Nye nettsider FF-HVL.no

Lokallaget er nå ved Høgskulen på Vestlandet.

Se ff-hvl.no

«Akademisk frihet under press»

Forskerforbundet har i sin skriftserie gitt ut «Akademisk frihet under press. Om sentrale prinsipper og utviklingstrekk». Dere finner den på https://www.forskerforbundet.no/Documents/skriftserien/2017-1_Akademisk_frihet.pdf

Medlemsmøte – FoU i en presset tidsalder – 13. desember

Møterom på HiB – blir annonsert senere.

Kl. 12.30 Lunsj

Kl. 13.30 Velkommen v/Lokallagsleder

KL. 13.40 Livet for forskeren i UH-sektoren i Norge v/Bjørn Berg

Diskusjon

Kl. 15.10 Kaffe

Kl. 15.25 Erfaringer fra HiB v/2-3 medlemmer

Kl. 17.00 Oppsummering

Kl. 17.30 Middag (sted ettersendes)

Full skjæring i staten

Full skjæring i staten skriver Stein Aabø i et innlegg i Dagbladet:

Både Staten og Akademikerne vil flytte mest mulig av lønnsdannelsen til det lokale nivået. Staten vil gi sine sjefer større handlingsrom. Og Akademikerne har gjennom sine medlemmers høye og spisse kompetanse en tendens til å få mest ut av de lokale forhandlinger. Haken ved slike er at man ikke har streikerett. Arbeidstakerne kan ikke sette makt bak krava i lokale forhandlinger. Der råder fredsplikten som er nedfelt i lover og hovedavtaler. Streikeretten gjelder hovedsakelig bare i sentrale forhandlinger.

Viljen til å endre de statsansattes pensjonsordning, er også til stede på hver side av forhandlingsbordet. Det partene strides om er hvorvidt de ansattes organisasjoner får rett til å sende resultatet av eventuelle forhandlinger i 2017 ut på uravstemning. Det er ikke regjeringen innstilt på. De statsansattes pensjon er nedfelt i lov. Skal det skje endringer, må det skje i Stortinget, selvsagt på en slik måte at regjeringen i sin lovproposisjon tar hensyn til det partene er blitt enige om i «forhandlinger» eller «drøftinger».

– Uakseptabelt tilbud fra staten

Unio valgte å bryte forhandlingene med staten.

– Tilbudet fra staten var uakseptabelt når det gjaldt manglende forhandlingsrett på pensjon. I tillegg var den økonomiske profilen og forslag til nytt lønnssystem for dårlig, sier forhandlingsleder i Unio Stat, Petter Aaslestad.

– Regjeringen har ikke skjønt at endringer i offentlige tjenestepensjoner skal forhandles mellom partene i offentlig sektor, slik pensjonsforliket i 2005 la opp til. Sist ble det forhandlet i tariffoppgjøret i 2009. Denne gangen ville ikke regjeringen gi oss en slik forhandlingsrett. Det er uakseptabelt, og vi valgte derfor å bryte tarifforhandlingene med staten, sier Aaslestad.

Aaslestad understreker at profilen i tilbudet fra staten ikke ville føre til at Unios medlemmer ville fått opprettholdt kjøpekraften.

– For Unio var det derfor vanskelig å gå med på å legge størstedelen av potten til lokale forhandlinger.

Oppgjøret i staten går nå til mekling, med frist onsdag 25. mai klokken 24:00.

Kilde: Forskerforbundet

Påmelding, årsmøte 3. mai 2016

Årsmøte for Lokallaget ved HiB 3 mai 2016.

• Lokallagsmøte med Petter Aaslestad – aktuelle saker fra FF sentralt (kl 17.00 – 18.00)
• Årsmøte fra kl 18.00 – 20.00 med ordinære årsmøtesaker – sendes ut på mail
• Årsmøtemiddag fra kl 20.00 –

Årsmøte er på Radisson Blu Royal Hotel, Bryggen

Påmelding på via skjemaet under innen 26 april

Fusjonsprosessen – krav til veien videre

Forskerforbundet v/HiB er den største fagforeningen ved HiB og favner interesser på de tre faglige avdelingene og fellesadministrasjonen. Slik er FF representativ for HiB sine ansatte.

Styrene ved Høgskolen i Bergen (HiB), Høgskolen i Sogn og Fjordane (HiSF) og Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) har alle vedtatt å gå videre i prosessen mot en fusjon av institusjonene. En slik prosess vil kreve mye av samtlige ansatte ved høgskolene, og Forskerforbundet (FF) v/HiB er opptatt av at både prosessen og resultatet skal bli best mulig for alle berørte. For å lykkes, ønsker FF at følgende blir ivaretatt i fortsettelsen:

• Les mer Fusjonsprosessen – krav til veien videre

OU-seminar 21-23. april

OU-seminar på Skjerjehamn.

Tema: Hvordan plasseres høgskolen i det nye institusjonslandskapet?

Program kommer

Påmelding i skjemaet nedenfor:

TISA-forhandlingene

De såkalte TISA-forhandlingene (Trade in Services Agreement) reiser mange spørsmål, ikke minst fordi forhandlingene har vært svært lukket. Forskerforbundets lokallag ved HiB har derfor henvendt oss til hovedsekretariatet med spørsmål om hvordan det  jobbes med denne saken. Vi blir urolige når vi ser at ting holdes hemmelig og at dette kan gå ut over ansattes rettigheter og offentlig sektor

Generalsekretær Hilde Gunn Avløyp skriver at styret i Unio, der hun og Forskerforbundets leder, Petter Aaslestad sitter, fikk et langt møte med den norske forhandlingslederen og hans rådgiver i høst.

"Vi fikk i det møtet grundig redegjort for innholdet i forhandlingene, de norske standpunktene innenfor alle Unios områder, avtaleteknikken som brukes og som er identisk med WTO forhandlingene og eventuelle konsekvenser for utdannings- og forskningsinstitusjonene i forhold til en eventuell enighet i forhandlingene slik de er ført så langt.

Styret i Unio var spesielt opptatt av konsekvenser for hele utdanningsforløpet – fra barnehage, grunnskole, videregående og til utdannings- og forskningsområdene våre medlemmer representerer. De norske standpunktene og avtaleteknikken som er brukt gir ikke endringer i gjeldende regelverk og tilgang for utenlandsk eierskap og institusjonsetablering enn det vi allerede har via EØS avtalen eller WTO avtalene allerede.

Det problematiske er den lukkede formen forhandlingene har hatt, spesielt frem til sist høst, og som jeg opplever også LOs uro er fundert på. Uroen har imidlertid medført at den norske forhandlingsdelegasjonen har åpnet opp, både via møter med stakeholders som Unio og LO m.m. pluss innsikt i bevegelsene i forhandlingene. Vi følger uansett våre områder så tett som overhodet mulig via Unio og får jevnlig oppdatering i Unio styremøtene som foregår hver måned."

• www.regjeringen.no/no/tema/naringsliv/handel/ud---innsiktsartikler/tidligere-nyhetsbrev/tisa-forhandlinger/id2341665/ 
• www.attac.no/stopp-tisa/
• en.wikipedia.org/wiki/Trade_in_Services_Agreement

Vikarverstingen

Universiteter og høyskoler er absolutte midlertidighetsverstinger i norsk arbeidsliv. Det er ikke uvanlig at forskere går i ti–femten år på midlertidige kontrakter de selv skaffer penger til, før de får fast stilling – eller gir opp. Og de årene kommer på toppen av tre-fire års doktorgrad og påfølgende postdoktor-arbeid.
/../
UiOs policy er at forskerstilling ikke gir fortrinnsrett til faste vitenskapelige undervisningsstillinger, fordi disse representerer et opprykk i universitetshierarkiet. Slik går det ikke an å argumentere, mener Borgarting, blant annet fordi de ligger på samme lønnsnivå. Universitetet gjorde derfor en feil da det ikke engang vurderte mannen for disse stillingene, mener retten. Den slår fast at han var ansatt på interne midler og faglig kvalifisert for stillingene, og kjenner UiOs oppsigelse ugyldig.

Dommen sannsynliggjør at UiO lot det hele skli fordi det fortsatt trengte forskerens arbeidskraft. Samtidig avdekker den en type rot i sysakene ved universiteter og høyskoler som dessverre ikke er uvanlig.

Det er ikke vanskelig å forstå universitetets behov for å kunne ansette forskere på adskilte prosjekter uten automatisk å få livslangt arbeidsgiveransvar for dem. Men i akademia har det utviklet seg en lemfeldig kultur med uoversiktlige arbeidsforhold for forskere som går dels på interne, dels på eksterne midler og som utfører både midlertidige og permanente oppgaver. Dermed ender de opp som et parallelt B-lag inntil Forskerforbundet en dag med loven i hånd krever fast ansettelse. Dette er ikke særlig gjennomtenkt rekrutteringspolitikk.

Kilde: DN.no

Arbeidsgiver kan ikke overvåke ansattes chat

Lokkallaget ble bekymret etter å ha sett nyheten om innsyn i arbeidstakeres private kommunikasjon på jobben. Dette kunne ha implikasjoner for lokallagets arbeid. Nå kommer imidlertid en pressemelding fra Datatilsynet, som klart slår fast at arbeidsgivere ikke kan overvåke ansattes chattesamtaler. Heller ikke etter dommen som nylig falt i Strasbourg.

Medlemsmøte - Arbeidsforhold i nybygget - 2. februar 2016

Les en fyldig oppsummering av innlegg og debatt under seminaret. 

Program

• Kl 12.00-12.30 Lunsj i Fyrrommet, Kronstad
• Kl 12.30-14.30 Knut Kismul presenterer romprogram så lang + debatt
• Kl 14.30-14.45 Pause
• Kl 14.45- 15.30 Jon Hoem og NN – Læringslab
• Kl 15.30-15.45 Oppsummering
   
• Kl 16.30 Middag på Prego

Grunnet bestilling av lunsj og middag må vi ha påmelding.

Frist for påmelding er 28 januar via skjemaet nedenfor.

Din mening før årets lønnsforhandlinger

Lønnsoppgjøret i år er et hovedoppgjør. Det betyr at man forhandler både lønn og tariffavtale. I det ligger det at man kan få endringer i B-tillegg, justering av kost, km godtgjøring, grense for lån i SPK osv. Forskerforbundet sentralt ber om råd/innspill fra lokallagene som de kan ta med inn i forhandlingene med UNIO og Staten.

I skjemaet under er det noen spørsmål vi ønsker en tilbakemelding på.

Håper du kan bruke litt tid på dette. Det er viktig at vi gir et godt innspill fra lokallaget ved HiB


Svarfrist var 11. januar. Takk for hjelpen!

Medlemsmøte 19. oktober, på Fiskerimuseet i Sandviken

19. oktober
Sted: Norsk Fiskerimuseum

Meld deg på i skjemaet nedenfor.

Program

Seminaret begynner med lunsj 12.30

13.30 Velkommen ved lokallagsleder
13.40 Hva sier lovverket om omstilling / fusjon
15.10 Pause
15.25 Hva er mine plikter og rettigheter som ansatt ved omstilling / fusjon

17.30 Middag

Seminar 3. september - "Fra samlokalisering til samhandling"

Forskerforbundet ved HiB har fått midler til organisasjonsutvikling, til et seminar med tittel "Fra samlokalisering til samhandling". Semniaret arrangeres av klubb Fellesadministrasjonen, og er i utgangspunktet for teknisk administrativt personale, ogranisert i Forskerforbundet.

Selv om det er klubben i Fellesadministrasjonen som arrangerer seminaret, så er dette absolutt åpent for teknisk administrativt ansatte i de øvrige klubbene i Forskerforbundet - HiB.

Meld deg på i skjemaet nedenfor.

Bakgrunnsinformasjon i saken om nybygg:

Avlastningsbygg Kronstad:

Høgskolen vil som i tidligere år gjenta behovet for en fullstendig campusutbygging på Kronstad med prioritet å få bygget et tilleggsbygg/kurantbygg for samling av den totale virksomheten på Kronstad. Et slikt tilleggsbygg førsteprioritet i den videre campusutbyggingen på Kronstad Nord. Reguleringen av nordre del av Kronstadtomten er under arbeid. Høgskolen har tidligere inngått avtale om leie av Møllendalsveien 6-8 som avlastningsbygg for Kronstad. Avtalen vil gi høgskolen en årlig merkostnad på om lag 20 mill. kr.

Det er tidligere sendt søknad til departementet om å få finansiert et slikt bygg i ett av tre alternativer, ref. vårt brev datert 22.06.11. Det antas at et planlagt bygg på omlag 11.500 m2 kan bygges innenfor rammen for kurantbygg.

Oppnemning av brukarutval for kurantbygg på Kronstad

Høgskuledirektøren oppnemner med dette følgande personar til brukarutvalet for kurantbygg på Kronstad. Prosjektleiar for kurantbygg på parsell A1, Knut Kismul, leiar utvalet.

Samansetting av utvalet

-       Knut Kismul (leiar)

-       Jan Ove Henriksen, økonomidirektør

-       Einar Georg Johannesen, hovudverneombod

-       Knut Simonsen, AHS

-       Beate Lode, AL

-       Tom Skauge, AIØ

-       Fredrik Bødtker, student
Ida Austgulen, student (observatør)

Karl Henrik Svensson vert oppnemnd som sekretær for utvalet.

Prosjektleiar vil møte jamnleg i IDF-utvalet på verksemdnivå i prosjektperioden og orientere om prosjektet og motta innspel.

Mandat

Det er tidlegare utarbeidd ei tentativ prosjektskisse og romprogram for eit kurantbygg på om lag 11 500 m2 på parsell A1 nordtomta. Arbeidsgruppa må gå kritisk igjennom dei tidlegare planane i lys av at kurantbygget skal vere eit enkelt bygg med vekt på arbeidsplassar for studentar og tilsette, i tillegg til undervisingsareal som i dag manglar eller er knapt om i Kronstad-bygget.

Mandat til brukarutvalet er å sjå til at kurantbygget vert eit dynamisk bygg som legg til rette for god samhandling både i og mellom ny og allereie eksisterande bygningsmasse på Kronstad. Gruppa må legge ei totalvurdering av arealsituasjonen ved høgskulen til grunn i planlegginga av nytt kurantbygg.

Gruppa har ansvaret for å, i samarbeid med Statsbygg, utarbeide forprosjekt og romprogram for nybygget.

Frå departementet si side har det vorte presisert at kurantprosjektet med byggeutstyr og brukarutstyr fullt ut skal finansierast innanfor høgskulen sine ordinære budsjettrammer. Nybygg skal vere fleksible, arealeffektive og tidsmessige.

Brukarutvalet får frist til 1. desember 2015.

Foreløpig program for seminaret den 3. september:

Vi får blant annet besøk av arkitekt som jobber konkret med å utforme en rekke større prosjekter, og om har deltatt i forskningsprosjekter på feltet.

Del 1

09.00-09.15 Kaffe, velkommen

09.15-10.00  Kurantbygg Kronstad, innledning v/ leder av brukerutvalget , Knut Erik Kismul

10.00- 10.15 Pause

10.15- 11.00 «Morgendagens arbeidsplass»  v/ Mellomrom

11.00-11.15  Pause

11.15-12.00 «Hva er mulig – hvordan påvirke prosessene» v/Link Arkitekter

12.00-13.00  Lunsj

13.00-13.45  Plenumsdiskusjoner / gruppearbeid

Del 2

14.15- Avgang Kronstad, kle deg etter været

16.30 - Avgang Ulriksbanen (for dem som vil ta banen opp)

17.00- Oppmøte på Ulriken

17.00-18.00 Velkomst og oppsummering

18.00 Middag

Forskerforbundets hederspris til Ove Jan Kvammen

Under årsmøtet den 5, mai hadde lokallaget ved Høgskolen i Bergen besøk av generalsekretær i Forskerforbundet, Hilde Gunn Avløyp. Hun overrakte Forskerforbundets hederspris til Ove Jan Kvammen. Ove Jan har gjennom mange år gjort en særlig innsats i lokallaget, i Forskerforbundets forening for teknologiutdanning og ikke minst som medlem av sentralstyret. Ove Jan fikk også takk og heder fra lokallaget, ved lokallagsleder Kristin Hinna.

Påmelding til årsmøte 6. mai

Årsmøtet blir på Radisson BLU Hotel Norge, Nedre Ole Bulls plass 4. Påmelding i skjemaet nedenfor.

Generalsekretæren Hilde Gunn Avløyp snakker om dagsaktuelle saker for Forskerforbundet.


Dagsorden 6. mai 2015:

1) Konstituering

a. Godkjenning av innkalling
b. Velg av møteledere
c. Valg av referent
d. Valg av to personer til å underskrive protokoll

e. Godkjenning av dagsorden

2) Årsmelding 2014 – 15 v/leder

3) Regnskap 2014 m/ note Balanseregnskap v/kasserer

4) Styrets forslag til Arbeidsprogram 2015-16 v/leder

5) Styrets forslag til Budsjett 2015 og første halvår 2016 v/kasserer

6) Valg av lokallagsleder v/leder av valgkomiteen

7) Valg av lokallagsstyre v/leder av valgkomiteen

8) Valg av delegater til Representantskapsmøte 20.-21. oktober 2015

9) Valg av valgkomite v/leder

Meir praksisnær kunnskap

Sigurd Haga, forskar ved Seniorsenteret, HiOA, skriv om "praksisnær kunnskap":


Då leiaren av Forskarforbundet, Petter Aaslestad, vart spurd om kva han ville gjort dersom han var kunnskapsminister i ti minuttar, svara han slik:

«Kunnskapsministeren bør slå et slag for det praksisnære forsknings- og utviklingsarbeidet i profesjonsutdanningene og også minne resten av akademia om deres betydning.» (Forskerforum nr. 10, 2014).

Utsegna er uttrykk for ei viktig prioritering. Men den er også kontroversiell. I ei tid då leiinga ved dei fleste høgskolane er prega av ei sterk universitetsentusiasme, viser ordet praksisnær til eit alternativ til det kunnskapssynet og den utviklingstenkjinga som har vore så framtredande ved høgskolane etter 1994. 

/../
I fråværet av ein grunnleggande fagdebatt har universitetsorienteringa ført til at den praktiske kunnskapstypen og høgskolen si primære verksemd; utdanning til praktisk yrkesutøving, er blitt nedprioritert. Slik eg ser det var Kvalitetsreforma i 2003 det største steget i utviklinga bort frå den praksis og det perspektivet som skulle ta hand om den praksisnære fagutviklinga ved høgskolen. Dei sterke insentiva: ordningane med bachelor- og mastergrad og tilrettelegging for doktorgrad og professoropprykk, fullførde langt på veg «universitetiseringa» av høgskolen.

Så attende til Aaslestads viktige utfordring: Korleis kan kunnskapsministeren, i den situasjonen høgskolen nå er i, slå eit slag for ei praksisnær utvikling av av profesjonsutdanningane?

Mitt første tips til kunnskapsministeren er at han må ta utgangspunkt i at profesjonshøgkolen og universitetet har ulike mandat. Høgskolen si primære oppgåve er å utdanne høgt kvalifiserte profesjonsutøvarar: lærarar, helse- og omsorgspersonell, ingeniørar, politi osb. Dette er handlings- og samhandlingsorienterte yrkje. Det dreier seg om konkret og direkte deltaking, om medverknad og inngrep i folks liv; i klasserommet, i behandlings- og omsorgssituasjonar, bak skrankene, på byggeplassar og i gatene. Profesjonsutøvarane er velferdssamfunnet sine frontsoldatar og intellektuelle førstelinearbeidarar: Dei skal i sin praksis også formidle samfunnet vårt sine verdiar. Det er denne verdiforankra profesjonelle praksisen som skal gi utøvarane status og verdi. Ved forskingsuniversitetet er det andre ideal som rår grunnen, t.d. opparbeiding av ny, universell kunnskap og publisering i internasjonale tidsskrift.

Kilde: Khrono

Påmelding OU-seminar, 23. - 25. april

Årets vårseminar for medlemmene blir i år fra 23.-25. april på Voss, Fleischer's hotell.

Vi drar fra Bergen med tog kl. 15.14, den 23.

Vi har fått vår leder Petter Aaslestad til å snakke om dagsaktuelle saker for FF.

Temaet for seminaret er Ny Campus – ny struktur: hvordan blir «livet» vårt?

Programmet er ikke 100% satt, men endelig program vil bli sendt ut når alle brikkene er på plass. 

Frist for påmelding er 26 mars. i skjemaet nedenfor:

Kontorlandskap hemmer kreativitet

En standhaftig myte er den om at åpne kontorlandskap er så bra for samarbeid, nyskapning og produktivitet. Forskning viser at sånn er det ikke, og den kortsiktige gevinsten kan fort ende med svakere prestasjoner og økt sykefravær.

Vil du ha originale løsninger og innovasjon er det neppe hverken «free seating» og «clean desk» eller en stri strøm av Jafase-seminarer og idémyldring med gule postit-lapper som skal til. Snarere bør du sørge for at dine ansatte har rikelig med tilgang til stille rom der de kan jobbe godt og konsentrert helt for seg selv.

Ny forskning har vist at folk kommer på flere gode ideer hvis de sitter alene på et rom, enn hvis de skal myldres frem i fellesskap. I grupper blir tankerekker avbrutt, og selvsensur trer fortere i kraft.

Kilde: DN.no via Arkitektur & Miljøteknologi