Forskerforbundets hederspris til Ove Jan Kvammen

Under årsmøtet den 5, mai hadde lokallaget ved Høgskolen i Bergen besøk av generalsekretær i Forskerforbundet, Hilde Gunn Avløyp. Hun overrakte Forskerforbundets hederspris til Ove Jan Kvammen. Ove Jan har gjennom mange år gjort en særlig innsats i lokallaget, i Forskerforbundets forening for teknologiutdanning og ikke minst som medlem av sentralstyret. Ove Jan fikk også takk og heder fra lokallaget, ved lokallagsleder Kristin Hinna.

Påmelding til årsmøte 6. mai

Årsmøtet blir på Radisson BLU Hotel Norge, Nedre Ole Bulls plass 4. Påmelding i skjemaet nedenfor.

Generalsekretæren Hilde Gunn Avløyp snakker om dagsaktuelle saker for Forskerforbundet.


Dagsorden 6. mai 2015:

1) Konstituering

a. Godkjenning av innkalling
b. Velg av møteledere
c. Valg av referent
d. Valg av to personer til å underskrive protokoll

e. Godkjenning av dagsorden

2) Årsmelding 2014 – 15 v/leder

3) Regnskap 2014 m/ note Balanseregnskap v/kasserer

4) Styrets forslag til Arbeidsprogram 2015-16 v/leder

5) Styrets forslag til Budsjett 2015 og første halvår 2016 v/kasserer

6) Valg av lokallagsleder v/leder av valgkomiteen

7) Valg av lokallagsstyre v/leder av valgkomiteen

8) Valg av delegater til Representantskapsmøte 20.-21. oktober 2015

9) Valg av valgkomite v/leder

Meir praksisnær kunnskap

Sigurd Haga, forskar ved Seniorsenteret, HiOA, skriv om "praksisnær kunnskap":


Då leiaren av Forskarforbundet, Petter Aaslestad, vart spurd om kva han ville gjort dersom han var kunnskapsminister i ti minuttar, svara han slik:

«Kunnskapsministeren bør slå et slag for det praksisnære forsknings- og utviklingsarbeidet i profesjonsutdanningene og også minne resten av akademia om deres betydning.» (Forskerforum nr. 10, 2014).

Utsegna er uttrykk for ei viktig prioritering. Men den er også kontroversiell. I ei tid då leiinga ved dei fleste høgskolane er prega av ei sterk universitetsentusiasme, viser ordet praksisnær til eit alternativ til det kunnskapssynet og den utviklingstenkjinga som har vore så framtredande ved høgskolane etter 1994. 

/../
I fråværet av ein grunnleggande fagdebatt har universitetsorienteringa ført til at den praktiske kunnskapstypen og høgskolen si primære verksemd; utdanning til praktisk yrkesutøving, er blitt nedprioritert. Slik eg ser det var Kvalitetsreforma i 2003 det største steget i utviklinga bort frå den praksis og det perspektivet som skulle ta hand om den praksisnære fagutviklinga ved høgskolen. Dei sterke insentiva: ordningane med bachelor- og mastergrad og tilrettelegging for doktorgrad og professoropprykk, fullførde langt på veg «universitetiseringa» av høgskolen.

Så attende til Aaslestads viktige utfordring: Korleis kan kunnskapsministeren, i den situasjonen høgskolen nå er i, slå eit slag for ei praksisnær utvikling av av profesjonsutdanningane?

Mitt første tips til kunnskapsministeren er at han må ta utgangspunkt i at profesjonshøgkolen og universitetet har ulike mandat. Høgskolen si primære oppgåve er å utdanne høgt kvalifiserte profesjonsutøvarar: lærarar, helse- og omsorgspersonell, ingeniørar, politi osb. Dette er handlings- og samhandlingsorienterte yrkje. Det dreier seg om konkret og direkte deltaking, om medverknad og inngrep i folks liv; i klasserommet, i behandlings- og omsorgssituasjonar, bak skrankene, på byggeplassar og i gatene. Profesjonsutøvarane er velferdssamfunnet sine frontsoldatar og intellektuelle førstelinearbeidarar: Dei skal i sin praksis også formidle samfunnet vårt sine verdiar. Det er denne verdiforankra profesjonelle praksisen som skal gi utøvarane status og verdi. Ved forskingsuniversitetet er det andre ideal som rår grunnen, t.d. opparbeiding av ny, universell kunnskap og publisering i internasjonale tidsskrift.

Kilde: Khrono

Påmelding OU-seminar, 23. - 25. april

Årets vårseminar for medlemmene blir i år fra 23.-25. april på Voss, Fleischer's hotell.

Vi drar fra Bergen med tog kl. 15.14, den 23.

Vi har fått vår leder Petter Aaslestad til å snakke om dagsaktuelle saker for FF.

Temaet for seminaret er Ny Campus – ny struktur: hvordan blir «livet» vårt?

Programmet er ikke 100% satt, men endelig program vil bli sendt ut når alle brikkene er på plass. 

Frist for påmelding er 26 mars. i skjemaet nedenfor:

Kontorlandskap hemmer kreativitet

En standhaftig myte er den om at åpne kontorlandskap er så bra for samarbeid, nyskapning og produktivitet. Forskning viser at sånn er det ikke, og den kortsiktige gevinsten kan fort ende med svakere prestasjoner og økt sykefravær.

Vil du ha originale løsninger og innovasjon er det neppe hverken «free seating» og «clean desk» eller en stri strøm av Jafase-seminarer og idémyldring med gule postit-lapper som skal til. Snarere bør du sørge for at dine ansatte har rikelig med tilgang til stille rom der de kan jobbe godt og konsentrert helt for seg selv.

Ny forskning har vist at folk kommer på flere gode ideer hvis de sitter alene på et rom, enn hvis de skal myldres frem i fellesskap. I grupper blir tankerekker avbrutt, og selvsensur trer fortere i kraft.

Kilde: DN.no via Arkitektur & Miljøteknologi

Her er de største tidstyvene i staten

Tilsammen har 130 virksomheter anmeldt sine tidstyver til Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). Tyvene pleier å slå til idet personalet sitter nedsyltet i de faste oppdragene som svinebinder staten:<

• Det må rapporteres.
• Det må oversettes.
• Det må konsulteres.
• Det må gjennomføres anbudsrunder.
• Det må svares på innsynsbegjæringer.
• Det må iverksettes implementering av komplekse og tungt formulerte EØS-direktiver fra Brussel.
• Det må skrives reiseregninger.
• Det må sendes ut brev som svært få leser.
• Det må brukes mye tid på å avklare hvem i staten som «eier» saken.
• Og så har vi denne hersens dataen. IKT-systemer som ikke fungerer som de skal, eller ikke kommuniserer godt nok med andre IKT-systemer, er en vedvarende kilde til bannskap og eksem.

Kilde: Aftenposten

Flere av de store høgskolene kan bli stående igjen alene

Minst syv av dagens høyskoler kommer til å bli en del av et universitet, noen allerede fra 2016. Flere av dem dras motvillig inn i en fusjon fordi Kunnskapsdepartementet mener de er for små til å fortsette alene.

På den andre siden står høyskolene som er store nok til å fortsette alene, men som vil bli universitet. De må smøre seg med tålmodighet. Regjeringen bestemte i 2013 å sette en foreløpig stopper for skoler som vil rykke opp til å bli universitet.

– Høyskolene forsvinner fra kartet, det blir bare noen få igjen. Det såkalte høyskoleoppdraget vil smuldre opp, sier rektor Ole-Gunnar Søgnen ved Høgskolen i Bergen.

Han jobber for å bli godkjent som universitet, men frykter å bli stående igjen som én av få høyskoler etter denne vårens omfattende fusjonsrunder.

Kilde: DN.no

10.000 protesterte i Bergen

Les mer i Bergens Tidende og om aksjonen på Forskerforbundets nettsider og mittarbeidsliv.no

NTNU blir landets største universitet

NTNU-styret gikk onsdag kveld inn for å fusjonere med Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), Høgskolen i Ålesund og Høgskolen i Gjøvik. Høgskolen i Narvik var lenge aktuell for NTNU, ble ble droppet. Nå havner den sannsynligvis under Universitetet i Tromsø.Dermed ligger universitetet i Trondheim an til å samle 38.000 studenter og bli Norges desidert største. Universitetet i Oslo er størst i dag med 27.000 studenter.

Fusjonen ble vedtatt av et splittet styre. Alle de fem ansatterepresentantene i styret stemte for det stikk motsatte alternativet - at NTNU fortsetter som før, alene. Alle de fire eksterne styrerepresentantene og de to studentrepresentantene var imidlertid for fusjon. Dermed fikk NTNU-rektor Gunnar Bovim det som han ville, med seks mot fem stemmer.

I sin innstilling rådet han styret til å stemme for fusjon.

Kilde: DN.no

Hvordan skal forskere stimuleres til mer forskning?

Ekspertgruppen ønsker kraftigere belønning av samarbeid. Kompleksiteten i deres forslag slår til og med cricket når det gjelder uforståelighet, skriver Curt Rice, professor i språkvitenskap, Universitetet i Tromsø.

Deres store gjennombrudd ser ut til å være forslaget om å dele det ene publiseringspoenget med kvadratroten til antall forfattere. En artikkel med fire forfattere gir et halvpoeng (1/√4) til hver av de fire. Artikkelen blir da plutselig verdt to poeng og ikke ett. En artikkel med 16 forfattere blir verdt (vent …) fire poeng, siden hver av de 16 får godskrevet en fjerdedel av ett poeng (1/√16). Det er ingen faglige grunner til å oppfordre til stadig flere medforfattere. 16 forfattere gjør det ikke nødvendigvis bedre enn fire, men formelen tyder på det.
/../
Forslaget om å gjøre en artikkel viktigere når den har flere forfattere, vil belønne fagfelt med tradisjoner for flerforfatterskap, det vil si realfag og medisin. Gitt at institusjonene deler på en fast pott nasjonalt, medfører denne endringen også mindre penger til fagfelt uten slike tradisjoner.

Beregninger gjort ved Universitetet i Tromsø viser at dersom utvalgets modell var blitt brukt i fjor, ville de to fakultetene som representerer medisin og naturfag ha fått 26 prosents økning i sin del av universitetets belønningsmidler. Samtidig vil fakultetene som representerer humaniora, samfunnsfag og jus få et kutt på nesten 40 prosent. Det står mange millioner kroner på spill her.

Kilde: Aftenposten