Tema for seminaret er: Forvaltning versus fag for faglige og administrative ansatte. FOU i den nyere tid
Påmelding innen 14 april via skjemaet nedenfor.
tirsdag 18. mars 2014
OU-seminar 24. -26. april
Tradisjonen tro inviterer Forskerforbundet til vårseminar. Vi skal i år til Haaheim gård på Tysnes fra 24. – 26. april. Vi drar med buss fra Bytasjonen kl. 14.30 den 24. Avreise fra Haaheim kl. 13.00 den 26.
Tema for seminaret er: Forvaltning versus fag for faglige og administrative ansatte. FOU i den nyere tid
Påmelding innen 14 april via skjemaet nedenfor.
Tema for seminaret er: Forvaltning versus fag for faglige og administrative ansatte. FOU i den nyere tid
Påmelding innen 14 april via skjemaet nedenfor.
tirsdag 11. mars 2014
Betydningen av ulike styringsmodeller for lærestedenes strategiarbeid
Sammendrag av NIFU- rapport 2013-43 "Styring og strategi Betydningen av ulike styringsmodeller for lærestedenes strategiarbeid":
Kvalitetsreformen i 2003 ga universiteter og høyskoler mulighet til å velge mellom to hovedmodeller for styring og ledelse på øverste nivå/lærestedsnivå:
Kvalitetsreformen i 2003 ga universiteter og høyskoler mulighet til å velge mellom to hovedmodeller for styring og ledelse på øverste nivå/lærestedsnivå:
- Valgt rektor og tilsatt direktør, der rektor fungerer som styreleder og der direktør er styrets sekretær og øverste administrative leder
- Rektor tilsatt som øverste faglige og administrative leder og som også innehar rollen som styrets sekretær. I denne modellen peker Kunnskapsdepartementet ut styreleder blant de eksterne styremedlemmene.
onsdag 5. mars 2014
Lønns- og karrieremuligheter for teknisk-administrativt personale
Forskerforbundet skal arbeide videre med politikkutforming for TA-personalet i tiden som kommer. Vi skal jobbe for at den rollen og kompetansen dere representerer blir synliggjort både eksternt og innad i Forskerforbundet – se lederens spalte i Forskerforum 3/2014 (s. 42).
Undersøkelsen og rapporten ble laget i samarbeid med Forskerforbundets forening for teknisk/administrativt personalet (FFTA). Dette er en av ti fagpolitiske foreninger i Forskerforbundet, og den som arbeider spesifikt med problemstillinger for TA-personell. Som medlem i Forskerforbundet kan du velge å være med i denne fagpolitisk forening i tillegg til ditt ordinære medlemskap. FFTA gir deg prøvemedlemskap gratis ut året 2014, så kan du se om dette er aktuelt å være med videre ved årets slutt og da vil det tilløpe en liten separat kontingent.
Undersøkelsen og rapporten ble laget i samarbeid med Forskerforbundets forening for teknisk/administrativt personalet (FFTA). Dette er en av ti fagpolitiske foreninger i Forskerforbundet, og den som arbeider spesifikt med problemstillinger for TA-personell. Som medlem i Forskerforbundet kan du velge å være med i denne fagpolitisk forening i tillegg til ditt ordinære medlemskap. FFTA gir deg prøvemedlemskap gratis ut året 2014, så kan du se om dette er aktuelt å være med videre ved årets slutt og da vil det tilløpe en liten separat kontingent.
Ta kontakt med leder Iris Sigdestad (iris.sigdestad@nmbu.no) for mer informasjon om FFTA.
mandag 10. februar 2014
De ansattes foreninger ved HiB ønsker valgt rektor
17 desember 2013 leste vi på Allmenningen oppslag «Valgt eller tilsatt rektor»
Det er et lite nyansert oppslag der man ser på forholdet mellom STYRET og REKTOR ift valgt/tilsatt rektor.
Vi forstår det slik at det er den første tilnærming for styre som skal ha Styreseminar 4 februar. Dette er en sak som bør ha brei forankring i kollegiet, men ser at dette kan bli en «hurtigvedtak» uten særlig medvirkning i en tid som er svært travel for oss hvis vi ikke nå engasjerer oss. Så derfor…
DE ANSATTES FORENINGER VED HIB ØNSKER VALGT REKTOR
Det er et lite nyansert oppslag der man ser på forholdet mellom STYRET og REKTOR ift valgt/tilsatt rektor.
Vi forstår det slik at det er den første tilnærming for styre som skal ha Styreseminar 4 februar. Dette er en sak som bør ha brei forankring i kollegiet, men ser at dette kan bli en «hurtigvedtak» uten særlig medvirkning i en tid som er svært travel for oss hvis vi ikke nå engasjerer oss. Så derfor…
DE ANSATTES FORENINGER VED HIB ØNSKER VALGT REKTOR
mandag 27. januar 2014
Organisering av lokallaget
På årsmøte 7. mai 2013 kom vi ikke til en konklusjon om hvordan Lokallaget skulle være organisert etter en samlokalisering.
Sak 4 Endring av vedtektene etter innspill fra arbeidsgruppen som har sett på organisering av lokallaget
Jon Hoem la fram innstillinga fra arbeidsgruppen og skisserte tre mulige modeller for framtidig organisering av Lokallaget. Svein Ole Sataøen målbar synspunkt f ra årsmøte i lokallaget ved AL og ba om at saken ble utsatt til neste årsmøte.
Det ble stemt over dette forslaget: Framtidig organisering av lokallaget i FF ved HiB blir utsatt og kommer opp som årsmøtesak i 2014. Lokallagsstyret bearbeider i mellomtiden forslagene som har kommet fram og legger fram saken til neste årsmøte.
Forslaget om utsettelse ble vedtatt med 27 mot 11 stemmer.
(http://arkiv.ff-hib.no/referater-fra-lokallagstyremoeter/referater-2013/05-13-aarsmoete-7-mai-2013)
Forslag 1 fra arbeidsgruppa:
Forslag 2 fra styret:
Forslag 3
Sak 4 Endring av vedtektene etter innspill fra arbeidsgruppen som har sett på organisering av lokallaget
Jon Hoem la fram innstillinga fra arbeidsgruppen og skisserte tre mulige modeller for framtidig organisering av Lokallaget. Svein Ole Sataøen målbar synspunkt f ra årsmøte i lokallaget ved AL og ba om at saken ble utsatt til neste årsmøte.
Det ble stemt over dette forslaget: Framtidig organisering av lokallaget i FF ved HiB blir utsatt og kommer opp som årsmøtesak i 2014. Lokallagsstyret bearbeider i mellomtiden forslagene som har kommet fram og legger fram saken til neste årsmøte.
Forslaget om utsettelse ble vedtatt med 27 mot 11 stemmer.
(http://arkiv.ff-hib.no/referater-fra-lokallagstyremoeter/referater-2013/05-13-aarsmoete-7-mai-2013)
Forslag 1 fra arbeidsgruppa:
Lokallagsstyret består av 8 personer, hvorav en leder. Leder blir valgt særskilt. Lederen er Forskerforbundets øverste tillitsvalgte på institusjonen og representerer … Lokallagsstyret settes så langt som mulig sammen slik at det tas hensyn til representasjon fra, ulike stillingsgrupper fag- og utdanningsretninger, arbeidssted, samt kjønn.
Forskerforbundet ved Høgskolen i Bergen har 2 klubber: En klubb for ansatte i administrativ stilling og en klubb for ansatte i undervisnings- og forskerstilling... Klubbstyret består av minst 4 personer, hvorav en leder. Lederen blir valgt særskilt. Klubbleder kan ikke samtidig være leder av lokallagsstyret.
Forslag 2 fra styret:
Lokallagsstyret består av 8 personer, hvorav en leder. Leder blir valgt særskilt. Lederen er Forskerforbundets øverste tillitsvalgte på institusjonen og representerer …
Lokallagsstyret settes så langt som mulig sammen slik at det tas hensyn til representasjon fra, ulike stillingsgrupper fag- og utdanningsretninger, arbeidssted, samt kjønn.
Forslag 3
Lokallaget vil forsetter i sin nåværende form med et Lokallagsstyre bestående av 5 personer, hvorav en leder. Leder blir valgt særskilt.
Det er 4 Klubber, en på hver driftsenhet (AL, AI, AHS, SA). Hver klubb har et klubbstyre. Klubbstyret består av minst 2 personer, hvorav en leder. Lederen blir valgt særskilt…
tirsdag 21. januar 2014
Undersøkelse om forskningsfinansiering
Til medlemmer av Forskerforbundet, ansatt i vitenskapelige stillinger:
Norske forskningsmiljøer deltar i mindre grad enn ønskelig i EUs rammeprogrammer. Dette til tross for at innvilgelsesprosenten er langt høyere der enn ved flere norske konkurransearenaer. Den lave deltakelsen gjelder både universitets- og høyskolesektoren, instituttsektoren, helsesektoren og næringslivet. Selv de universitetene som deltar mest, ligger langt bak tilsvarende institusjoner i Sverige og Danmark.
Norske forskningsmiljøer deltar i mindre grad enn ønskelig i EUs rammeprogrammer. Dette til tross for at innvilgelsesprosenten er langt høyere der enn ved flere norske konkurransearenaer. Den lave deltakelsen gjelder både universitets- og høyskolesektoren, instituttsektoren, helsesektoren og næringslivet. Selv de universitetene som deltar mest, ligger langt bak tilsvarende institusjoner i Sverige og Danmark.
I forbindelse med igangsettelsen av det nye rammeprogrammet Horisont 2020 ønsker vi i Forskerforbundet å vite litt mer om eventuelle erfaringer med EUs rammeprogram og hva dere som vitenskapelig ansatte mener er årsaken til at ikke flere søker. Vi håper derfor du tar deg tid til å svare på spørsmålene i denne undersøkelsen i løpet av uka, uavhengig av om du har erfaring med EUs rammeprogram fra før.
Du får epost fra Forskerforbundet med link til undersøkelsen.
Du får epost fra Forskerforbundet med link til undersøkelsen.
onsdag 15. januar 2014
Studentleder: - 250 mill. sløst bort på arbeidsdeling
- Dette er betydelig sløsing med offentlige penger. Det er nærmest sløst bort 250 millioner kroner på en arbeidsdeling som ingen har sett noe til, sier leder Ola Magnussen Rydje i Norsk Studentorganisasjon til VG.
Tirsdag møter han kunnskapsministeren og Utdannings-Norge på den årlige kontaktkonferansen mellom regjeringen og lederne for universiteter og høyskoler.
Rydje får støtte fra Riksrevisjonen, som senest i sin årlige hovedrevisjon av departementene i 2012, kritiserte Kunnskapsdepartementet for manglende styring av midlene og null krav til rapportering om hva midlene er brukt til.
Kilde: VG Nett om Skole og utdanning
Tirsdag møter han kunnskapsministeren og Utdannings-Norge på den årlige kontaktkonferansen mellom regjeringen og lederne for universiteter og høyskoler.
Rydje får støtte fra Riksrevisjonen, som senest i sin årlige hovedrevisjon av departementene i 2012, kritiserte Kunnskapsdepartementet for manglende styring av midlene og null krav til rapportering om hva midlene er brukt til.
Kilde: VG Nett om Skole og utdanning
tirsdag 14. januar 2014
Slik vil kunnskapsministeren endre norsk utdannelse
– I dag varierer kvaliteten i norsk høyere utdannelse og forskning for mye, sa Torbjørn Røe Isaksen (H) under tirsdagens Kontaktkonferanse i Oslo.
Kunnskapsministeren la frem syv punkter som skal være førende for hvordan regjeringen skal endre høyere utdannelse og forskning denne stortingsperioden.
Kunnskapsministeren la frem syv punkter som skal være førende for hvordan regjeringen skal endre høyere utdannelse og forskning denne stortingsperioden.
søndag 12. januar 2014
Stopp dagens kunnskapsapartheid!
Margrethe Gaassand, Thomas Sætre Jakobsen, Levon Marsland, og Hilde Refstie, alle stipendiater ved Geografisk Institutt, NTNU, skriver om tilgangen til forskningsresultater.
Fjorårets kampanje fra Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) «Sharing is caring», fokuserte nettopp på hvordan store deler av forskning ikke er tilgjengelig for forskere og studenter i det globale sør, noe som bidrar til å skape økte skiller.
Ikke bare er det urettferdig, det er også hemmende for kunnskapsproduksjonen siden det begrenser vitenskapelige bidrag og diskusjoner fra en stor del av forskerverdenen. I tillegg til universiteter i Sør mangler også mange praksisnære institutter og organisasjoner tilgang til tidsskrifter. Dette forsterker de allerede eksisterende skillene mellom akademia og praksis. Når NTNU alene betaler mer enn 40 millioner årlig i lisenser for elektroniske tidsskrifter sier det seg selv at organisasjoner uten store finansielle muskler blir utelatt.
En av årsakene til at åpne tidsskrifter sliter med å etablere seg er at det er vanskelig å tiltrekke seg gode folk til å publisere og fagfellevurdere. Mange forskere foretrekker å publisere i de veletablerte (og som regel lukkede) tidsskriftene for å være en del av en forskningssamtale med lange tradisjoner, dype røtter og den anerkjennelse det medfølger.
En annen årsak til at man finner få seriøse nonprofit tidsskrifter med åpen tilgang er manglende midler til å drive denne typen tidsskrifter. Selv om mye av jobben dekkes av forskere trenger man midler til redaktørarbeid, språkvasking, markedsføring og andre administrative driftsoppgaver. Dette gjøres i noen tilfeller på frivillig basis, men man trenger støtte for å kunne konkurrere mot de mer kommersielt drevne aktørene.
Et interessant tankeeksperiment ville vært å se hvor langt man kunne kommet hvis man omdirigerte noen av pengene man brukte på lisenser til å støtte oppstart og drift av non profitt tidsskrifter med åpen tilgang.
Fjorårets kampanje fra Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) «Sharing is caring», fokuserte nettopp på hvordan store deler av forskning ikke er tilgjengelig for forskere og studenter i det globale sør, noe som bidrar til å skape økte skiller.
Ikke bare er det urettferdig, det er også hemmende for kunnskapsproduksjonen siden det begrenser vitenskapelige bidrag og diskusjoner fra en stor del av forskerverdenen. I tillegg til universiteter i Sør mangler også mange praksisnære institutter og organisasjoner tilgang til tidsskrifter. Dette forsterker de allerede eksisterende skillene mellom akademia og praksis. Når NTNU alene betaler mer enn 40 millioner årlig i lisenser for elektroniske tidsskrifter sier det seg selv at organisasjoner uten store finansielle muskler blir utelatt.
En av årsakene til at åpne tidsskrifter sliter med å etablere seg er at det er vanskelig å tiltrekke seg gode folk til å publisere og fagfellevurdere. Mange forskere foretrekker å publisere i de veletablerte (og som regel lukkede) tidsskriftene for å være en del av en forskningssamtale med lange tradisjoner, dype røtter og den anerkjennelse det medfølger.
En annen årsak til at man finner få seriøse nonprofit tidsskrifter med åpen tilgang er manglende midler til å drive denne typen tidsskrifter. Selv om mye av jobben dekkes av forskere trenger man midler til redaktørarbeid, språkvasking, markedsføring og andre administrative driftsoppgaver. Dette gjøres i noen tilfeller på frivillig basis, men man trenger støtte for å kunne konkurrere mot de mer kommersielt drevne aktørene.
Et interessant tankeeksperiment ville vært å se hvor langt man kunne kommet hvis man omdirigerte noen av pengene man brukte på lisenser til å støtte oppstart og drift av non profitt tidsskrifter med åpen tilgang.
Kilde: Aftenposten
I hurtigforskningens tid
Jørgen Bølstad, seniorforsker, ETH Zürich, skriver om den manglende sammenhengen mellom økende publisering og kvaliteten på forskning.
Etter å ha vunnet nobelprisen i fysikk, uttalte Peter Higgs at han ikke ville vært produktiv nok til å jobbe ved dagens universiteter, og neppe ville fått ro til å gjøre det arbeidet han fikk prisen for. Systemkritikk og kynisme er ikke nytt i akademia, men uroen synes å være økende, og med god grunn.
Det rådende forskningspolitiske regimet er basert på en ide om at kunnskap kan og bør masseproduseres. Forskere forventes å produsere originale, viktige og pålitelige innsikter på løpende bånd, og ytre incentiver og kontrollregimer skal sikre at de gjør akkurat det. Men er noe slikt i det hele tatt mulig?
På papiret får politikerne det de vil ha - tilsynelatende mer forskning. I de hundre årene fra 1907 til 2007 ble for eksempel antallet naturvitenskaplige artikler doblet omtrent hvert 15. år.
En simuleringsstudie konkluderer at de fleste publiserte funn kan forventes å være feilaktige. Selv om denne konklusjonen kan være noe overdrevet, er det nokså klart at dagens publiseringspraksis leder til en overrapportering av tilsynelatende positive funn.
Dagens fokus på målbar effektivitet er så sterkt at det går ut over både teori, metode og integritet. Det er kanskje på tide å spørre om ikke publiseringspresset har gått for langt. Er vi tjent med å drukne i artikler vi ikke kan stole på? Noen vil selvsagt si at vi må akseptere trivielle og feilaktige studier for å av og til finne gode studier iblant dem.
Faren er imidlertid at de pålitelige, nøysomme og etterrettelige forskerne utkonkurreres av de mer «produktive». Da kan vi gå glipp av de viktigste innsiktene.
Kilde: Aftenposten
Etter å ha vunnet nobelprisen i fysikk, uttalte Peter Higgs at han ikke ville vært produktiv nok til å jobbe ved dagens universiteter, og neppe ville fått ro til å gjøre det arbeidet han fikk prisen for. Systemkritikk og kynisme er ikke nytt i akademia, men uroen synes å være økende, og med god grunn.
Det rådende forskningspolitiske regimet er basert på en ide om at kunnskap kan og bør masseproduseres. Forskere forventes å produsere originale, viktige og pålitelige innsikter på løpende bånd, og ytre incentiver og kontrollregimer skal sikre at de gjør akkurat det. Men er noe slikt i det hele tatt mulig?
På papiret får politikerne det de vil ha - tilsynelatende mer forskning. I de hundre årene fra 1907 til 2007 ble for eksempel antallet naturvitenskaplige artikler doblet omtrent hvert 15. år.
En simuleringsstudie konkluderer at de fleste publiserte funn kan forventes å være feilaktige. Selv om denne konklusjonen kan være noe overdrevet, er det nokså klart at dagens publiseringspraksis leder til en overrapportering av tilsynelatende positive funn.
Dagens fokus på målbar effektivitet er så sterkt at det går ut over både teori, metode og integritet. Det er kanskje på tide å spørre om ikke publiseringspresset har gått for langt. Er vi tjent med å drukne i artikler vi ikke kan stole på? Noen vil selvsagt si at vi må akseptere trivielle og feilaktige studier for å av og til finne gode studier iblant dem.
Faren er imidlertid at de pålitelige, nøysomme og etterrettelige forskerne utkonkurreres av de mer «produktive». Da kan vi gå glipp av de viktigste innsiktene.
Kilde: Aftenposten
Abonner på:
Innlegg (Atom)