenestemannslag (NTL) ut i ANB og sier at de ventet i to fulle uker på et reelt tilbud på tekstkrav og økonomi, men at møteboka understreker hva som egentlig hendte. Altså fint lite, etter hans mening.
Unios Arne Johannessen mener streiken kunne vært unngått om det ikke hadde vært for «dårlig håndverk» av motparten.
Kilde: Unio
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar