Universiteter og høgskoler står foran historisk høy aldersavgang

Universitetene og høgskolene står overfor store rekrutteringsutfordringer i de nærmeste årene.
– Forskerforbundet er bekymret over at så mange som 1350 vitenskapelig ansatte kommer til å gå av med pensjon i løpet av svært kort tid, sier Petter Aaslestad, leder i Forskerforbundet.

Bare på de 10 siste årene (2001-2011) har snittalderen for professorer i Norge økt med mer enn 2 år, til 56,6 år, og i løpet av kort tid blir 650 av landets professorer pensjonert.

En ny undersøkelse som NIFU viser at andelen professorer over 60 år har økt fra 29 % siden 2001 til 41 % i 2011. Innen en 10-årsperiode må universitetene og høgskolene erstatte nesten hver 2. professor. På enkelte fagområder er situasjonen særlig kritisk.

– Hovedårsaken til denne utviklingen er at institusjonene venter for lenge med å ansette i faste ordinære vitenskapelige stillinger. Forskerforbundet mener at dagens rekrutteringspolitikk er for defensiv, sier Petter Aaslestad. Det er nå lederne ved institusjonene har en historisk mulighet til å rekruttere de mest talentfulle forskerkandidatene, understreker Petter Aaslestad.

Syke etter omorganiseringer ved NHH

Omorganiseringen av Norges Handelshøyskole (NHH), som startet høsten 2011, har ikke bare ført til protester fra 14 professorer og tre instituttledere, det har også utløst flere permisjoner, sykmeldinger og ansatte som har sagt opp ved administrasjonen på NHH.

Hovedverneombud Rolf Jens Brunstad sier bekymringen for sykefraværet var årsaken til at han sendte en bekymringsmelding til styret i juni ifjor.

- Jeg innleverte en bekymringsmelding på bakgrunn av informasjon om at folk var blitt sykemeldt som følge av arbeidsmiljøet. Jeg var også bekymret for at folk ville slutte, sier Brunstad.

Kilde: DN.no

- Professorer må ledes på en annen måte

Omorganiseringen av adminstrasjonen på Norges Handelshøyskole (NHH) skulle skape en organisasjon med god kommunikasjon og samarbeid mellom de faglige miljøene og høyskolens ledelse. I stedet har den ført til uro blant de ansatte - en konflikt som har vart helt siden høsten 2011 da flere enheter ble slått sammen.

- Det er en myte at professorer er vanskeligere å lede enn andre ansatte, men det nytter ikke å bruke den klassiske bedriftstilnærmingen på dem. Da blir de vanskelige. De må ledes på en annen måte, sier Erik Næss, som er prinsipalkonsulent og Practice Leader Talent Management i Right Management.

- Kunnskapsarbeidere forventer anerkjennelse, større medvirkning og vil være involvert. De har ofte også et annet tidsperspektiv på hvordan ting skal gjøres, for eksempel i forbindelse med omstillingsprosesser, sier han

Kilde: DN.no

Vil legge om studiesjekken

- Dagens regelverk tvinger oss til å jobbe gammeldags. Det gjør at vi ikke får sjekket kvaliteten på de store studiene ved universiteter og høyskoler, der de store studentmassene er, sier Nokuts direktør Terje Mørland.

- Selv om bildet er nyansert, merker vi at fagfolkenes hjerte i mange tilfeller ligger nærmere forskning enn utdanning. De er fagfolkene som er nøkkelen til å nå målene i kvalitetsreformen, sier han.

Petter Aaslestad, leder i Forskerforbundet, er også tidligere styreleder i NOKUT. Derfor synes han det er vanskelig å uttale seg om deres innsats.

- Men jeg skulle ønske ledelsen ved universiteter og høyskoler ble like opptatt av studiekvaliteten som forskningskvaliteten. I tillegg tror jeg det ville virke positivt på kvaliteten om regjeringen ville fullfinansiere studieplassene fra dag en. I dag dekker de bare en del.

Kilde: Aftenposten

Utdanningskvalitet under lupen

NOKUT sender i disse dager ut et brev til en rekke læresteder for å få mer informasjon om utdanningstilbudene deres. Henvendelsen går til universiteter og høyskoler med mastergradsstudier i historisk-filosofiske fag, fagskoler som tidligere ikke har redegjort for kvalitetssystem og utdanningstilbud der vi har mottatt skriftlige bekymringsmeldinger.

Lærestedene får frist til 4. april med å komme med tilbakemelding. Den innhentede informasjonen vil NOKUT sammenlikne med beslektede utdanningstilbud. Trender og tendenser vil presenteres i en samlerapport som vi håper mange vil ha nytte av.

• Les mer om tilsyn med eksisterende fagskoleutdanning.
• Les mer om tilsyn med eksisterende høyere utdanning..

Kilde: NOKUT

Hver femte UiB-student tar ikke studiepoeng

Nesten 3000 av UiBs studenter avlegger ikke et eneste studiepoeng i løpet av året. Studenter ved Det humanistiske fakultet er verst. Det viser tall fra Studieadministrativ avdeling (SA) ved Universitetet i Bergen (UiB). I 2011 og 2010 var det så mye som 19 prosent av studentene som ikke produserte et eneste studiepoeng.

Ved Det humanistiske fakultet (HF) er tallet helt oppe i 28 prosent. I andre enden befinner fakultetene med profesjonsstudier seg.

Kuvvet Atakan, viserektor for utdanning ved UiB, mener universitetene har som oppgave å gi et tilbud også til studenter som ikke ønsker en grad. Det forklarer hvorfor HF befinner seg i toppen av sjiktet, mens fakultetene med profesjonsstudier ligger i andre enden.

Kilde: STUDVEST.no

Lønnsstatistikker må være anonyme

Arbeidsgivere som i framtiden skal presentere lønnstatistikk fordelt på kjønn, må sørge for at ansatte ikke kan identifiseres. Dette sier Datatilsynet i sin uttalelse om et forslag om endring av diskrimineringslovene.

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet foreslår i en høring om endring av diskrimineringslovene at alle arbeidsgivere skal presentere lønnsstatistikk fordelt på kjønn. Statistikken skal bidra til å synliggjøre om det finnes kjønnsbaserte lønnsforskjeller på en arbeidsplass.

Arbeidsgivere plikter også å utlevere konkrete lønnsopplysninger om en ansatt, hvis det er mistanke om lønnsdiskriminering.
Anonymitetskrav må inn i lovteksten

Datatilsynet understreker at en opplysning om en persons lønn er enpersonopplysning, og for mange er åpenhet om dette av følsom karakter. Det må tas særlig hensyn til dette i lovarbeidet.

Kilde: Datatilsynet

Vekting av ulike gruppers stemmer ved rektorvalg

– Det er på tide å koma seg ut av mellomalderen, meiner Gry Kibsgaard, som representerer dei administrativt tilsette, då universitetsstyret ved UiB hadde møte før helga.

Ifølgje universitets- og høgskulelova skal røystene til dei vitskapleg tilsette vega mellom 51 og 71 prosent, studentane sine stemmer skal vega mellom 15 og 30 prosent, og stemmene til dei tekniske og administrativt tilsette skal vega mellom 5 og 25 prosent.

Kibsgaard viste til at i Oslo tel stemmene frå denne gruppa 22 prosent, i Stavanger 18 og i Tromsø 24,5.

– UiB er faktisk nest verst i klassen. Verst er Høgskolen i Bergen, der røystene frå denne gruppa tel 15 prosent, utdjupar Kibsgaard til På Høyden.

På Høyden

Riksrevisjonen refser KD

Riksrevisor Jørgen Kosmo overleverte Riksrevisjonens rapport om departementets koordinering av forskningspolitikken til Stortinget. Her trekker Riksrevisjonen spesielt frem at KD ikke har lykkes i å koordinere nasjonale forskningsstrategier på tvers av departementene og at det ikke er drøftet i departementenes forskningsutvalg (DFU). Riksrevisjonen etterlyser budsjettmøter mellom departementene.

Departementet får også kritikk for ikke å inkludere det stadig mer kostbare EU-samarbeidet i budsjettdiskusjonene med andre departement, og for å la departementenes detaljstyring av Forskningsrådet forhindre en helhetlig forskningspolitikk.

Det er med andre ord litt å ta tak i fram mot den kommende forskningsmeldingen.

Kilde: forskerforum.no

Ap vil stanse markedsstyring i det offentlige

Markedstenkning har ført til mer byråkrati og mer detaljstyring i det offentlig, ifølge partisekretær Raymond Johansen i Ap. Johansen tok selvkritikk i et oppgjør med New Public Management da han talte under LO Stats kartellkonferanse på Gol onsdag..

Begrepet New Public Management dukket først opp på 1980-tallet og førte med seg en rekke reformer i styringen av offentlig sektor. Styringsmodellen har gått ut på dato og har i mange tilfeller resultert i det motsatte av hva man ønsket å oppnå. Målkrav og internfakturering svekker ansvarsfølelse og initiativ, og markedet tar over styringen som burde vært i politikernes hender, sa Johansen.