Den siste rapporten fra OECD «Education at a Glance 2012» viser igjen at Norge er blant de landene der utdanningsgruppene får minst igjen økonomisk for å ha høyere utdanning. OECD rapporten viser at avkastning av utdanning er større for personer med videregående skole enn de som har høyere utdanning.
- Norge er det landet i OECD-området der det lønner seg minst for en person å ta høyere utdanning. Den negative lønnsutviklingen for utdanningsgruppene i Norge er en trussel mot utvikling av et kunnskapsbasert arbeids- og næringsliv samt fremtidig verdiskaping, sier Bjarne Hodne, leder i Forskerforbundet.
Regjeringen har satt ned et offentlig utvalg som skal se på hvordan lønnsdannelsen i Norge har vært gjennom de siste 12 årene.
- Utvalget må legge til grunn den grundige dokumentasjonen som viser at utdanningsgruppene får lavest økonomisk avkastning av utdanningen sammenlignet med de fleste andre land i OECD, sier lederen i Forskerforbundet. En måte å løse dette på i fremtiden, må være at utdanningsgruppene i en periode prioriteres i lokale og sentrale lønnsforhandlinger, sier Hodne.
torsdag 13. september 2012
mandag 10. september 2012
Norge investerer minst i forskning i Norden
En fersk rapport dokumenterer Norges svake forskningssatsing. Tall fra NIFU viser at Norge bare brukte 1,7 prosent av BNP til FoU i 2010. Finland bruker mest i Norden med 3,9 prosent, deretter kommer Sverige med 3,4 prosent, Danmark 3,2 prosent og Island 3,1 prosent. I EU27 var andelen FoU-utgifter i snitt for alle landene BNP 1,9 prosent og i OECD-landene 2,4 prosent (2009). Rapporten viser også at det fra 2010 til 2011 var det en nedgang i de statlige bevilgningen på 3 prosent.
- Norge er på femteplass når det gjelder å satse på forskning og utvikling. Men ikke i verden. I Norden. Vi kan ikke nøye oss med sisteplassen, og tape for hele Norden når det gjelder forskningsinnsats.
Forskerforbundet vil utfordre de politiske partiene til en offensiv for å komme opp fra 5. plass i Norden og innta toppen av pallen når det gjelder investering i forskning og utvikling, sier Bjarne Hodne, leder i Forskerforbundet.
Den rødgrønne regjeringen har de to siste årene lagt frem et statsbudsjett med nullvekst i forskningsbudsjettene. NIFUs tall viser også at andelen FoU-årsverk i næringslivet og forskningssektoren var høyest i Sverige og lavest i Norge.
Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) offentliggjorde sin rapport 6. september.
- Norge er på femteplass når det gjelder å satse på forskning og utvikling. Men ikke i verden. I Norden. Vi kan ikke nøye oss med sisteplassen, og tape for hele Norden når det gjelder forskningsinnsats.
Forskerforbundet vil utfordre de politiske partiene til en offensiv for å komme opp fra 5. plass i Norden og innta toppen av pallen når det gjelder investering i forskning og utvikling, sier Bjarne Hodne, leder i Forskerforbundet.
Den rødgrønne regjeringen har de to siste årene lagt frem et statsbudsjett med nullvekst i forskningsbudsjettene. NIFUs tall viser også at andelen FoU-årsverk i næringslivet og forskningssektoren var høyest i Sverige og lavest i Norge.
Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) offentliggjorde sin rapport 6. september.
onsdag 5. september 2012
FAP-konferanse i Bergen 1. -2.november
Høstens FAP-konferanse har tema: FAP- også for ledere.
Konferansen er lagt til Hotell Grand Terminus i Bergen 1. -2. november.
mandag 3. september 2012
Informasjon om det endelige utfallet av hovedtariffoppgjøret 2012
Rikslønnsnemnden har nå avsagt kjennelse etter Unios streik i vår. Dette betyr at resultatet av vårens hovedtariffoppgjør blir gjort gjeldende for Unios medlemmer med virkning fra 8. juni. Etterbetaling for arbeidstakere som har vært i streik gis som hovedregel fra det tidspunkt streiken ble avsluttet. Rikslønnsnemndas kjennelse var derfor i tråd med det man kunne forvente utfra tidligere vedtak og praksis. Forskerforbundet er likevel meget skuffet over at Unio ikke fikk gjennomslag for kravene om justering av det fremforhandlede resultatet og virkningstidspunkt.
Unio klarte å streike seg tilbake til forhandlingsbordet. Dette er svært uvanlig, og oppnådde også etter en ny forhandlingsrunde et bedre tilbud fra arbeidsgiver. Dette var allikevel ikke tilstrekkelig. Unio bestemte seg for å kjempe kampen for utdanningsgruppene videre, fordi den økonomiske rammen i forhold til privat sektor var for lav og at det ikke var avsatt pott til ordinære sentrale justeringer.
Bortfall av ordinære justeringsforhandlinger betyr at vi ikke kan løfte enkeltgrupper, og at vi ikke kan endre relasjoner grupper imellom. Dette var og er et viktig prinsipp for Unio å opprettholde og videreføre.
Den økonomiske rammen resulterte i at forskjellen mellom Unios grupper og privat sektor øker. Streiken ble som kjent avsluttet med frivillig lønnsnemd. Men til tross for dette, kom ikke Rikslønnsnemnden våre krav i møte.
- Forskerforbundet er meget skuffet over resultatet av vårens hovedtariffoppgjør. Oppslutningen om streiken blant grasrota viste hvor sterk frustrasjonen er over lønnsnivået og motpartens vilje til å forbedre lønnsvilkårene til medlemsgruppene i Forskerforbundet. Vi forventer at vi med dette har lagt et godt grunnlag for større gjennomslag for våre krav. Men Forskerforbundet vil også i fremtiden være villig til å ta i bruk alle lovlige virkemidler for å få bedre lønn, sier Bjarne Hodne, leder i Forskerforbundet.
Kjennelsen i Rikslønnsnemnden er endelig. Forskerforbundet vil etter en totalvurdering trekke frem noen positive elementer fra forhandlingsresultatet, som vi bidrog til å få gjennomslag for.
Totalrammen er tross alt på ca 4,1 %. Forskerforbundets medlemmer for et tillegg fra 8. juni som innebærer et generelt tillegg på kr 12 000,- til og med ltr 55, og et prosenttillegg på +2,7 % fra ltr 56. Dette gir et tillegg på maksimalt kr 30 400,-. Det er også avsatt 1,1 % til lokale forhandlinger pr 1.september.
Videre ble det lagt inn justeringselementer 0,42% pr. 1 juli. Alle lønnsspenn heves med 1 trinn i bunnen, 3 trinn på toppen. Dvs. at de med laveste lønnstrinn får 1 ltr. Øvrige som er plassert i lønnsspenn får ingen opprykk i justeringselementet, men høyere tak. Alle lønnsrammer blir hevet med 1 trinn på topp, dvs at de som har nådd siste ansiennitetsopprykk i sin lønnsramme, får 1 lønnstrinn. Alle som er direkteplassert i en lønnsramme (alt 9-21) får 1 lønnstrinn. Hovedlønnstabellen øke med tre trinn fra dagens 99 til 101. Søndagstillegget øker fra kr 36,- pr time til kr 40,- pr time.
I tillegg er det gjort endringer i fellesbestemmelsene og forhandlingsbestemmelsene.
Hele kjennelsen i Sak 1/2012 (frivillig nemd) kan leses her (PDF).
Unio klarte å streike seg tilbake til forhandlingsbordet. Dette er svært uvanlig, og oppnådde også etter en ny forhandlingsrunde et bedre tilbud fra arbeidsgiver. Dette var allikevel ikke tilstrekkelig. Unio bestemte seg for å kjempe kampen for utdanningsgruppene videre, fordi den økonomiske rammen i forhold til privat sektor var for lav og at det ikke var avsatt pott til ordinære sentrale justeringer.
Bortfall av ordinære justeringsforhandlinger betyr at vi ikke kan løfte enkeltgrupper, og at vi ikke kan endre relasjoner grupper imellom. Dette var og er et viktig prinsipp for Unio å opprettholde og videreføre.
Den økonomiske rammen resulterte i at forskjellen mellom Unios grupper og privat sektor øker. Streiken ble som kjent avsluttet med frivillig lønnsnemd. Men til tross for dette, kom ikke Rikslønnsnemnden våre krav i møte.
- Forskerforbundet er meget skuffet over resultatet av vårens hovedtariffoppgjør. Oppslutningen om streiken blant grasrota viste hvor sterk frustrasjonen er over lønnsnivået og motpartens vilje til å forbedre lønnsvilkårene til medlemsgruppene i Forskerforbundet. Vi forventer at vi med dette har lagt et godt grunnlag for større gjennomslag for våre krav. Men Forskerforbundet vil også i fremtiden være villig til å ta i bruk alle lovlige virkemidler for å få bedre lønn, sier Bjarne Hodne, leder i Forskerforbundet.
Kjennelsen i Rikslønnsnemnden er endelig. Forskerforbundet vil etter en totalvurdering trekke frem noen positive elementer fra forhandlingsresultatet, som vi bidrog til å få gjennomslag for.
Totalrammen er tross alt på ca 4,1 %. Forskerforbundets medlemmer for et tillegg fra 8. juni som innebærer et generelt tillegg på kr 12 000,- til og med ltr 55, og et prosenttillegg på +2,7 % fra ltr 56. Dette gir et tillegg på maksimalt kr 30 400,-. Det er også avsatt 1,1 % til lokale forhandlinger pr 1.september.
Videre ble det lagt inn justeringselementer 0,42% pr. 1 juli. Alle lønnsspenn heves med 1 trinn i bunnen, 3 trinn på toppen. Dvs. at de med laveste lønnstrinn får 1 ltr. Øvrige som er plassert i lønnsspenn får ingen opprykk i justeringselementet, men høyere tak. Alle lønnsrammer blir hevet med 1 trinn på topp, dvs at de som har nådd siste ansiennitetsopprykk i sin lønnsramme, får 1 lønnstrinn. Alle som er direkteplassert i en lønnsramme (alt 9-21) får 1 lønnstrinn. Hovedlønnstabellen øke med tre trinn fra dagens 99 til 101. Søndagstillegget øker fra kr 36,- pr time til kr 40,- pr time.
I tillegg er det gjort endringer i fellesbestemmelsene og forhandlingsbestemmelsene.
Hele kjennelsen i Sak 1/2012 (frivillig nemd) kan leses her (PDF).
mandag 27. august 2012
OU-seminar 2. oktober
OU-seminar med tema En god prosess frem mot samlokalisering på Møllendalsveien/Kronstad
Seminaret er tirsdag 2 okt på Hotel terminus fra kl 12.00 – ca 19.00
Vi begynner med lunsj og avslutter med middag
Påmelding nedenfor
Programmet (med forbehold) er
Seminaret er tirsdag 2 okt på Hotel terminus fra kl 12.00 – ca 19.00
Vi begynner med lunsj og avslutter med middag
Påmelding nedenfor
Programmet (med forbehold) er
- Kl 12.00
Lunsj - Kl 13.00
Ansattes muligheter til medvirkning v/FF sentralt - Diskusjon
- Kl 14.45
&Kaffe - Kl 15.00
Hvor trykker skoen? v/? - Diskusjon
- Kl 16.15
Hva gjør vi videre for å medvirke til en god prosess? v/? - kl 17.00
Oppsummering - kl 17.30
Middag
fredag 29. juni 2012
Lokalisering i Møllendalsveien - medlemsmøte 16. mai 2012
Innledning ved Kristin Hinna. Styresak 135/11. Arbeidsgruppe presenterte forslag til hvem som skal sitte i Møllendalsveien, presentert på Allmenningen den 4. mai 2012. Konstaterer at forslaget ikke har mottatt noen kommentarer på Allmenningen. Vanskelig å si hvordan dette kan tolkes.
Forskerforbundets høringsuttalelse bør forankres i arbeidsgruppens fortolkning av sitt mandat, og hvorvidt forslagene underbygger høgskolens overordnete ambisjoner og strategisk plan.
Alternativ 1: alle bachelorstudenter skal ha sitt første studieår på Kronstad. Sentre, stipendiater, mastergradsstudenter og utvalgte 3. års studenter skal samles i Møllendalsveien. Fagpersonale lokaliseres der de har hoveddelen av sin virksomhet. Administrativt personale er fordelt ut fra hva som er hensiktsmessig for å kunne yte service på begge campuser.
Alternativ 2: Studieløp med liten grad av behov for spesialrom lokaliseres i Møllendalsveien.
Tas til orde for at felles kulturbygging nevnes som argument, men det argumenteres ikke (kun påstander) for at en slik kulturbygging faktisk vil finne sted. Identitetsbygging er temmelig løst definert. Identitet til en utdanning er trolig viktigere for den enkelte student enn identiteten til HiB som et stort fellesskap.
Må kunne la seg gjøre å la studentene flytte på seg og oppsøke de campusene hvor fagmiljøene befinner seg.
Kunne argumentert annerledes også for forskning, altså at forskningen bør legges nær undervisningen. Viktig å ta opp det at splittingen av fagmiljøer er svært problematisk.
Argumenteres delvis som om undervisningspersonalet er delt mellom undervisning på ulike nivå. På noen seksjoner er dette slett ikke tilfelle.
Nevnes etter- og videreutdanningsstudenter (mer enn 1600 i 2011). 246 dager med samlinger ved AL, 861 studenter. Problem at kantine og annen infrastruktur ikke er åpne på de tidspunktene hvor alle disse studentene er på campus. Skal denne undervisningen (EVO) legges til Møllendalsveien vil en neppe oppnå stordriftsfordeler på disse områdene.
Tanker om synergieffekter med hensyn til felles plassering av sentrene.
Målkonflikter, en kan ikke oppnå alt. Det tas til orde for at en fra fagforeningens side bør gå inn for å holde fagmiljøene samlet. Tar i forlengelsen av dette for at studentene bør være de som oppsøker undervisningen der fagmiljøene befinner seg.
Må få fram at konsekvensene av å splitte fagmiljøene og undervisningen. Vil kunne ende opp med at fagfolkene søker seg til undervisning der de sitter og en vil ende opp med ”Høgskolen på Kronstad” og ”Universitetet i Møllendalsveien”.
Alternativ 2 fungerer imidlertid også dårlig, da stipendiatene blir sittende et annet sted enn veilederne.
Oppsummert:
Forskerforbundets høringsuttalelse bør forankres i arbeidsgruppens fortolkning av sitt mandat, og hvorvidt forslagene underbygger høgskolens overordnete ambisjoner og strategisk plan.
Alternativ 1: alle bachelorstudenter skal ha sitt første studieår på Kronstad. Sentre, stipendiater, mastergradsstudenter og utvalgte 3. års studenter skal samles i Møllendalsveien. Fagpersonale lokaliseres der de har hoveddelen av sin virksomhet. Administrativt personale er fordelt ut fra hva som er hensiktsmessig for å kunne yte service på begge campuser.
Alternativ 2: Studieløp med liten grad av behov for spesialrom lokaliseres i Møllendalsveien.
Tas til orde for at felles kulturbygging nevnes som argument, men det argumenteres ikke (kun påstander) for at en slik kulturbygging faktisk vil finne sted. Identitetsbygging er temmelig løst definert. Identitet til en utdanning er trolig viktigere for den enkelte student enn identiteten til HiB som et stort fellesskap.
Må kunne la seg gjøre å la studentene flytte på seg og oppsøke de campusene hvor fagmiljøene befinner seg.
Kunne argumentert annerledes også for forskning, altså at forskningen bør legges nær undervisningen. Viktig å ta opp det at splittingen av fagmiljøer er svært problematisk.
Argumenteres delvis som om undervisningspersonalet er delt mellom undervisning på ulike nivå. På noen seksjoner er dette slett ikke tilfelle.
Nevnes etter- og videreutdanningsstudenter (mer enn 1600 i 2011). 246 dager med samlinger ved AL, 861 studenter. Problem at kantine og annen infrastruktur ikke er åpne på de tidspunktene hvor alle disse studentene er på campus. Skal denne undervisningen (EVO) legges til Møllendalsveien vil en neppe oppnå stordriftsfordeler på disse områdene.
Tanker om synergieffekter med hensyn til felles plassering av sentrene.
Målkonflikter, en kan ikke oppnå alt. Det tas til orde for at en fra fagforeningens side bør gå inn for å holde fagmiljøene samlet. Tar i forlengelsen av dette for at studentene bør være de som oppsøker undervisningen der fagmiljøene befinner seg.
Må få fram at konsekvensene av å splitte fagmiljøene og undervisningen. Vil kunne ende opp med at fagfolkene søker seg til undervisning der de sitter og en vil ende opp med ”Høgskolen på Kronstad” og ”Universitetet i Møllendalsveien”.
Alternativ 2 fungerer imidlertid også dårlig, da stipendiatene blir sittende et annet sted enn veilederne.
Oppsummert:
- Alle seksjonene som uttaler seg fremhever at miljøene, inkludert stipendiatene, holdes samlet.
- Må forholde oss til at 200 ansatte og tusen studenter må plasseres i Møllendalsveien.
- Ikke splitte – presentere konkrete forslag – intern høring i FF
- Bør komme med et konkret forslag – en tredje variant.
- Må formulere oss slik at vi synliggjør at vi mener at det å holde fagmiljøene samlete er viktigere enn å holde studentene samlet.
- Tas til orde for at det må være fullverdige servicefunksjoner i Møllendalsveien, inkludert bibliotekstjenester.
- Institutt for datateknikk ønsker å være samlet og vil forslå å flytte alle ansatte og studenter til Møllendalsveien.
- Være presis med hensyn til argumentene for å holde fagmiljøene samlet
torsdag 28. juni 2012
TBU med rapport etter inntektsoppgjørene
– Industrien vil ikke komme under 4 prosent i år. Jeg tror resultatet vil ligge nærmere 4 1/2 prosent, sier sjeføkonom Erik Orskaug, som er Unios medlem i Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU).
– I oppgjøret hevdet regjeringen at glidningen ikke ville bli høyere enn i 2010, ved siste hovedoppgjør. TBUs rapport viser at industriarbeiderne i NHO-bedrifter med en slik glidning i år ville få en lønnsvekst på 3,8 prosent. Blir glidningen som i fjor eller som gjennomsnittet av de 5 siste årene, vil industriarbeiderne derimot få en lønnsvekst på 4,4 prosent, sier Orskaug.
– Vi skal videre huske at frontfaget er hele industrien inklusive industrifunksjonærene. Aukrust skilte ikke mellom arbeidere og funksjonærer når han "lagde" frontfagsmodellen. Denne "utvidede frontfagsmodellen" har stått meget støtt de siste 10 årene. De som ønsker å gå bort fra denne tolkningen av frontfaget, vil undergrave lønnsdannelsen slik vi kjenner den i Norge, sier Orskaug.
TBUs tall for industrifunksjonærene i NHO-bedfrifter viser at glidningen her var 2,6 prosent i 2010, 2,8 prosent i fjor og 3,1 prosent i snitt de siste 5 årene. Blir glidningen som i tidligere år, blir industrifunksjonærenes lønnsvekst i år mellom 4 1/2 og 5 prosent.
– Samlet ligger det derfor an til at lønnsveksten i år for industriarbeidere og industrifunksjonærer vil ligge nærmere 4 1/2 prosent enn 4 prosent. Offentlig sektor vil da ha et klart etterslep i forhold til industrien to år på rad, sier Orskaug.
Les TBUs pressemelding og rapport:
Kilde: Unio
– I oppgjøret hevdet regjeringen at glidningen ikke ville bli høyere enn i 2010, ved siste hovedoppgjør. TBUs rapport viser at industriarbeiderne i NHO-bedrifter med en slik glidning i år ville få en lønnsvekst på 3,8 prosent. Blir glidningen som i fjor eller som gjennomsnittet av de 5 siste årene, vil industriarbeiderne derimot få en lønnsvekst på 4,4 prosent, sier Orskaug.
– Vi skal videre huske at frontfaget er hele industrien inklusive industrifunksjonærene. Aukrust skilte ikke mellom arbeidere og funksjonærer når han "lagde" frontfagsmodellen. Denne "utvidede frontfagsmodellen" har stått meget støtt de siste 10 årene. De som ønsker å gå bort fra denne tolkningen av frontfaget, vil undergrave lønnsdannelsen slik vi kjenner den i Norge, sier Orskaug.
TBUs tall for industrifunksjonærene i NHO-bedfrifter viser at glidningen her var 2,6 prosent i 2010, 2,8 prosent i fjor og 3,1 prosent i snitt de siste 5 årene. Blir glidningen som i tidligere år, blir industrifunksjonærenes lønnsvekst i år mellom 4 1/2 og 5 prosent.
– Samlet ligger det derfor an til at lønnsveksten i år for industriarbeidere og industrifunksjonærer vil ligge nærmere 4 1/2 prosent enn 4 prosent. Offentlig sektor vil da ha et klart etterslep i forhold til industrien to år på rad, sier Orskaug.
Les TBUs pressemelding og rapport:
- Etter inntektsoppgjørene 2012 – oppsummering av lønnsoppgjørene. Rapport fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene
- Pressemelding fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene
Kilde: Unio
Svarer Aasrud etter streiken
Statsråd Rigmor Aasrud mener arbeidstakersiden (Unio Stat, LO Stat, og YS Stat) brøt forhandlingene før et tilbud fra staten kom på bordet, og gikk til mekling. Organisasjonenes kritikk av at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett endret anslaget for inntektsveksten fra 4 prosent til 3,75, møter hun med å hevde at lønnsveksten alltid blir justert i revidert budsjett. Hun har tirret på seg samtlige organisasjoner ved å hevde at frontfaget skal være et gulv mer enn et tak for lønnsveksten i offentlig sektor.
– Hun forsøker seg med en bortforklaring om at hun ikke fikk anledning til å presentere et tilbud. Det er ikke troverdig. Hun hadde en ny sjanse i meklingen, men forskuslet også den. Aasrud legger dessuten opp til at lønnsgapet vil øke, særlig til funksjonærene i industrien. Det vil nok Unios medlemmer merke seg, sier Folkestad til ANB.
Snevert frontfag
Han mener prosessen bar preg av at regjeringen provoserte med både forsterkede motkrav, nedskriving av antatt lønnsvekst og fullmakter til egne forhandlere. I tillegg mente organisasjonene at regjeringen snevret inn forståelsen av frontfagsmodellen i offentlig sektor, der det heter at man skal ta hensyn til både arbeiderne og funksjonærsjiktet i industrien, melder ANB.
- Vi ser nå at omtrent 90 prosent av de statsansatte har tre års høyere utdanning eller mer. Da forstår alle at man kan ikke sammenligne lønnsutviklingen i staten med dem som kun har videregående skole i privat sektor.
I Aftenposten gir leder Pål N. Arnesen i YS Stat full støtte til Johannessens framstilling av saken.
Nå går også leder John Leirvaag i Norsk Tjenestemannslag (NTL) ut i ANB og sier at de ventet i to fulle uker på et reelt tilbud på tekstkrav og økonomi, men at møteboka understreker hva som egentlig hendte. Altså fint lite, etter hans mening.
Unios Arne Johannessen mener streiken kunne vært unngått om det ikke hadde vært for «dårlig håndverk» av motparten.
Kilde: Unio
– Hun forsøker seg med en bortforklaring om at hun ikke fikk anledning til å presentere et tilbud. Det er ikke troverdig. Hun hadde en ny sjanse i meklingen, men forskuslet også den. Aasrud legger dessuten opp til at lønnsgapet vil øke, særlig til funksjonærene i industrien. Det vil nok Unios medlemmer merke seg, sier Folkestad til ANB.
Snevert frontfag
Han mener prosessen bar preg av at regjeringen provoserte med både forsterkede motkrav, nedskriving av antatt lønnsvekst og fullmakter til egne forhandlere. I tillegg mente organisasjonene at regjeringen snevret inn forståelsen av frontfagsmodellen i offentlig sektor, der det heter at man skal ta hensyn til både arbeiderne og funksjonærsjiktet i industrien, melder ANB.
- Vi ser nå at omtrent 90 prosent av de statsansatte har tre års høyere utdanning eller mer. Da forstår alle at man kan ikke sammenligne lønnsutviklingen i staten med dem som kun har videregående skole i privat sektor.
I Aftenposten gir leder Pål N. Arnesen i YS Stat full støtte til Johannessens framstilling av saken.
Nå går også leder John Leirvaag i Norsk Tjenestemannslag (NTL) ut i ANB og sier at de ventet i to fulle uker på et reelt tilbud på tekstkrav og økonomi, men at møteboka understreker hva som egentlig hendte. Altså fint lite, etter hans mening.
Unios Arne Johannessen mener streiken kunne vært unngått om det ikke hadde vært for «dårlig håndverk» av motparten.
Kilde: Unio
onsdag 13. juni 2012
Lønn som fortjent
Det er neppe dristig å konkludere at 20 år med lokale lønnsforhandlinger for det første har bidratt til lav lønnsglidning, og for det andre har etablert en lønnsmessig differensiering som har medført at statens lønnsforhandlere ikke har funnet det påkrevd å løfte forskernes lønnsnivå for å rekruttere og beholde de antatt dyktigste medarbeiderne.
Forskerforbundet har stort sett vunnet de fleste lønnspolitiske slag, men lønnsmessig sakker vi mer og mer akterut. Professorene har for eksempel fått god uttelling i justeringsoppgjør, blir som regel tildelt brorparten av de lokale forhandlingspotter og har også hatt lønnsmessig medvind som følge av høgskolenes akkrediteringsstrev. Til tross for dette har selv denne gruppen hatt en svakere lønnsutvikling enn gjennomsnittet i staten. Og andre vitenskapelige grupper har hatt en enda dårligere lønnsutvikling. Hvorfor? Forklaringen er enkel: Vitenskapelig ansatte har ikke maktet eller evnet å sørge for at vår fagforening har strategier som tjener våre interesser som arbeidstakere.
Les hele kronikken i Forskerforum
Forskerforbundet har stort sett vunnet de fleste lønnspolitiske slag, men lønnsmessig sakker vi mer og mer akterut. Professorene har for eksempel fått god uttelling i justeringsoppgjør, blir som regel tildelt brorparten av de lokale forhandlingspotter og har også hatt lønnsmessig medvind som følge av høgskolenes akkrediteringsstrev. Til tross for dette har selv denne gruppen hatt en svakere lønnsutvikling enn gjennomsnittet i staten. Og andre vitenskapelige grupper har hatt en enda dårligere lønnsutvikling. Hvorfor? Forklaringen er enkel: Vitenskapelig ansatte har ikke maktet eller evnet å sørge for at vår fagforening har strategier som tjener våre interesser som arbeidstakere.
Les hele kronikken i Forskerforum
Usikkert tidspunkt for resultat i staten
Det er usikkert når det endelige resultatet for det statlige tariffområdet foreligger. Det kan gå over sommeren før Rikslønnsnemda konkluderer.
Les mer: Usikkert tidspunkt for stat-resultat - Unio
Les mer: Usikkert tidspunkt for stat-resultat - Unio
Abonner på:
Innlegg (Atom)