Slik vil kunnskapsministeren endre norsk utdannelse

– I dag varierer kvaliteten i norsk høyere utdannelse og forskning for mye, sa Torbjørn Røe Isaksen (H) under tirsdagens Kontaktkonferanse i Oslo.

Kunnskapsministeren la frem syv punkter som skal være førende for hvordan regjeringen skal endre høyere utdannelse og forskning denne stortingsperioden.

Stopp dagens kunnskapsapartheid!

Margrethe Gaassand, Thomas Sætre Jakobsen, Levon Marsland, og Hilde Refstie, alle stipendiater ved Geografisk Institutt, NTNU, skriver om tilgangen til forskningsresultater.

Fjorårets kampanje fra Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) «Sharing is caring», fokuserte nettopp på hvordan store deler av forskning ikke er tilgjengelig for forskere og studenter i det globale sør, noe som bidrar til å skape økte skiller. 

Ikke bare er det urettferdig, det er også hemmende for kunnskapsproduksjonen siden det begrenser vitenskapelige bidrag og diskusjoner fra en stor del av forskerverdenen. I tillegg til universiteter i Sør mangler også mange praksisnære institutter og organisasjoner tilgang til tidsskrifter. Dette forsterker de allerede eksisterende skillene mellom akademia og praksis. Når NTNU alene betaler mer enn 40 millioner årlig i lisenser for elektroniske tidsskrifter sier det seg selv at organisasjoner uten store finansielle muskler blir utelatt.

En av årsakene til at åpne tidsskrifter sliter med å etablere seg er at det er vanskelig å tiltrekke seg gode folk til å publisere og fagfellevurdere. Mange forskere foretrekker å publisere i de veletablerte (og som regel lukkede) tidsskriftene for å være en del av en forskningssamtale med lange tradisjoner, dype røtter og den anerkjennelse det medfølger.

En annen årsak til at man finner få seriøse nonprofit tidsskrifter med åpen tilgang er manglende midler til å drive denne typen tidsskrifter. Selv om mye av jobben dekkes av forskere trenger man midler til redaktørarbeid, språkvasking, markedsføring og andre administrative driftsoppgaver. Dette gjøres i noen tilfeller på frivillig basis, men man trenger støtte for å kunne konkurrere mot de mer kommersielt drevne aktørene.

Et interessant tankeeksperiment ville vært å se hvor langt man kunne kommet hvis man omdirigerte noen av pengene man brukte på lisenser til å støtte oppstart og drift av non profitt tidsskrifter med åpen tilgang.

Kilde: Aftenposten

I hurtigforskningens tid

Jørgen Bølstad, seniorforsker, ETH Zürich, skriver om den manglende sammenhengen mellom økende publisering og kvaliteten på forskning.

Etter å ha vunnet nobelprisen i fysikk, uttalte Peter Higgs at han ikke ville vært produktiv nok til å jobbe ved dagens universiteter, og neppe ville fått ro til å gjøre det arbeidet han fikk prisen for. Systemkritikk og kynisme er ikke nytt i akademia, men uroen synes å være økende, og med god grunn.

Det rådende forskningspolitiske regimet er basert på en ide om at kunnskap kan og bør masseproduseres. Forskere forventes å produsere originale, viktige og pålitelige innsikter på løpende bånd, og ytre incentiver og kontrollregimer skal sikre at de gjør akkurat det. Men er noe slikt i det hele tatt mulig?

På papiret får politikerne det de vil ha - tilsynelatende mer forskning. I de hundre årene fra 1907 til 2007 ble for eksempel antallet naturvitenskaplige artikler doblet omtrent hvert 15. år.

En simuleringsstudie konkluderer at de fleste publiserte funn kan forventes å være feilaktige. Selv om denne konklusjonen kan være noe overdrevet, er det nokså klart at dagens publiseringspraksis leder til en overrapportering av tilsynelatende positive funn.

Dagens fokus på målbar effektivitet er så sterkt at det går ut over både teori, metode og integritet. Det er kanskje på tide å spørre om ikke publiseringspresset har gått for langt. Er vi tjent med å drukne i artikler vi ikke kan stole på? Noen vil selvsagt si at vi må akseptere trivielle og feilaktige studier for å av og til finne gode studier iblant dem.

Faren er imidlertid at de pålitelige, nøysomme og etterrettelige forskerne utkonkurreres av de mer «produktive». Da kan vi gå glipp av de viktigste innsiktene.

Kilde: Aftenposten

Savner klare karriereløp i administrasjonen

Mens vitenskapelig ansatte har noenlunde definerte karrierestiger både før og etter oppnådd førstestillingskompetanse, følger teknisk/administrativt ansatte tre hovedtrinn: konsulent, rådgiver og seniorrådgiver. Hva som kreves for å flytte seg oppover denne stigen, er i beste fall uklart, viser en stor spørreundersøkelse om arbeids- og lønnsvilkårene blant teknisk/administrativt personale i akademia.

– Hovedfunnet er at ganske mange ønsker en faglig karriereutvikling, uten at de får anledning til dette, sier Forskerforbundets rådgiver Jon W. Iddeng, som har gjennomført undersøkelsen sammen med Hans-Petter Isaksen ved Universitetet i Bergen.

Ett av funnene fra undersøkelsen er at denne gruppen ikke nødvendigvis søker karriere gjennom å bli ledere. I stedet ønsker de spesialisering som grunnlag for opprykk og lønnsstigning.

Den ferske undersøkelsen viser at en knapp halvdel av de teknisk/administrativt ansatte har hatt karriereutvikling de siste tre årene. 70 prosent har fått individuelt lønnstillegg, 40 prosent har skiftet stilling, 50 prosent har fått mer attraktive arbeidsoppgaver, mens 30 prosent har fått økt lederansvar. Samtidig oppgir bare fire prosent av de teknisk/administrative lederne at de har planer for karriereutvikling for sine ansatte. Andelen vanlig ansatte som oppgir at de vurderer å skifte jobb, er 35 prosent.

– Når de ikke finner muligheter til å utvikle seg gjennom spesialisering, vil mange søke seg bort, selv om de trives i jobben, sier Iddeng.

Kilde: forskerforum.no

Forskerforbundets faktaark

Faktaarkene blir kun publisert elektronisk, som nedlastbare pdf-filer. Se Forskerforbundets nettsider nettsider for en oppdatert liste.

4/2013 Fireårsregelen - statlig sektor
3/2013 Fireårsregelen - privat og kommunal sektor
2/2013 Studiepoeng på marginalen (2012)
1/2013 Guide til lønnsheving i staten (utvidet versjon)

2/2012 Forskerforbundets innovasjonspolitikk
1/2012 Studiepoeng på marginalen (2011)

4/2011 Guide til lønnsheving i staten
3/2011 Medlemskap i Forskerforbundet
3/2011 Membership in the Norwegian Association of Researchers
2/2011 Opphavsrett
1/2011 Særlig uavhengig stilling

Medlemsundersøkelse før Hovedtariffoppgjør 2014

I forkant av Hovedtariffoppgjøret 2014 og til hjelp for kravsutformingen av Forskerforbundets prioriteringer til oppgjøret, ønsker Forskerforbundet å innhente uttalelser fra lokallagene om ulike sider ved Hovedtariffoppgjøret 2014 (frist 13. des.).

 Gjennom en rekke år har Forskerforbundets lønnspolitikk vært tuftet på den såkalte tredelte modellen for fordelingen av den disponible økonomiske rammen ved tariffoppgjørene i staten og Virke. Denne modellen innebærer:

1. at det gis likt prosentvis tillegg til alle på hovedlønnstabellen (A-tabellen) 
2. at det avsettes penger til et sentralt justeringsoppgjør
3. at det settes av en pott til lokale lønnsforhandlinger 

Lokallaget ønsker at du gir oss en tilbakemelding på fem sentrale spørsmål. Siste frist for tilbakemelding er 6 des.

Isaksen: – Jeg er også studentenes statsråd

– Egentlig er det bare én ting jeg er opptatt av når det gjelder høyere utdanning: Kvalitet, forklarte han og la til at det også gjelder bredden i norsk utdanning.

– Det er veldig mange som føler at de ikke blir tatt alvorlig før de kommer opp på masternivå, sa han.

Kunnskapsministeren tok også for seg planene om å innføre studieavgift for studenter fra utenfor EØS-området, noe han medgir at det både er fordeler og ulemper ved.

Tall fra Sverige, som har en slik avgift, kan tyde på at det kommer færre studenter, men en større del av disse er faktisk kvalifisert, understreket Torbjørn Røe Isaksen.

Kilde: DN.no

- Vi skal gjøre mer!

Utdrag fra kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksens tale til styreseminar for representanter fra universiteter og høyskoler 19. november 2013.

Jeg har store ambisjoner for universitets- og høyskolesektoren. Disse oppnår jeg ikke alene. Dere, styrene, er helt avgjørende for at vi når målene våre. Ansvaret for resultatene hos hvert enkelt universitet og høyskole begynner og slutter på toppen. Det er dere i styrene som har ansvaret fra alt fra strategiutvikling til effektiv ressursutnyttelse. Det er store oppgaver som ligger foran oss. Jeg håper dere er klare; til å sette ambisjonene høgt, men også til å sørge for den handlekraften og gjennomføringsevnen som trengs for å oppnå dem!
/../
Det er ikke spesielt kontroversielt å si at kvalitet må være den øverste prioriteten i UH-sektoren. Det betyr likevel ikke at kvalitet er enkelt. Vi trenger fremdeles mer kunnskap om hvordan vi kan definere eller måle den kvaliteten vi er ute etter. For forskning har vi siteringsrapporter, publiseringstall og indikasjoner fra godt internasjonalt samarbeid. Men kraftfull satsing på kvalitet krever at vi vet mer. Derfor har Forskningsrådet nå fått en rapport der Mats Benner fra Universitetet i Lund og Gunnar Öquist fra Universitetet i Umeå kikker oss i kortene. I rapporten, som snart publiseres, setter de søkelys på ambisjonsnivået og arbeidet med kvalitet i den norske universitets- og høyskolesektoren. De trekker fram ressurskonsentrasjon som en av de viktigste forutsetningene for (forskning av) høy kvalitet. Og den utfordringen går til oss alle.
/../
Jeg vet at det er mange høyskoler her med universitetsambisjoner, som og er spent på hva vi mener med en foreløpig frysing av dagens struktur. Jeg kan ikke gi dere detaljene nå. Her må vi først gjøre et grundig arbeid, så kommer vi tilbake til dere. Men jeg vil gjerne understreke: Ikke forstå dette som et ønske om å dempe ambisjonene. Tvert imot!

Opprop for økt forskning

GI DIN STØTTE – HJERNEKRAFTEN FORTJENER BEDRE VILKÅR

Norge er dårligst i Norden når det gjelder investeringer i forskning. Finansieringen av høyere utdanning står ikke i stil til samfunnets behov for kompetent arbeidskraft. Dette må forandres. For det er hjernekraft og innovasjon som skal sikre Norge inntektene og arbeidsplassene.

Derfor må regjeringen og stortinget styrke hjernekraften ved å:

• Øke forskningsinnsatsen slik at den kommer opp på samme nivå som våre naboland
• Styrke utdanningsinstitusjonene slik at kvaliteten opprettholdes og samfunnet får den kompetansen det trenger

Regjeringen stopper høyskoler som vil bli universiteter

Etter kvalitetsreformen i 2003 kunne høyskoler, hvis de oppfylte visse kriterier, bli universiteter. Men etter at Norge på ti år har fått fire nye universiteter, sier den nye regjeringen foreløpig stopp «inntil nye universitetsopprettelser er evaluert», som det heter i regjeringsplattformen.

- Vi synes vi ser at veldig mange høyskoler har prioritert sterkt å få universitetsstatus, snarere enn å lage best mulig studier, og vi er bekymret for om det bidrar til økt kvalitet. Inntil vi har fått svar på den bekymringen, vil vi ikke tillatte nye universiteter, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet Bjørn Haugstad (H).

Kilde: Aftenposten Høgskolen i Bergen har som ambisjon å bli universitet innen 2020. Rektor Ole-Gunnar Søgnen, er kjent med Høyres standpunkt og formuleringen i regjeringsplattformen. - Vi er ikke bekymret for dette. 2020 er såpass langt frem at dette nok vil være avklart i god tid før det, sier han. De vil dermed fortsette arbeidet med å oppfylle de reglene som er satt for å bli universitet, som deriblant er fire doktorgrader. - 1. mai sendte vi inn søknad om vår første doktorgrad, innen lærerutdanning. Nå på fredag søkte vi om vår andre, innen helsefag. Neste år planlegger vi å søke om en doktorgrad innenfor teknologiområdet, og hvilket felt den siste doktorgraden skal omhandle vil vi peke ut i desember, sier Søgnen til Bergens Tidende.